NONA: nettverket for oss som jobber med nettmedier

Archive for juni 2009

BÆRUMbeta skal bli Bærum kommunes blogg om den nye offentlige kommunikasjonen – samtalen, intet mindre. Bloggen bekjenner seg til verdiene åpenhet, respekt og mot – sistnevnte noe den nye statlige kommunikasjonspolitikken kanskje trenger en større dose av?

NONA-møte 11. Juni: – Forslaget til ny statlig kommunikasjonspolitikk fremstår som helt uten ambisjon i forhold til mulighetene som faktisk ligger der i den nye medievirkeligheten, sa Pål Hivand da innledet om høringsutkastet og den nye bloggen BÆRUMBeta på NONA-møtet torsdag.

Hopper i det
I kontrast til et høringsforslag som har blitt kritisert for å være for generelt, lite forpliktende og ta for mange forbehold, sa Hivand at det var et moment av bare å hoppe i det og bli tvunget til å forholde seg til den nye virkeligheten med BÆRUMbeta.

– Det blir litt som når du står på torget og er nødt til å forholde deg til de henvendelsene du får – det er nødt til å bli en dialog og den dialogen er offentlig. Dessuten får du et ansikt, en identitet, og det blir nødvendigvis et mer likeverdig forhold. Det er helt klart en følelse av å hoppe i det uten sikkerhetsnett, sa Pål, som det for ordens skyld kanskje er greit å opplyse om at også var til stede på det første møtet til det som har blitt NONA 30. April i fjor.

Denne ukens NONA-møte kom i stand litt i siste liten da tematikken var så aktuell. Vi klarte ikke å få noen fra Difi til å stille på en ukes varsel, men Hivand stilte – noe jeg er glad for. Det ga i alle fall meg, som i utgangspunktet synes statlig kommunikasjonspolitikk hørtes ganske så vagt og kjedelig ut, et mye bedre grep om hvorfor dette er tema som fortjener oppmerksomhet (anmodet av PoPSiCLe, og Dag Otter i Budstikka, prøvde jeg også å referere NONA-møtet via CIL her – noe preget av at jeg også var ordstyrer og det var på slutten av en lang dag).

– Konservative statsansatte
Vi hoppet litt frem og tilbake mellom BÆRUMbeta og ny statlig kommunikasjonspolitikk denne kvelden, men jeg føler dette er på sin plass da det blir litt som å veksle mellom å fokusere på teori og praksis (vektleggingen av BÆRUMbeta som et eksempel for hvordan statlig kommunikasjonspolitikk kan se ut er forøvrig min.).

Først, hvorfor er dette med ny statlig kommunikasjonspolitikk overhodet viktig?

– Nå har jeg jobbet med offentlig kommunikasjonspolitikk i 10 år, og jeg mener at dette bør være en offentlig ikke statlig kommunikasjonspolitikk. Grunnen til at jeg engasjerer meg er at jeg ser at vi er en veldig konservativ virksomhet. Når vi blir bedt om å være kreative går vi til offentlig regelverk og sjekker om vi har grunnlag eller lov til å være der. Det er mange grunner til det, det er ikke uvilje eller nødvendigvis noe tilsiktet; mer at man er vant til å gå til regelverket. Gitt dette blir det desto viktigere at regelverket er godt og da faller høringsutkastet til ny statlig kommunikasjonspolitikk gjennom, sa Pål.

Litt uferdig og lite nytt

Han hadde to store innvendinger mot høringsutkastet til statlig kommunikasjonspolitikk: 1) den forrige var ikke så veldig dårlig 2) når det først kommer så sier den lite nytt.

Anders Brenna mente det var et veldig beta preg over høringsutkastet. – Man har kanskje forstått to av tre ting:
1) verden har endret seg 2) vi må omstille oss til en ny virkelighet 3) men de har ikke helt forstått hvordan ennå. Med andre ord: godt utkast, klapp på skulderen, gå tilbake og gjør det skikkelig. Konkretiser er stikkordet, men også erkjenn at her er man nødt til å ta en ny runde.

Ingeborg Volan sa at hun har lest høringsutkastet ganske inngående og det hun opplevde som mest frustrerende med det var at det er så langt fra det de i direktoratet selv sier de ønsker å få til med det.

Enveiskommunikasjon
– Jeg lurer på om det er noe med sjangeren for statlige styringsdokumenter. Jeg er frustrert over misforholdet mellom de som vi har valgt til å styre på våre vegne og i hvor liten grad de tar hensyn til hva vi som har valgt dem tenker og tror. Det er heller ikke vist til e-borgerrapporten og det som allerede er utarbeidet på hvordan man kan delta som aktiv borger. Det kunne stått mye mer om hvordan staten verdsetter innspill fra innbyggerne, sånn som høringsutkastet fremstår nå er det veldig mye et dokument om enveiskommunikasjon, sa hun.

– Nå er det på en måte staten som har blitt hovedfigur i sin egen kommunikasjonspolitikk, ikke innbyggerne de tjener, supplerte Pål.

– Bruk innbyggerne som en ressurs
Pål trakk fram at når man ser hva folk får til med sosiale medier på sin egen fritid, og hvor bra dette ofte er, så tenkte han at det er jo ikke noe i veien for at en del av det kommunen kommuniserer kunne vært produsert av innbyggerne selv.

– I 2007 oppfordret Bærum kommune til en Wikipedia- stafett hvor innbyggerne la inn nye innlegg i Wikipedia får å få bredden i alt som skjer i Bærum med trikk og hoppbane og turområder osv. Det gjorde at vi som kommune fikk en helt annen profil på Google og Wikipedia. Sist gang jeg sjekket var det over 500 innlegg om Bærum på Wikipedia – det er jo noe vi i forvaltningen aldri ville ha kapasitet til å gjøre selv – og folk kan jo virkelig masse om disse tingene

Da BÆRUMbeta gikk live skrev Pål at bloggen skal være «informasjonavdelingens åpne arena for læring og utvikling i forbindelse med utviklingen av en ny kommunikasjonsstrategi. Samtidig håper vi den skal være en kime til utvikling, høyttenkning og eksperimentering med en ny forvaltning, som er mer lydhør, åpen og samarbeidende enn tidligere.”

Nå skal det vel sies at jeg for min del har et ganske distansert forhold til staten, men jeg synes det er veldig nyttig å følge Larvik kommune på Twitter for praktisk informasjon som jeg, som gjerne har hodet mitt oppe i (nett)skyene, ofte går glipp av – deriblant biblioteksåpningstider, preparering av lokale skiløyper, 17-mai arrangementer og sånn;-)

Feig, lite ambisiøs og selvsentrert var noen av ordene som ble brukt om forslaget til en ny statlig kommunikasjonspolitikk på en offentlig høringskonferanse denne uken.

NONA på Høringskonferanse: – Hvordan skal statlig virksomhet forholde seg til nye, sosiale medier? Dette er viktig i forhold til å utvikle nye retningslinjer for kommunikasjonspolitikk, sa statssekretær Wenche Lyngholm i Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) da hun åpnet seminaret om ny statlig kommunikasjonspolitikk på Litteraturhuset torsdag.

Under seminaret ble høringsforslaget berømmet for å gå i riktig retning ved å vektlegge åpenhet, medvirkning og behovet for å nå alle, men også behørig kritisert for å være for generelt, for lite presist og alt for lite ambisiøst. Et ankepunkt for mange, enten de var tilstede i salen eller deltok via NONAs Coveritlive dekning, var at dette burde være en offentlig og ikke bare en statlig kommunikasjonspolitikk.

Må ta brukerne mer alvorlig
– Hvis vi tar alle enkeltmenneskene som er brukerne våre på alvor så kan vi ikke bare ha en statlig kommunikasjonspolitikk, vi må ha en offentlig kommunikasjonspolitikk, sa Astrid H. Mjærum , leder for Fagråd for offentlig informasjon i Kommunikasjonsforeningen. Hun fikk støtte blant annet av Pål Hivand som tvitret at statens kommunikasjonspolitikk burde hete offentlig kommunikasjonspolitikk – og brukeren, ikke staten, stå i fokus.

Verken FAD eller medarrangør Difi (Direktoratet for Forvaltning og IKT) valgte å svare på spørsmål fra podiet under seminaret, men Lyngholm forklarte at departementet skulle være tilsted med store ører, lytte og ta til seg det som skjedde der. – Vi er her for å høre og skal vurdere høringsutkastet i lys av det som kommer fram på konferansen, forklarte hun.

Krasse innspill
I tråd med dette tenkte jeg derfor det kunne være nyttig å oppsummere noe av kritikken i bloggform her (CIL-dekningen fra konferansen finner du her).

Mjærum mente forslaget til ny kommunikasjonspolitikk var både litt feigt og litt for lite ambisiøst.

– Jeg synes det bærer preg av at man ønsker likevekt, man ønsker dialog, men man tar allikevel utgangspunkt i seg selv. Hvis vi tenker at brukerne skal bli fornøyd første gang de er i kontakt med oss, da oppnår vi mye. Utkastet bærer litt for mye preg av at det er skrevet av departmentet, ikke nødvendigvis de som jobber med brukerne, sa Mjærum.

De ansatte også viktige
Martin Apenes, kommunikasjonsdirektør i NAV, påpekte at hvis man tenker at kommunikasjon er sentralt vil man automatisk fokusere mer på intern kommunikasjon enn hva man gjorde i forslaget som forelå.

– Medarbeidere er en veldig viktig målgruppe jeg syntes dette dokumentet burde mene mer om, sa han. Han mente Redaktørplakaten lå mye til grunn fro den kommunikasjonspolitikken vi har i dag, noe som gjorde den veldig tid- og ressurskrevende.

– Den nye statlige kommunikasjonspolitikken kan bli en mye bedre kommunikasjonspolitikk, men den trenger litt flere presiseringer og konkretiseringer, mente han.

På spørsmål om hvor mange av de tilstede hadde forholdt seg daglig til den politikken som allerede foreligger rakk ca. en tiendedel opp hånda. Mjærum presiserte at den allikevel vil legge grunnlaget for de kommunikasjonsstrategiene de enkelte statlige organisasjonene selv utformer og derfor var sentral.

Propaganda
Osmund Kaldheim, direktør i Integrerings- og Mangfold direktoratet, sa han hadde valgt raljering som form for foredraget sitt fordi han mente det var i tråd med formen på høringsutkastet. Han konkluderte presentasjonen sin med å si at han hadde drevet raljering som appellerte til publikum og vakte deres oppmerksomhet, men kommet med veldig lite konkret, og forslo at en slik innholdsfattig form bare var en politikk for propaganda.

Fra salen stilte Kristine Holm fra Norsk Presseforbund spørsmålstegn ved hvorfor høringsutkastet ikke klarte å forankre sikkerhetsperspektivet, offentlighetsloven eller andre direktiver staten egentlig er forpliktet til å forholde seg til.

Likhet for loven
– Det bør ikke være en konflikt mellom ansattes ytringsfrihet og lojalitet som det antydes i utkastet, og avtaler med medier om eksklusivitet bør heller ikke forekomme: det bør fremgå av den statlige kommunikasjonspolitikken at alle skal ha lik tilgang til offentlige dokumenter når de foreligge, presisterte hun.

Med andre ord: nok av innspill for FAD og Difi å ta av. Høringsfristen for ny statlig kommunikasjonspolitikk går ut 1. Juli.

Les også:

Hva skjer når TV-nyhetene omfavner sosiale medier og brukergenerert innhold? Denne herlige videoen fra Onion News gir oss en pekepinne (via Richard Sambrook):

Og når vi først er inne på vår vidunderlige nye medievirkelighet, som ikke alltid er like vidunderlig, har Cody Brown en veldig interessant post om hvorfor de beste nettnyhetstjenestene ikke vil se ut som New York Times (også via Sambrook).

I dag er det Høringskonferanse for ny statlig kommunikasjonspolitikk på Litteraturhuset i Oslo fra 10:00 – 14:00. Konferansen er fulltegnet, men det er mulig å følge den på nett-tv her. Vi kjører også Coveritlive (CIL) slik at det blir mulig å komme med innspill og spørsmål underveis, enten som kommentarer eller via Twitter, og har blitt lovet at vi skal få stille de spørsmålene det blir tid til av de som kommer inn via CIL. Lenken til CIL-eventen finner du her:

Click Here

Twitter emnekode (hashtag) for konferansen er #statkompol

P.S: Jeg er på helt ny Asus Eee i dag, litt ukjent med keyboardet, så gitt at konferansen også streames vil jeg nok fokusere mer på kommentarene som kommer inn enn å kjøre ord for ord referat underveis (og håper jeg ikke knoter for mye med hvor de forskjellige tastene er;-) )

Det vil også være anledning til å diskutere mer rundt dette på NONA-møtet i kveld (igjen: åpnet møte, men si fra via mail eller Twitter at du kommer siden vi må beregne hvordan vi setter opp møterommet etter hvor mange som kommer:-) )

Det siste NONA-møtet før sommerferien blir torsdag 11.juni, kl 18:00 på Peppes Pizza i Stortingsgata, Oslo.

Høringsfristen for en ny statlig kommunikasjonspolitikk går ut 1. juli, og 11. juni avholder Direktoratet for Forvaltning og IKT (Difi) en konferanse på Litteraturhuset om hvordan en ny statlig kommunikasjonspolitikk bør se ut (på dagtid). Konferansen skal streames og undertegnede kommer til å kjøre Coveritlive underveis. Siden denne tematikken er i vinden om dagen, tenkte vi det var et interessant tema for det siste NONA-møtet før sommerferien.

Jeg oppsummere kort debatten fra Litteraturhuset og Pål Hivand vil innlede kort om BÆRUMBeta og Fornyings- og administrasjonsdepartementets «kommunikasjon 2.0» forsøk. Som vanlig vil dette være et uformelt møte med fokus på åpen diskusjon, og det vil være anledning til å kjøpe mat og drikke. Dette er et åpent møte, men pga plasshensyn er jeg nødt til å vite hvem som kommer på forhånd (send en DM til @netthoder eller @kristinelowe, eller mail til netthoder@gmail.com)

Jeg er fullstendig klar over at det blir litt kort frist på dette arrangementet, det skyldes at vi fikk det på plass helt på tampen av uka som var (og diverse datatrøbbel). Vi jobber også med en del spennende debatter og møter etter sommerferien som vil varsles god tid i forveien, blant annet ser det ut som om årsmøtekonferansen vår blir helgen 18. – 20. September (og vi får mange spennende foredragsholdere på programmet).

Les også: 20 bud om Regjering 2.0 og 10 råd fra Obama om åpen kommunikasjon

I ”gamle dager” het det seg at å starte et politisk parti var den ”enkle” måten å tiltrekke seg medias oppmerksomhet. I dag holder det visstnok med en Twitter-profil.

Nei, jeg tenker ikke på DNs lørdagsoppslag om Pressekvitter, forbilledlig plukket fra hverandre av Martin Grüner Larsen. Det er snarere IJs seminar om hvorvidt årets valgkamp kan vinnes med sosiale medier jeg har i tankene.

Massemedienes ”sosiale-medier-yndling”?
– Jeg og mange kolleger bruker Twitter bevisst til å nå journalister, som en måte å selge sakene våre på, sa Arbeiderpartiets Hadia Tajik under foredraget sitt i VG Auditoriet fredag – og det slo meg at her ligger kanskje forklaringen på hvorfor jeg følger så få norske politikere på Twitter.

2008-11-25-marketer_0

Hun presisert at det ”få vanlige folk” på Twitter, men nok av journalister, politikere og bloggere der – og at hun alltid var seg bevisst medias potensielle søkelys:

IntervjuTweet

Når det gjaldt de mye omtalte YouTube videoene sine, var Tajik også her mest opptatt av effekten de hadde i tradisjonelle medier:

– Hvis man ser på det i et tradisjonelle medier perspektiv så har jo disse videone åpnet dørene til massemedier som Aftenposten, hos Grosvold, til TV-debatter osv. for en ung og relativt ukjent kvinnelig politiker, sa Tajik.

I rettferdighetens navn trakk hun også frem hvordan mikrobloggingstjenesten ga velgere muligheten til å stille henne til veggs når hun liret av seg vage politiske floskler.

Endrer journalister og politikere
Etter å ha hørt Tajik kunne en kjapp konklusjon på hvordan sosiale medier påvirker journalistikken være at de gir mediene et godt tilfang av lettvinte saker på nyhetsfattige dager.

I tilfellet Twitter forteller engelske journalistvenner meg at det også er bra for nettrafikken – at Twitter rett og slett en trafikkdriver på linje med sex, pupper og porno – så hadde den nå bare vært på nett, kunne DNs sak om Pressekvitter kanskje blitt en real klikkvinner.

Geir Arne Bore, sjefsredaktør i Drammens Tidende, hadde et litt annet perspektiv på det hele. Han startet foredraget sitt med kategorisk å avise både at årets stortingsvalg vinnes i sosiale medier og at sosiale medier utgjør en ukontrollerbar trussel for medier og andre.

VampusTweet copy

Han kom med fem påstander om hvordan sosiale medier preger politikk og media:

1) Sosiale medier gjør det lettere å nå målene våre. Det er viktig for DT og bør være det for politikerne også. Folk skal vite hvem vi er og vi skal gjøre oss tilgjengelige.

2) Sosiale medier forsterker symbiosen mellom politikere og medier: alle kan publisere, men ikke alle har slagkraft.

3) Sosiale medier er viktig tilskudd til de andre kanalene.

4) Kilde til dialog og kildepleie, til informasjon inn og til distribusjon ut

5) Dialogen i sosiale medier vil forandre politikere og journalister: de senker terskelen, gjør at vi kommer nærmere leserne og gir samtale

– Ubegripelig at ikke flere politikere blogger
Heller ikke vår bloggende kunnskapsminister trodde sosiale medier ville avgjøre årets valg.

– God politikk og gode politikere må ligge i bunn. Det er politikken som skal vinne valget. Organisering har alltid spilt en viktig rolle i en vellykket valgkampstrategi, kanal er underordnet, sa han i en god presentasjon med amerikanske overtoner:

SolhjellTweet

– Jeg tror sosiale medier har potensiale til å virke demokratiserende, sa Solhjell, og la til at han syntes det var helt ubegriperlig hvorfor ikke flere norske politikere blogger.

– Det gir deg muligheten til å skrive om hva du er opptatt av, når du vil og på den måten du vil. Blogging er en veldig fin måte for meg å utvide det jeg snakker om. Jeg har mye autoritet på utdanning, men på bloggen kan jeg skrive om andre ting jeg er interessert i også, sa Solhjell, som helt klart er den norske stortingspolitikeren jeg synes bruker sosiale medier mest effektivt.

Jeg skal villig innrømme at jeg ikke følger norske politikerblogger veldig nøye, men Solhjell er en av to-tre toppolitikere jeg synes det er interessant å følge på nett – til tross for at det aldri ville falt meg inn å stemme SV. De andre to er Labours Tom Watson og Moderatarnas Carl Bildt.

Men skal vi tro Solhjells tese om mediefremtiden, bør vi kanskje forberede oss på en ny generasjon politikere som skjønner å bruke sosiale medier for hva de er verdt. Jeg er helt enig i at sosiale medier på sikt vil forme måten vi kommuniserer på, som jeg har blogget om her, men venter i spenning på at flere politikere omsider knekker nettkoden….

HogrimTweet

OysteinTweet

Var dette nyttig? Jeg ville tvitret mer selv underveis hvis det ikke hadde vært for datatrøbbel. Jeg fant ikke andre referater fra seminaret i farta (men slitt med både PC og mobil sist uke så ikke vært mye på nett) og tenkte dermed det var greit å skrive opp mine egne notater og inntrykk her. Jeg har oppsummert det jeg bet meg merke i fra Jodi Williams’ foredrag på engelsk her.


Lest i det siste

Add to Technorati Favorites
juni 2009
M T O T F L S
« mai   jul »
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
2930