Er Twitter rett og slett et mye mer effektivt markedsføringsverkøy enn Facebook, eller er det bare slik i visse sammenhenger?
Flere nylige eksempler har fått meg til å stoppe opp i beundring over hvor fort og effektivt ting spres på Twitter, for ikke å snakke om hvordan mikrobloggingstjenesten også virker svært effektiv når det gjelder å mobilisere folk til faktisk å gjøre noe i det virkelige livet.
Men først to presiseringer: 1) «Markedsføring» på nett fungerer selvsagt bare på nettets premisser, uansett hvilket sosialt medie vi snakker om 2) Twitter og Facebook har selvsagt veldig forskjellig demografisk sammensetning og per i dag når sistnevnte veldig mye bredere enn førstnevnte.
Twitters evne til å mobilisere
Når det er sagt, her er et par eksempler:
Da jeg var på Twitterseminar i London sist måned snakket Suw Charman-Anderson om erfaringene med å bruke sosiale medier til Ada Lovelace-kampanjen. Kort fortalt satte hun seg som mål i januar å få 1000 personer om å blogge om en kvinne i teknologibransjen de beundret 24. mars i år (selv blogget jeg bla. om Dorte Toft).
Hun trodde hun ville slite med å nå det målet, men endte med nesten å doble det – primært takket være Twitter. Det var her ideen om Ada Lovelace Day spredde seg, i all hovedsak gjennom om at folk retvitret det hun skrev på @findingada (det var også slik jeg hørte om konseptet). Charman-Anderson fortalte at hun også ble nødt til å sette opp en Facebook-konto i forbindelse med prosjektet, men hun ble slått av hvor «innadvendt» det populære sosiale nettverket var i sammeligning med Twitter: mange ble medlemmer av Facebooksiden for prosjektet men det virket som om få gjorde noe aktivt utover det.
På en måte ble dette inntrykket også underbygget av mannen hennes, Kevin Anderson, som jeg også intervjuet etter seminaret for Journalisten. Som han forteller i intervjuet ble Twitter et uvurderlig verktøy da han gjorde en ambisiøs reportasjetur fra kyst til kyst i USA i forbindelse med presidentvalget. Men på Facebook fikk han mest beskjeder fra gamle venner om at han måtte ta vare på seg selv og ikke jobbe så mye.
Utrydningstruede drinker
Nå skal jeg villig vekk innrømme at dette innntrykket stemmer veldig godt overens med mine egne følser og tanker om Facebook vs. Twitter. Sistnevnte er uendelig mye mer nyttig for meg i jobbsammenheng, og Facebook-gruppene jeg blir medlem av har jeg stortsett et veldig passivt forhold til.
Den siste var vel Lupec London som er en forening til støtte for utrydningstruede cocktails. Jeg er ikke en gang veldig glad i cocktails, men syntes det var et kult konsept. Kanskje jeg stikker innom en av festene deres hvis jeg mot formodning er i London en gang og kjeder meg (som om det noen gang kommer til å skje).
Ølfestival med Twitter-suksess
Men det som virkelig fikk meg til å tenke over hvorvidt Twitter er mer nyttig for markedsføring enn Facebook var erfaringene arrangørene av Wandsworth Common Beer Festival gjorde seg med bruk av sosiale medier. Her har man også en begivenhet som ikke er utpreget elitedominert, eller? Denne nyttige presentasjonen fant jeg via Knut Alberts eminente ølblogg (anbefales for alle øl-entusiaster).
Hva er dine erfaringer med å bruke Twitter vs Facebook i markedsføringsøyemed? Stemmer inntrykkene her, gjelder det bare for visse formål – og i så fall hvilke?
NONA: nettverket for oss som jobber med nettmedier 