NONA: nettverket for oss som jobber med nettmedier

Drøyt et år etter at bulken av landets mediefolk oppdaget Twitters nytteverdi har Hegnar Online endelig fått øynene opp for det samme – og anbefaler sine lesere å følge Kongehuset og Kronprinsparet. Her finner du et par mer finansspesifikke Twitter-tips.

Onsdag sist uke skrev Finansavisens nettutgave at de tok feil da de avskrev Twitter som en teit trend. – Vi tok veldig feil, for Twitter byr på ufiltrert informasjon slik vi aldri har sett det tidligere, skriver nettstedets journalist, og byr leserne sine på en liten introduksjon til mikrobloggingstjenesten.

Nå skal jeg villig innrømme at jeg kanskje ikke kjenner målgruppen til Hegnar Online godt nok, men av de 12 tvitrerne de anbefaler nordmenn å følge ville jeg, som har jobbet med økonomijournalistikk og er over gjennomsnittet interessert i finans og medieøkonomi, bare fulgt to: Norges Bank og Kokkvold (og sistnenvte ikke på grunn av temaer som finans eller økonomi).

Flesteparten av tvitrerne som nevnes, som Kronprinsparet og Kongehuset, skriver om alt annet enn økonomi, og jeg må kanskje også innrømme at jeg kan styre min begeistring for selvsentrerte, norske kjendisinvestorer.

Jeg er selvsagt helt åpen for at det sikkert er mange tvitrere med hovedfokus på finans og medieøkonomi jeg ikke har oppdaget ennå, tips mottas med takk, men her er et par av de jeg drar nytte av å følge.

Det er nesten bare utenlandske tvitrere på denne listen, det er delvis et resultat at jeg er opptatt av global økonomi og hvordan den legger rammebetingelser for mediebransjen. I dagens globaliserte verden er det vanskelig å forstå mye av det som skjer her hjemme ved bare å fokusere på nasjonal utvikling, og mange av mediebransjens økonomiske utfordringer er de samme verden over. For ordens skyld bør jeg kanskje også si at jeg ofte setter pris på de sporadiske oppdateringene om økonomi/medieøkonomi fra redaktører som Per Valebrokk, Gunnar Stavrum og Torry Pedersen.

Medieøkonomi

Edgecliffe – medieredaktør for Financial Times (FT) Media

Paidcontent – om digital økonomi

Paidcontent UK – samme fokus som sin amerkanske storebror men hovedfokus på Storbritannia og også en del dekning av europeiske og norske medier

Freecloud - aka Alan Patrick.  Skriver om mange temaer rundt nettmedier, men ofte god på digital økonomi og disruptiv innovasjon

Fred Wilson aka A VC – teknologi-investor, mye bra om mediefremtiden, teknologifremtiden og forretningsmodeller for teknologi og medier

FT Media – Jeg synes ofte Financial Times Media fokusere for lite på europeiske medier og står for nær investormiljøet, men er allikevl et «must read» for de som er interessert i medieøkonomi. Av og til glimter de til, spesielt @edgecliffe og når de skriver om teknologi.

Umair Haque – direktør for Havas Media Lab, blogger for Harvard Business Review. En av de bloggerne bloggerne med fokus på medieøkonomi som virkelig gir meg noe å tygge på.

Peter Kirwan - Ok, han burde brukt Twitter oftere, men hans Media Money blogg for Press Gazette er veldig, veldig god – selv om jeg ikke alltid er enig er det alltid bra tankeføde.

Jon Lund – til tider spennende økonomiperspektiver fra danske nettmedier

Frédéric Filloux – trenger vel ingen introduksjon?

Finans/økonomi

Are Slettan – NA24s kommentator er også god om medieøkonomi

Finans til folket – Finansblogging fra blant annet Iskew

Bjørn A. Jørgensen – for a contrarian view

Felixsalmon – finansblogger for Reuters

Ezra Klein –  om amerikansk økonomi, finansblogger for Washington Post

Bizjourno - litt forskjellig om finans, økonomi og medieøkonomi, men god på asiatisk økonomi og Dubai.

FT Alphaville – britisk og global økonomi, løpende nyhetsoppdateringer innen finans/økonomi

Azeem Azhar – grunnlegger av bla. Viewsflow (se nedenfor). Skriver om finans og teknologi, har jobbet for FT, Guardian og The Economist

Investoralist – aka Dana Chen, Viesflows eminente kurator

Viewsflow- Viewsflow er en nyhetsaggregeringstjeneste innen finans som krever registrering, men jeg finner mange gode saker her og de har flere strålende bidragsytere som også kan være verdt å følge individuelt på Twitter.


De fleste av oss har vel kanskje nyttårsforsettene vel på plass allerede, men her er er et par innspill som kan være verdt å sette av tid til i 2010.

Britiske Adam Westbrook foreslår «10 nyttårsforsetter som vil gjøre deg til en bedre multimedia journalist», ting som kan være nyttig både for utviklere og journalister – kanskje ikke minst for de av oss som er selvstendig næringsdrivende? Interessant nok trekker amerikanske Robert Niles frem helt andre momenter når han skriver om «En nettjournalists 10 forsetter for 2010″. Nå tviler jeg litt på hvor relevant det han sier om at mediene er så mye mer sentrert rundt individuelle journalister egentlig er i Norge – utviklingen er kommet lengre i  USA på dette punktet, de har mange flere journalister som skriver nyhetsbeiteblogger og også en helt annen arbeidskultur.

Men for bloggere kan dette punktet være verdt å ta innover seg, litt avhengig av hvilke ambisjoner man har. En britiske bekjent av meg har ofte tatt lange sommer- og juleferier fra bloggen, noe som alltid gir seg store utslag i bloggtrafikken – det tar ofte også tid å bygge opp igjen trafikken når han kommer tilbake fra ferie. På den andre siden er han alltid veldig flink til å informere leserne sine når han tar ferie og har veldig mange som abonnerer på bloggen hans via RSS, det demper trafikksvingningene noe.

John Thompson, som eier Journalism.co.uk (for ordens skyld: det er en av mine kunder), har også skrevet en nyttig liste i «10 ting alle journalister bør kunne i 2010«. Apropos behovet for å finne effektive måter å sile informasjonsstrømmen har han også skrevet en veldig nyttig post om Yahoo Pipes i «How to create a pre-filtered mash-up of RSS-feeds» – og Pipes er absolutt noe jeg skal sette meg bedre inn i 2010, etter å ha planlagt det i hele 2009. Jeg tror til og med jeg skal gjøre det til et nyttårsforsett :-)

Gikk du glipp av noen av møtene våre i året som gikk? Her finner du møteoversikt og referater – faktisk helt tilbake til den spede starten våren 2008.

I 2009 fikk vi blant annet høre om HelpMeInvestigate.com, et pioneerprosjekt innen leserdrevet gravejournalistikk, før det ble lansert. Etter mye frustrasjon over de evindelige debattene om hvorvidt nettaviser i  det hele tatt burde ha kommentarfelt og mulighet for nettdebatt tok vi debatten om hvordan heve kvaliteten på nettdebatten. Aftenposten stilte med lokaler.

Senhøstes, i et år hvor debatten om journalister og sosiale medier, primært Twitter, gikk høyt og lavt, tok vi debatten om hvorvidt vi trenger regler for journalisters bruk av sosiale medier. VG stilte med lokaler. Den debatten viste seg å være så aktuell, også internasjonalt, at da jeg skrev om den for Journalism.co.uk ble saken retvitret og re-blogget av mediefolk i fjern og nær, deriblant av leserredaktøren i New York Times.   Vi hadde også spennende debatter om innovasjon i nedgangstider og politikernes bruk av sosiale medier i stortingsvalget, og fikk besøk av innledere fra Norge, England og USA (sjekk møtekalenderen vår for en fullstendig oversikt).

Så er det store spørsmålet: Hva med 2010? Vi har et og annet spennende navn på agendaen allerede, resultatene av en tidlig brainstormingsrunde finner du her, men tar gjerne i mot noen siste innspill på hvilke temaer vi bør ta opp og hvem vi bør invitere (med forbehold om at vi har et begrenset budsjett). Vi gjør også gjerne noe sammen med et mediehus, andre organisasjoner eller lignende der det er naturlig: kommentarfeltet er åpnet, evnt når du oss også på netthoder alfakrøll gmail punktum com

Her om dagen snublet jeg over Espen Andersens nye hjem på nettet (anbefales alle som er opptatt av datastøttet journalistikk) og la sporenstreks til siden på bloggerullen vår.

Det minte meg på at det kanskje er på tide å spørre hvilke norske, evnt skandinaviske, blogger om medier, sosiale medier og kommunikasjon som burde vært i bloggerullen vår men ikke er det.

Jeg er veldig klar over at den sikkert har STORE mangler, inkludert blogger som helt åpenbart burde vært med og jeg kanskje til og med abonnerer på i nyhetsleseren min. Eventuelle mangler er utelukkende et resultat av at det har vært et travelt år. Om 2009 var året norske journalister for alvor oppdaget Twitter, dukket det opp mange nye norske blogger om journalistikk og sosiale medier i 2008 – kanskje også en og annen jeg ikke har fått med meg.

Men romjula er jo perfekt til å korrigere slike ting.  Selv om jeg for min del sitter litt begravet i et par skriveprosjekter jeg måtte utsette da jeg ble syk uka før jul er jeg kjempetakknemlig for forslag til blogger om nevnte tema som burde legges til bloggerullen – og lover å legge de til innimellom skriveøktene.

Yippii! Jeg skal til  London på nettkonferanse, lyst til å bli med?

For de som kunne tenke seg både en svipptur til London på nyåret midt i januarsalget og å møte noen av Englands fremste nettmediefolk, anbefaler jeg Journalism.co.uk’s Newsrewired den 14. januar.

For meg, som har en fot både i den engelske og den norske medieverdnen og har et nært forhold til London etter å ha bodd der i mange år, var det en uimotståelig kombinasjon – så jeg har selvsagt kjøpt billett nå, før den engelske momsen går opp fra 15  til 17,5 prosent ved nyttår (totalpris før nyttår: £92).

Siden jeg tar meg selv i å skrive nært opp til reklamespråk her, så bør jeg kanskje si med en gang at jeg har mange nære bånd både til Journalism.co.uk og til England: like før vi etablerte NONA i 2008 arangerte jeg et seminar i Oslo om Hvordan bruke det sosiale nettet hvor de sponset en av foredragsholderene, jeg skriver av og til for de, og i et tildligere liv var jeg presseansvalig for VistBritain i Norge.

Når det er sagt, er jeg imponert over den lineupen Journalism.co.uk har satt sammen for Newsrewired, som også markerer nettstedets 10 års jubileum, og gleder meg til faglig påfyll og å treffe nye og gamle venner.

Det siste nettseminaret jeg var på i London var Twitter-seminaret Media140 som jeg skrev referat fra her, og jeg kommer nok til å skrive noe fra seminaret i Januar også – men er litt usikker på hva. Newsrewired er i samarbeid med blant annet BBC Journalism college, som kommer til å filme det, og jeg er sikker på at det blir en god del livedekning derfra, så jeg må se an litt hva som er interessant å skrive med bakgrunn i det (Coveritlive er en mulighet hvis ingen andre kjører det, men i så tilfelle kommer jeg nok ikke til å simultanoversette).

Nå vet jeg ikke helt hvor fet lommeboka mi kommer til å være i januar, så kanskje blir det budsjetttur hvor jeg kræsjer hos venner og spiser på Weatherspoons, hvis lommeboka ikke er fullt så tynn er laterooms.com, lastminute.com og restplass.no favoritter for å finne grei og rimlig overnatting.

Hvis noen andre kan tenke seg over fra Norge, så er også  Mac-hotellet et godt tips for innbarka Mac-entusiaster, selv om Bermondsey ikke akkurat er rett rundt hjørnet fra City University (mellom Isllington og Clerkenwell) hvor seminaret holdes (og når jeg først skal oppgi bindinger så er det kanskje greit å si at jeg også er tidligere City-student og, for den saks skyld, også håpløst anglofil).

Svergies Radio (SR) er siste medieorgansisasjon i rekken som introduserer strenge regler for journalisters bruk av sosiale medier.

Det virker som Dagbladets Jan Omdahl traff midt i blinken når han sa at hjemmealenefesten for journalister og sosiale medier er over på sist NONA-debatt. Siden den gang har nye retningslinjer for bruk av sosiale medier på så forskjellige kanter av verden som i LA Times og Sveriges Radio skapt debatt, og da jeg gjesteblogget om Twitter Mishaps og Nettiquette for journalists på Journalism.co.uk ble saken retvitret av mediefolk både i USA og Europa.

Du kan lese mer om LA Times’ nye policy her, og du finner en interessant debatt om den i kommentarfeltet på Shannon Pauls boggpost om den. Men amerikanske medier har en så annerledes kultur enn norske, med mye strengere holdninger til omgang med kilder, at jeg synes det er mer interessant å se på de nye retningslinjene til Sveriges Radio.

Den gjelder visstnok bare medarbeiderenes private aktiviteter i sosiale medier, men Sofia Mirjamsdotter er så lite imponert over den at hun, på den veldig lesverdige mediebloggen Same Same But Different,  sier den like godt kunne vært skrevet i 1999. Her er et lite utdrag, les mer i bloggposten hennes:

Riktlinjer för SR-medarbetares publicering på webben: Att publicera
sig på webben oavsett om det handlar om bloggar, på Facebook eller andra
sociala nätverk innebär inget annat än att publicera sig offentligt i
tidningsartiklar, genom föredrag, debatter eller liknande. I förhållande
till Sveriges Radio måste medarbetarna iaktta de regler som gäller i
dessa sammanhang.

Hennes bloggekollega Jerry Silfwer oppsummerer reaksjonene i etterkant slik:

Sveriges Radio hamnade i blåsväder när Sofia Mirjamsdotter publicerade deras policy för sociala medier. Några som kommenterar är PR-konsulterna Brit Stakston och Anders Lundin som är mycket kritiska. Joakim Jardenberg och jag går lite mot strömmen, men i det stora hela är vi nog alla överens om att SR inte träffade rätt i tonalitet och innehåll.

Onsdag denne uken inviterte vi til debattmøte i VG-auditoriet og spurte: Trenger vi regler for journalisters bruk av sosiale medier? Her følger video og notater fra debatten for de som ikke fikk den med dere (se også lenker til bloggposter om debatten i forrige post)

Bakgrunn: Aftenposten er i ferd med å utarbeide regler for journalisters bruk av sosiale medier og det ryktes at både Dagbladet og NRK tenker i samme baner. Internasjonalt varierer innfallsvinklene fra Bloomberg som forbyr journalistene sine å skrive personlige blogger, og Washington Post som vil mikrostyre sine journalisters bruk av sosiale medier, til fullstendig laissez-faire i andre mediehus.

Jeg håper at vi får på plass en mer permanent løsning for å filme møtene våre til neste år, i mellomtiden var en av de som ofte er på møtene våre så snill å stille opp og filme dette på sparket. Det er litt dårlig lyd på deler av opptaket, spesielt på spørsmål fra salen, så jeg har også skrevet inn mine notater under videosekvensene (det er fire av disse, du finner alle videosekvensene her).

Notater (Merk: disse er bare lettere redigert for klarhet og sammenheng og mest å regne som et transkript av det jeg bet meg merke i):

- I Aftenposten er vi grunnleggende positive til at journalistene deltar i sosiale medier, men dette må skje med faglig integritet, sa John Sandvand, digital strateg i Aftenposten. Han har oppsummert innlegget sitt på engelsk her.

- Akkurat nå er dette med å bruke sosiale medier i NRK, litt en frisone og det er overlatt til de forskjellige redaksjonene å bestemme hvordan de vil bruke dem… Det er veldig typisk at de som ikke bruker sosiale medier eller er nybegynner er veldig problematiserende og vil ha regler, mens de som har brukt dette mye gjerne er i den andre enden av skalaen, sa NRK rådgiver og NONA-styremedlem Nina Nordbø. Du finner bloggen hennes her

- Hjemmealenefesten er over

- Det er kanskje mediebransjens minste problem at vi mangler regler for sosiale medier. Samtidig er et av våre største problemer er at vi er en del av en tradisjon for enveiskommunikasjon som gjør at vi er dårlig rustet til å ta denne arenaen i bruk, sa sjefsredaktør i VG Nett og NONA-styremedlem Espen Egil Hansen.

Han mente det var viktig at vi lærer oss å ta i bruk denne arenaen, og gjør feilene våre nå mens det ennå er lov. Hansen presiserte også at når det gjelder etikk har VG Nett strenge regler for hva de kan gjøre og ikke, og han kunne ikke skjønne at de trenger flere regler enn disse.

Jan Omdahl, teknologi- og internettkommentator i Dagbladet, ga uttrykk for at han syntes Dagbladets journalister var veldig tidlig ute og prøvd seg frem på sosiale medier.

- Men nå kommer medielederne og skal ha regler. Det er som om hjemme alene festen er over: nå kommer foreldrene og nå skal det bli regler, sa han.

Fra enveis- til flerveiskommunikasjon ikke uproblematisk

Omdahl mente allikevel at det er riktig å se at det er en del problemstilinger som er litt nye med sosiale medier.

- Selv om jeg som bruker synes at vi bare kan fortsette som vi gjør ser jeg jo at vi kan tjene på en bevisstgjøring her. Skal jeg svare når jeg får Twitter-hendvendelser om at vi har brukt fem forskjelllige vinklinger på den sex-podcasten til NRK? Skal jeg gå tjenesteveien eller skal jeg svare på det der og da? Er det riktig at jeg skal mene noe om den famøse Kongoforsiden vår på Twitter eller ikke?

Hanne Kirkenes, vaktsjef og journalist i ABC Nyheter sa det ikke er redaktørene som har kommet og skulle lage regler, men journalistene som har etterspurt det.

- Jeg erfarer at journalistene våre er veldig delt: de som tar dette veldig naturlig og de som synes at journalister ikke skal være på sosiale medier i det hele tatt. Men vi har valgt å prøve oss frem, vi har hatt og har debatter om dette internt og har et par retningslinjer [for bruk av sosiale medier].

Reduserer Twitter meningsmangfoldet?

Henrik Steen trakk frem Bjørgulv Braanens kommentar i Klassekampen nylig, som Steen for øvrig har skrevet en god bloggpost om (riktignok på Facebook). Nå fikk ikke jeg helt med meg ordlyden i hva Steen sa, men han trakk frem noe av det sammen som han sa på Facebook, sånn ca:

”Braanen uttrykker skepsis til at den daglige «samtalen» mellom forskjellige mediefolk på sosiale nettverk kan bidra til en kollegialisering av kommentatorsjiktet i mediene og en konform «feltplassering» hos den enkelte politiske… Nå lever Braanen i en verden (eller nasjon?) der det fremdeles gjelder publisering kun én gang i døgnet. Men sosiale medier har kommet for å bli, i hvert fall på noenlunde samme måte som i sin tid telegrafen, telefon, teleks, telegraf, radio og fjernsyn.”

Det ble kommentert en del rundt dette, og VG-sjef Hansen sa at det er klart en tendens til at man på Twitter om helst følger folk med samme faglige bakgrunn – men det er jo slik journalister alltid har vært, før hadde vi Tostrup hvor vi møttes for å snakke sammen.

E24s kommentator Elin Ørjasæter sa seg enig med Hansen i at meningsutveksling og dannelse på Twitter er utrolig morsomt, men presiserte at til forskjell fra f. eks Tostrup skjer dette i full åpenhet og er en fullstendig åpen prosess. Hun mente man kunne velge å være bevisst på hvem man valgte å snakke med på Twitter.

- De jeg har brukt mest tid på Twitter er nok uføretrygdede personer, sa hun og la til at det er veldig givende og viktig og å være bevisst på dette.

Løse kanoner på dekk

- Jeg mener vi er journalister hele døgnet. Når det gjelder reglene vi har i VG går de på hvordan du blir oppfattet, ikke nødvendigvis på hva du gjør, og så er det jo mye enklere for Elin som tross alt er en kommentator og ikke nyhetsjournalist, sa Hansen.

Fra salen: – Som NRK-journalist kan jeg ikke være medlem av Bellona og skrive om miljøer, det går på min troverdighet og jeg er journalist hele døgnet.

Jan Omdahl sa han ikke trodde det var noen mediestrategiske grunner til at man får disse reglene. Det er heller fordi i slike organisasjoner liker man ikke løse kanoner på dekk, noe som ofte assosieres med sosiale medier.

- Det er mange som er redde, som kommer som fagpersoner til et miljø hvor det er amatørene som er eksperter. Det handler om kontroll; de føler seg uvel i et slikt miljø, sa Nordbø.

Ny journalistrolle

Hansen mente det vokser frem en ny journalistrolle.

– Vi har hatt er klart skille mellom rapporterende og kommenterende. Nå kommer bloggerne i midten, og det er nytt innenfor norsk tradisjon. Jan Omdahl kunne f. eks gå ut i dag og være journalist som skrev om teknologi og ha et klart ståsted til datalagringsdirektivet og fortsatt ha troverdighet som journalist. Jeg tror at journalistene mer og mer blir merkevarer og det er noen som blir mer kjent enn andre, sa han.

Sandvand sa også han trodde vi kommer til å se mer og mer at enkeltjournalister bygger seg opp en merkevare og et stort nettverk av lesere: sosial kapital rett og slett.

Ida Aalen påpekte at bloggere lett kommer i konflikt med journalistenes objektivitetsideal. Som eksempel brukte hun hvordan både hun og Even Sandvold ble trukket inn som vikarer i VG Nett i sommer og som blogger hadde f. eks Sandvold veldig klare synspunkter på fildeling og musikkbransjen men skrev allikevel om teknologi.

- Jeg ansatte Ida og Even fordi de er flinke og fordi jeg ønsker å utfordre redaksjonen min. Jeg tror at hvis du skal mene noe som journalist så skal det være åpent og tydeliggjort for leserne. Jeg tror vi kan gå mye lengre i å være personlig på profilene til VG-journalister, og vi vil få flere faktorer fra sosiale medier etter hvert, sa Hansen.

Lest i det siste

Add to Technorati Favorites
november 2014
M T O T F L S
« feb    
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930
Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.