NONA: nettverket for oss som jobber med nettmedier

Hvordan Bør Staten Bruke Sosiale Medier?

Posted on: 14.06.09

Feig, lite ambisiøs og selvsentrert var noen av ordene som ble brukt om forslaget til en ny statlig kommunikasjonspolitikk på en offentlig høringskonferanse denne uken.

NONA på Høringskonferanse: – Hvordan skal statlig virksomhet forholde seg til nye, sosiale medier? Dette er viktig i forhold til å utvikle nye retningslinjer for kommunikasjonspolitikk, sa statssekretær Wenche Lyngholm i Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) da hun åpnet seminaret om ny statlig kommunikasjonspolitikk på Litteraturhuset torsdag.

Under seminaret ble høringsforslaget berømmet for å gå i riktig retning ved å vektlegge åpenhet, medvirkning og behovet for å nå alle, men også behørig kritisert for å være for generelt, for lite presist og alt for lite ambisiøst. Et ankepunkt for mange, enten de var tilstede i salen eller deltok via NONAs Coveritlive dekning, var at dette burde være en offentlig og ikke bare en statlig kommunikasjonspolitikk.

Må ta brukerne mer alvorlig
– Hvis vi tar alle enkeltmenneskene som er brukerne våre på alvor så kan vi ikke bare ha en statlig kommunikasjonspolitikk, vi må ha en offentlig kommunikasjonspolitikk, sa Astrid H. Mjærum , leder for Fagråd for offentlig informasjon i Kommunikasjonsforeningen. Hun fikk støtte blant annet av Pål Hivand som tvitret at statens kommunikasjonspolitikk burde hete offentlig kommunikasjonspolitikk – og brukeren, ikke staten, stå i fokus.

Verken FAD eller medarrangør Difi (Direktoratet for Forvaltning og IKT) valgte å svare på spørsmål fra podiet under seminaret, men Lyngholm forklarte at departementet skulle være tilsted med store ører, lytte og ta til seg det som skjedde der. – Vi er her for å høre og skal vurdere høringsutkastet i lys av det som kommer fram på konferansen, forklarte hun.

Krasse innspill
I tråd med dette tenkte jeg derfor det kunne være nyttig å oppsummere noe av kritikken i bloggform her (CIL-dekningen fra konferansen finner du her).

Mjærum mente forslaget til ny kommunikasjonspolitikk var både litt feigt og litt for lite ambisiøst.

– Jeg synes det bærer preg av at man ønsker likevekt, man ønsker dialog, men man tar allikevel utgangspunkt i seg selv. Hvis vi tenker at brukerne skal bli fornøyd første gang de er i kontakt med oss, da oppnår vi mye. Utkastet bærer litt for mye preg av at det er skrevet av departmentet, ikke nødvendigvis de som jobber med brukerne, sa Mjærum.

De ansatte også viktige
Martin Apenes, kommunikasjonsdirektør i NAV, påpekte at hvis man tenker at kommunikasjon er sentralt vil man automatisk fokusere mer på intern kommunikasjon enn hva man gjorde i forslaget som forelå.

– Medarbeidere er en veldig viktig målgruppe jeg syntes dette dokumentet burde mene mer om, sa han. Han mente Redaktørplakaten lå mye til grunn fro den kommunikasjonspolitikken vi har i dag, noe som gjorde den veldig tid- og ressurskrevende.

– Den nye statlige kommunikasjonspolitikken kan bli en mye bedre kommunikasjonspolitikk, men den trenger litt flere presiseringer og konkretiseringer, mente han.

På spørsmål om hvor mange av de tilstede hadde forholdt seg daglig til den politikken som allerede foreligger rakk ca. en tiendedel opp hånda. Mjærum presiserte at den allikevel vil legge grunnlaget for de kommunikasjonsstrategiene de enkelte statlige organisasjonene selv utformer og derfor var sentral.

Propaganda
Osmund Kaldheim, direktør i Integrerings- og Mangfold direktoratet, sa han hadde valgt raljering som form for foredraget sitt fordi han mente det var i tråd med formen på høringsutkastet. Han konkluderte presentasjonen sin med å si at han hadde drevet raljering som appellerte til publikum og vakte deres oppmerksomhet, men kommet med veldig lite konkret, og forslo at en slik innholdsfattig form bare var en politikk for propaganda.

Fra salen stilte Kristine Holm fra Norsk Presseforbund spørsmålstegn ved hvorfor høringsutkastet ikke klarte å forankre sikkerhetsperspektivet, offentlighetsloven eller andre direktiver staten egentlig er forpliktet til å forholde seg til.

Likhet for loven
– Det bør ikke være en konflikt mellom ansattes ytringsfrihet og lojalitet som det antydes i utkastet, og avtaler med medier om eksklusivitet bør heller ikke forekomme: det bør fremgå av den statlige kommunikasjonspolitikken at alle skal ha lik tilgang til offentlige dokumenter når de foreligge, presisterte hun.

Med andre ord: nok av innspill for FAD og Difi å ta av. Høringsfristen for ny statlig kommunikasjonspolitikk går ut 1. Juli.

Les også:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Lest i det siste

Add to Technorati Favorites
juni 2009
M T W T F S S
« May   Jul »
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
2930  
%d bloggers like this: