Posts Tagged ‘Valg09’
Oppsummert: NONAs årsmøteseminar 2009
Posted on: 21.09.09
- In: Seminar
- 2 kommentarer
Fredag avholdt vi som kjent både et heldagsseminar og vårt første årsmøte på Litteraturhuset i Oslo. Her følger en kjapp oppsummering.
Først må jeg si at det var veldig uvant, som følge av at jeg var møteleder, å knapt være på nett i det hele tatt under et slikt seminar. Men når det er sagt var det veldig flott å lese mange gode referater så snart jeg fikk et øyeblikkk til å lese det som ble skrevet underveis og like i etterkant.
For det første, Ida Aalens glimrende referater:
* Kevin Anderson om nettjournalistikk på NONA09
* Hvordan være innovativ i nedgangstider. Paneldebatt på NONA09
* Hvordan kom partiene ut av valgkampen på nett? Referat fra
NONA09
Ingeborg Volan liveblogget paneldebatten om valgkampen på nett med CIL (her ligger også tweets med hashtagg #NONA09). Se forrige bloggpost for Arne Krumsviks presentasjon om Nettavisundersøkelsen. Journalisten intervjuet ham også om temaet her. Anders Brennas bilder fra dagen er her. Jo Christian Oterhals og Pål Nedregotten har også blogget mer utdypende om innovasjonsdebatten de deltok i. For min egen del tror jeg også det kan være greit å både presisere og utdype et og annet, men kommer tilbake til det på min personlige blogg litt senere.
Dagen ble avsluttet med årsmøte hvor det ble valgt vedtekter og nytt styre. Det nye styret er som følger:
Leder: Kristine Löwe
Nestleder: Jan Thoresen (Klikk.no)
Styremedlemmer:
Arne H. Krumsvik (UiO), Espen Egil Hansen (VG Nett), Ida Aalen (NTNU)
Vararepresentanter:
Nina Nordbø (NRK), René Svendsen (VG Nett)
Neste års valgkomitee (se mer om valgperiode i vedtektene våre):
Leder: Helge Øgrim (Journalisten). Medlemmer: Heidi Nordby Lunde (ABC Nyheter), Ingeborg Volan (Sermo Consulting). Vara: Anders Brenna (Teknisk Ukeblad)
Ivrig debatt på NONA09, her fra panelet om sosiale medier og årets stortingsvalg. Foto: Anders Brenna, publisert her under den liberale NONA-lisensen
Hurra for Dagbladets valgblogger!
Posted on: 25.07.09
Så til en gladnyhet: Dagbladets valgblogger er en genistrek!
Jeg vet ikke helt om jeg bør beklage min voldsomme entusiasme, men det er veldig gøy å se tradisjonelle medier ta sosiale medier i bruk på en måte jeg umidddelbart tenker at “oi, det var smart, så kult!”.
For ordens skyld bør jeg kanskje si at jeg er over gjennomsnittet opptatt av redaksjonell utvikling; har skrevet om skjæringspunktet mellom tradisjonelle og sosiale medier både som journalist og blogger i flere år og er ikke fast Dagbladet-leser. Men jeg ble hoppende glad da jeg så at Dabgladet.no har hentet inn tre gamle bloggtravere, som forøvrig er blant mine norske favorittbloggere, til å skrive valgblogger fra forskjellige politiske ståsted.
Mihoe skriver en rødblogg, Bjørn Stærk en blåbloggen og Hjorthen en tvilebloggen – hvis ikke dette er et drømmelag vet ikke jeg. Alle skriver veldig godt, har stor autoritet i den norske bloggesfæren og som gode bloggere hopper de naturligvis inn i kommentarfeltet og fortsetter diskusjonen der. Jeg ville lest de utelukkende fordi de skriver så godt, men siden jeg ikke helt har bestemt meg for hva jeg skal stemme ennå skal jeg lese de litt med det i tankene også.
Et ankepunkt her er selvsagt at majoriteten av Dagbladets lesere ikke opplever den umiddelbare gjenkjenningseffekten jeg gjør når jeg leser disse tre navnene. Men jeg vet av erfaring fra Journalisten.no at saker om eller med bloggere gjerne trekker til seg andre bloggere som er med å heve kvaliteten på debatten i kommentarfeltet selv i nettaviser, og det, kombinert med at disse tre skriver så godt, tror jeg kan være med å gjøre dette til en suksess.
Jeg har vært veldig spent på hvorvidt og hvordan norske nettmedier kommer til å bruke sosiale medier i valgkampdekningen. Personlig synes jeg blogger er et fantastisk redskap for å gå tettere på et saksområde.
Aftenposten har valgprat.no og jeg må innrømme at jeg ikke har utforsket den tjenesten godt nok til nå, men jeg er usikker på om den ikke blir litt for uoversiktelig – tjenester hvor såkalt brukergenerert innhold bare blir sluset inn i nettaviser som gratis innhold blir gjerne det (jeg håper for all del Dagbladet vet å betale valgbloggerne sine).
Det er forsåvidt interessant å se at jeg bare kjenner fire av de 30 mest populære bloggene her godt, jeg trodde jeg hadde ganske grei oversikt men den norske bloggesfæren vokste voldsomt i den senere tid – noe jeg selvsagt er glad for. Allikevel er jeg litt usikker på om dette ikke blir litt for mye å forholde seg til for velgere flest. Jeg vil tro at tjenesten kan være mer nyttig for velgere med sterk partitilhørighet, som leter etter gode blogger fra samme politiske ståsted, enn for folk som mangler den tilhørigheten og ikke helt har bestemt seg for hva de skal stemme ennå.
Jeg tror også at det kan vise seg å være smartere å trekke inn bloggere som ikke selv er politikere, som Dagbladet har gjort, enn å få toppolitikere til å blogge (noe det ofte bare blir kjedelige kronikker om egen fortreffelighet av, skjønt det har også begynt å dukke opp enkelte politikere som skriver gode private blogger – og hurra for det).
Hva tror du?
Igjen, utover den nevnte satsningen til Dagbladet.no har jeg ikke utforsket andre tilsvarende satsninger nok til å trekke for bombastiske konklusjoner så langt.
Les også:
- Vampus om Umusikalsk Kvitring
- Nikki Schei om Twitter blant politikere – kirkegården for relasjoner
- In: blogger | Seminar
- 1 Kommentar
I ”gamle dager” het det seg at å starte et politisk parti var den ”enkle” måten å tiltrekke seg medias oppmerksomhet. I dag holder det visstnok med en Twitter-profil.
Nei, jeg tenker ikke på DNs lørdagsoppslag om Pressekvitter, forbilledlig plukket fra hverandre av Martin Grüner Larsen. Det er snarere IJs seminar om hvorvidt årets valgkamp kan vinnes med sosiale medier jeg har i tankene.
Massemedienes ”sosiale-medier-yndling”?
- Jeg og mange kolleger bruker Twitter bevisst til å nå journalister, som en måte å selge sakene våre på, sa Arbeiderpartiets Hadia Tajik under foredraget sitt i VG Auditoriet fredag – og det slo meg at her ligger kanskje forklaringen på hvorfor jeg følger så få norske politikere på Twitter.
Hun presisert at det ”få vanlige folk” på Twitter, men nok av journalister, politikere og bloggere der – og at hun alltid var seg bevisst medias potensielle søkelys:
Når det gjaldt de mye omtalte YouTube videoene sine, var Tajik også her mest opptatt av effekten de hadde i tradisjonelle medier:
- Hvis man ser på det i et tradisjonelle medier perspektiv så har jo disse videone åpnet dørene til massemedier som Aftenposten, hos Grosvold, til TV-debatter osv. for en ung og relativt ukjent kvinnelig politiker, sa Tajik.
I rettferdighetens navn trakk hun også frem hvordan mikrobloggingstjenesten ga velgere muligheten til å stille henne til veggs når hun liret av seg vage politiske floskler.
Endrer journalister og politikere
Etter å ha hørt Tajik kunne en kjapp konklusjon på hvordan sosiale medier påvirker journalistikken være at de gir mediene et godt tilfang av lettvinte saker på nyhetsfattige dager.
I tilfellet Twitter forteller engelske journalistvenner meg at det også er bra for nettrafikken – at Twitter rett og slett en trafikkdriver på linje med sex, pupper og porno – så hadde den nå bare vært på nett, kunne DNs sak om Pressekvitter kanskje blitt en real klikkvinner.
Geir Arne Bore, sjefsredaktør i Drammens Tidende, hadde et litt annet perspektiv på det hele. Han startet foredraget sitt med kategorisk å avise både at årets stortingsvalg vinnes i sosiale medier og at sosiale medier utgjør en ukontrollerbar trussel for medier og andre.
Han kom med fem påstander om hvordan sosiale medier preger politikk og media:
1) Sosiale medier gjør det lettere å nå målene våre. Det er viktig for DT og bør være det for politikerne også. Folk skal vite hvem vi er og vi skal gjøre oss tilgjengelige.
2) Sosiale medier forsterker symbiosen mellom politikere og medier: alle kan publisere, men ikke alle har slagkraft.
3) Sosiale medier er viktig tilskudd til de andre kanalene.
4) Kilde til dialog og kildepleie, til informasjon inn og til distribusjon ut
5) Dialogen i sosiale medier vil forandre politikere og journalister: de senker terskelen, gjør at vi kommer nærmere leserne og gir samtale
- Ubegripelig at ikke flere politikere blogger
Heller ikke vår bloggende kunnskapsminister trodde sosiale medier ville avgjøre årets valg.
- God politikk og gode politikere må ligge i bunn. Det er politikken som skal vinne valget. Organisering har alltid spilt en viktig rolle i en vellykket valgkampstrategi, kanal er underordnet, sa han i en god presentasjon med amerikanske overtoner:
- Jeg tror sosiale medier har potensiale til å virke demokratiserende, sa Solhjell, og la til at han syntes det var helt ubegriperlig hvorfor ikke flere norske politikere blogger.
- Det gir deg muligheten til å skrive om hva du er opptatt av, når du vil og på den måten du vil. Blogging er en veldig fin måte for meg å utvide det jeg snakker om. Jeg har mye autoritet på utdanning, men på bloggen kan jeg skrive om andre ting jeg er interessert i også, sa Solhjell, som helt klart er den norske stortingspolitikeren jeg synes bruker sosiale medier mest effektivt.
Jeg skal villig innrømme at jeg ikke følger norske politikerblogger veldig nøye, men Solhjell er en av to-tre toppolitikere jeg synes det er interessant å følge på nett – til tross for at det aldri ville falt meg inn å stemme SV. De andre to er Labours Tom Watson og Moderatarnas Carl Bildt.
Men skal vi tro Solhjells tese om mediefremtiden, bør vi kanskje forberede oss på en ny generasjon politikere som skjønner å bruke sosiale medier for hva de er verdt. Jeg er helt enig i at sosiale medier på sikt vil forme måten vi kommuniserer på, som jeg har blogget om her, men venter i spenning på at flere politikere omsider knekker nettkoden….
Var dette nyttig? Jeg ville tvitret mer selv underveis hvis det ikke hadde vært for datatrøbbel. Jeg fant ikke andre referater fra seminaret i farta (men slitt med både PC og mobil sist uke så ikke vært mye på nett) og tenkte dermed det var greit å skrive opp mine egne notater og inntrykk her. Jeg har oppsummert det jeg bet meg merke i fra Jodi Williams’ foredrag på engelsk her.
Siste kommentarer