NONA: nettverket for oss som jobber med nettmedier

Archive for the ‘Innovasjon’ Category

Er det slik den skal se ut? Foto: nDevilTV CC-BY

Oppdatert!

I kveld får vi altså vite mer om hva som skal avdekkes. Les NRKBetas litt ferskere gjennomgang av ryktene.

Apple har sendt ut invitasjoner til event 27. januar i San Fransico, med taglinen «Come see our latest creation.» Les mer hos Engadget og AppleInsider. Sjekk også ut en tidslinje for ryktene.

Ryktene

Ryktene går høyt og lavt om Apples så kalte tablet, eller iSlate som den visstnok vil hete.

Minste felles multiplum mellom alle ryktene om dingsen kan oppsummeres slik:

  • Mindre enn en Macbook eller Macbook Air
  • Touchskjerm, og uten fysisk tastatur eller mus
  • Større enn en iPod Touch eller iPhone

En veldig fin oppsummering av Tablet-ryktene finner du hos Gizmodo. Det siste er at Steve Jobs visstnok vil lansere dingsen allerede 27. januar og at Wall Street Journal mener den vil være i salg allerede i mars.

Og hva har dette med papir og magasiner å gjøre..?

Det er fullt av drømmer fra «print industry» (hva vil dere kalle det på norsk?) om at dette skal vær redningen fra fallende lesertall for papiraviser og magasiner. Innovation in Newspapers begeistrede liste er et godt eksempel:

10. And it’s time to invest in quality content, digital creativity, multimedia talent, and innovation.
Welcome to the future!

Tanken er at det på en slik dings ville være mulig å ta seg betalt for produktet sitt igjen. Folk gidder jo (til dels) å betale for iPhone-applikasjoner og Spotify-abonnement. Også i Norge svirrer håpet om at en ny plattform kan være en redning for den økonomisk pressede journalistikken, blant annet når Dagsavisens Hege Ulstein gjør koblinger til mediestøtteutvalget:

Et utvalg jobber nå med en omlegging av mediestøtten i Norge. De bør tilskynde utviklingen Apple nå legger til rette for. […] I stedet for å operere med et papirkrav, kan man introdusere et betalingskrav. […] Et slikt prinsipp vil være mer logisk, det vil være robust mot stadig nye teknologiske nyvinninger og det vil fjerne det presset som i dag tvinger støtteavhengige publikasjoner til å klamre seg til papirformatet.

Så hvor mye hold er det i ryktene?

What's likely and unlikely to come in a Apple tablet? Foto: Victor Svensson. BY-NC-ND

What's likely and unlikely to come in a Apple tablet? Foto: Victor Svensson. BY-NC-ND

Ryktene har altså svirret en stund, og nå er også skeptikerne kommet på banen. En kommentar hos Gizmodo oppsumerer det kanskje best:

Apple never fails to disappoint you with what you want and charge more than you expect. You want a 10 inch screen, you’re getting 8. You want to pay $400, you’re paying $699 for the bad one and $799 for the one with the phone option. I might be $100 off.

Og prisen er blant faktoreme som gjør at for eksempel Slates mediekomentator Farhad Manjooo (@fmanjoo) er skeptisk. Likevel, når disse ryktene svirrer så heftig som de gjør, så er det jo nettopp fordi det er en interesse for et slik produkt:

Whatever the price, the industry’s current tabletphilia certainly makes more sense than it did in 2001. The components necessary to make thin machines […] are cheap and widely available. […] At the turn of the millennium, PCs were still seen mainly as business tools […] Today PCs are the world’s most powerful procrastination machines. […] Computing is now often what people in the TV industry call a «lean-back» experience—when you’re watching YouTube videos or reading an e-book, you’re only occasionally interacting with the machine. So why do you need a keyboard and a mouse?

John Gruber, mannen bak Daring Fireball har også en svært god og passe kritisk analyse av tablet-ryktene ut i fra et brukerperspektiv. Han konluderer:

let’s say instead of a MacBook and an iPhone, you’ve got an iMac and an iPhone, but you also want a portable secondary computer. Today, that portable from Apple (portable as opposed to the iPhone’s mobile) is a MacBook. With The Tablet, you’ll have the option of a device that will more closely resemble the iPhone than the iMac in terms of concept and the degree of technical abstraction.

Tabletkonseptet er en større (men mislykket?) trend

NRK Beta var på plass på Consumer Electronics Show. Foto: NRK Beta

NRK Beta var på plass på Consumer Electronics Show. Foto: NRK Beta

Også på Consumer Electronics Show var det fullt av flate maskiner, men som NRK Betas mann på stedet forklarer, var de ikke mye å skryte av.

Revolusjonen, eller skredet, av tablets, som både jeg og mange andre hadde håpet på, kom altså ikke. Det er riktignok tablets her. De fleste er bygd på Windows 7 og er relativt tjukke og klumpete. Man vet at når man etter to minutters bruk bare har lyst til å kaste en gadget i veggen av all sin kraft, er det ikke noe man nødvendigvis svir av tusenvis av kroner på.

I tillegg til de noe mislykkede, ferdige produktene på CES, har det i det siste rullet opp en rekke mock-ups, prototyper og konsepter, som Slate oppsummerer. Disse ser stort sett utrolig mye lekrere ut – men det er da også enklere når det er snakk om konsepter!

Nedrelid har blant annet beskrevet svenske Bonniers konsept, som ser ganske forlokkende ut, og den minner ganske mye om Sports Illustrated sin prototype.

Som tidligere nettjournalist og designstudent synes jeg det mest spennende med disse konseptene er hvordan de ser ut til å oppheve det litt snodige skillet mellom formidling på papir og på nett. På sitt beste henter disse konseptene også det beste fra hver av de to verdenene. Som på papir er det lett å ta med seg den siste utgaven, du kan enkelt bla frem og tilbake, det får plass i vesken. Og som på nett kan du se video, du kan lett dele det med venner og kjente, det er digitalt og søkbart og alltid oppdatert, for å nevne noe.

Men de har prøvd tablets før, så nå skal de mislykkes igjen?

Slates Jack Shafer tar på seg rollen som surpomp og tror at disse forsøkene slett ikke vil redde magasin- og avisbransjen, og viser til de tidligere mislykkede forsøkene. tror ikke på at de vil redde print industry.. og viser nettopp til alle de andre mislykkede forsøkene. Apple gjorde et slags forsøk allerede i 1979 (!) og Microsoft og Bill Gates prøvde å hype tableten så sent – eller tidlig – som i 2001:

Gates was obviously taken with these computers, and Microsoft bet big on them, releasing a version of Windows that could be navigated with a stylus and could recognize handwriting. «I’m already using a tablet as my everyday computer,» Gates told the crowd. He added, «Within five years, I predict it will be the most popular form of PC sold in America.»

Om de ikke redder print, kan de likevel drepe ebokleseren?

Steve Jobs er blitt sitert på at «People don’t read anymore«, som grunnlag for sin skepsis til ebok-lesere. Gruber forklarer det resonnemenet fra enkel økonomisk logikk:

Not enough people read to make it worth creating a dedicated device that is to reading what the original iPod was to music. (Everyone, for practical definitions of “everyone”, listens to music.) But e-reading as one aspect among several for a general-purpose computing device — well, that’s something else entirely.

En dings som fungerer både for å lese bøker og surfe og se film ville kanskje være enklere å selge? Men da er kravene til skjermen en stor teknologisk utfordring.

Ryggmarksrefleks er dog at jeg er helt enig med Gruber. Jeg svidde av 2400 kroner på en iPod Touch i høst (det er en del for en student), og vil anslå at 70% av tiden med aktiv bruk går til å lese artikler gjennom Read It Later (en applikasjon som forøvrig anbefales på det sterkeste!)

Jeg var også inne på tanken å kjøpe eBok-lesere i julegaver, men de fremsto rett og slett for primitive i forhold til prisen, man kunne liksom lese bøker, og det var det. Eirik Newth har forøvrig en veldig god oppsummering av hvilken eBok-leser som passer for deg, om du fortsatt er interessert i en slik en!

Til slutt..

Takk til alle som har bidrat med tips til artikler via Twitter og andre kanaler!

Så synes jeg du skal følge Netthoder på Facebook eller følge oss på Twitter, der du også kan følge meg.

I dag lanseres den nye tjeneste Twingly Channels, her kan hvem som helst skape en kanal og fylle den med materiale fra medier, blogger og mikroblogger.

Tjenesten, som fremdeles er i beta, skal gjøre det enklere både å holde oversikt over temaer, men også å dele og anbefale innhold. Jeg har testet ut tjenesten litt og satt sammen en kanal som heter Journalistikk og Medier.

Mens jeg satt og tenkte på hva slags innhold den burde inneholde må jeg innrømme at jeg møtte meg selv litt i døra. Fordi jeg har kunder i flere land, og følger medieutviklingen inngående spesielt i Skandinavia og England, valgte jeg ut feeds på bakgrunn av det. Jeg er også opptatt av at vi lever i en global verden hvor mange av utfordingene mediebransjen står ovenfor er de samme, i alle fall i den vestlige verden, og hvor det er vanskelig å se mediebransjen isolert fra det som skaper rammebetingelsene til bransjen (dvs teknologisk utvikling, politiske avgjørelser, forretningsutvikling og økonomi).

Et av mine favorittsitater er av New York Times-spaltisten Thomas L. Friedman som sier at «I en verden hvor vi alle er så mye mer sammenknyttet, er evnen til å lese forbindelsene, og koble sammen punktene, den virkelige verdien en journalist tilfører. Hvis du ikke ser sammenhengene, ser du ikke verden.» M.a.o syne jeg det er vanskelig å avgrense hva som bør være med i god kanal om journalistikk og medier, både i forhold til språk, nasjonaliet og tematikk.

Svenske Mindpart og Same Same But Different (SSBD) har valgt en litt annen løsning for sin kanal om Medier och journalistik og fokusert spesifikt på den svenske mediedebatten. NRKbeta har satt sammen en egen kanal om om teknologi, som NRKbeta har vi også fått 100 invitasjoner til beta-versjonen av Twingly Channels – legg igjen en kommentar eller send oss en DM på @Netthoder om du vil ha en invitasjon.

Feedene som ligger i kanalen journalistikk og medier er bare en sped begynnelse, så kom gjerne med innspill på andre feeds som bør med eller fokus for kanalen som sådan.

Jeg må også rette en stor takk til Joanna Geary og Times Online produktsjef Dan Leonard som lagde en egen media feed fra The Times på rappen etter at jeg etterlyste den via min personlige blogg (og fikk støtte av en engelsk kollega) .

Hva er status for frigivelse av offentlige data i Norge? Bør alle typer offentlig data slippes fri og gjøres gratis tilgjengelige?

Olav Anders Øvrebø skal i gang med et spennende prosjekt om å kartlegge status for frigivelse av offentlig data, som f.eks kart, vær- og levekårsdata, for Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). I den forbindelse kommer han til oss i Oslo neste onsdag (12. August) for å innlede om prosjektet og diskutere hvordan vi kan sette tilgjengligjøring og stadardisering av offentlig data på den politiske agendaen.

Nettet gir oss enorme muligheter til å strukturere og presentere data for å skape både kommersielle tjenester og datastøttet journalistikk (CAR) som kan gjøre at vi kan nyttegjøre oss dataene bedre eller belyse problemstillinger på nye måter.

Offentlig data kan være uvurderlig for å lage nyskapende journalistiske tjenester som f.eks Espen Andersen har gjort med Maktdatabasen for Brennpunkt og med Eiendomsdatabasen for Budstikka. Men disse dataene er slett ikke alle tilgjenglige for offentligheten, de er ikke standardiserte og det koster ofte dyrt å få tilgang til dem.

Er ikke dette data vi allerede har betalt for over skatteseddelen, og bør de i så fall ikke være gratis? Det er mange flinke folk rundt omkring i redaksjoner og andre steder som har stanget hodet i disse problemstillingene, eller jobbet med de inngående. Olav Anders vil gjerne ha innspill fra de som har jobbet med problemstillingen eller er interessert i den, og vi vil gjerne se på hvordan nettmagasinet Vox Publica og NONA evnt kan jobbe for å sette frigivelse av offentlig data på agendaen.

Vi møtes i Oslo, på Litteraturhuset klokken 17.00 den 12. August (vi skal være i et rom som heter Kvernland og ligger i 2. etasje).

Sees vi?

Les også:

Så til en gladnyhet: Dagbladets valgblogger er en genistrek!

Jeg vet ikke helt om jeg bør beklage min voldsomme entusiasme, men det er veldig gøy å se tradisjonelle medier ta sosiale medier i bruk på en måte jeg umidddelbart tenker at «oi, det var smart, så kult!».

For ordens skyld bør jeg kanskje si at jeg er over gjennomsnittet opptatt av redaksjonell utvikling; har skrevet om skjæringspunktet mellom tradisjonelle og sosiale medier både som journalist og blogger i flere år og er ikke fast Dagbladet-leser. Men jeg ble hoppende glad da jeg så at Dabgladet.no har hentet inn tre gamle bloggtravere, som forøvrig er blant mine norske favorittbloggere, til å skrive valgblogger fra forskjellige politiske ståsted.

Mihoe skriver en rødblogg, Bjørn Stærk en blåbloggen og Hjorthen en tvilebloggen – hvis ikke dette er et drømmelag vet ikke jeg. Alle skriver veldig godt, har stor autoritet i den norske bloggesfæren og som gode bloggere hopper de naturligvis inn i kommentarfeltet og fortsetter diskusjonen der. Jeg ville lest de utelukkende fordi de skriver så godt, men siden jeg ikke helt har bestemt meg for hva jeg skal stemme ennå skal jeg lese de litt med det i tankene også.

Et ankepunkt her er selvsagt at majoriteten av Dagbladets lesere ikke opplever den umiddelbare gjenkjenningseffekten jeg gjør når jeg leser disse tre navnene. Men jeg vet av erfaring fra Journalisten.no at saker om eller med bloggere gjerne trekker til seg andre bloggere som er med å heve kvaliteten på debatten i kommentarfeltet selv i nettaviser, og det, kombinert med at disse tre skriver så godt, tror jeg kan være med å gjøre dette til en suksess.

Jeg har vært veldig spent på hvorvidt og hvordan norske nettmedier kommer til å bruke sosiale medier i valgkampdekningen. Personlig synes jeg blogger er et fantastisk redskap for å gå tettere på et saksområde.

Aftenposten har valgprat.no og jeg må innrømme at jeg ikke har utforsket den tjenesten godt nok til nå, men jeg er usikker på om den ikke blir litt for uoversiktelig – tjenester hvor såkalt brukergenerert innhold bare blir sluset inn i nettaviser som gratis innhold blir gjerne det (jeg håper for all del Dagbladet vet å betale valgbloggerne sine).

Det er forsåvidt interessant å se at jeg bare kjenner fire av de 30 mest populære bloggene her godt, jeg trodde jeg hadde ganske grei oversikt men den norske bloggesfæren vokste voldsomt i den senere tid – noe jeg selvsagt er glad for. Allikevel er jeg litt usikker på om dette ikke blir litt for mye å forholde seg til for velgere flest. Jeg vil tro at tjenesten kan være mer nyttig for velgere med sterk partitilhørighet, som leter etter gode blogger fra samme politiske ståsted, enn for folk som mangler den tilhørigheten og ikke helt har bestemt seg for hva de skal stemme ennå.

Jeg tror også at det kan vise seg å være smartere å trekke inn bloggere som ikke selv er politikere, som Dagbladet har gjort, enn å få toppolitikere til å blogge (noe det ofte bare blir kjedelige kronikker om egen fortreffelighet av, skjønt det har også begynt å dukke opp enkelte politikere som skriver gode private blogger – og hurra for det).

Hva tror du?
Igjen, utover den nevnte satsningen til Dagbladet.no har jeg ikke utforsket andre tilsvarende satsninger nok til å trekke for bombastiske konklusjoner så langt.

Les også:

Hvordan skal nettaviser håndtere et nyhetshungrig publikums appetitt for løpende dekning av nyhetssaker som opprøret i Iran?

Mark Jones, Global Community Redaktør i Reuters, har en så nyttig evaluering av en del av den mer nyskapende dekningen fra Iran-opprøret at jeg har valgt å trekke den fram her istedenfor bra å legge den til delicious bokmerkene våre. Han belyser blant annet livebloggene til The Guardian, The Atlantic og Huffington Post, men konkluderer med at ingen helt har funnet den optimale formen ennå.

Skjønt den beste oppsummeringen jeg har sett til nå av dekningen fra Iran, tror jeg neste må være Dan Wassermans karikatur i Boston Globe (via Sambrook):

TEHRANTWITTERS

Dommer satte foten ned for lokalreporters Coveritlivedekning av rettssak på grunn av leserkommentarene, men mediene anket og vant.

– Dommen i ankesaken presiserer at det ikke hjemmel i domstolsloven for å regulere hvordan referatadgangen skal brukes og begrunner det litt på samme måte som vi gjorde i klagen vi skrev, sier NRKs advokat Jon Wessel-Aas til NONA.

– Enten så er det referatforbud helt eller delvis. Det er ikke adgang til å begynne å finregulere adgang i forhold til hvordan mediene velger å dekke en rettssak. Jeg skrev en tisiders anke på en liten fillesak, men slike ting utvikler seg så fort, sier Wessel-Aas, med henvisning til hvordan slike saker lett setter presedens.

Han er lettet for dommen og regner ikke med en anke.  NONA slo sporenstreks på tråden til en ferierende Wessel-Aas etter at han tvitret om Coveritlive-seieren.

Oppdatert 15:30: Selv om lagsmannrettens støttet DTs og NRKs lovtolkning, må de allikvel plukke opp regningen for sakskostnadene. Les DTs sak om kjennelsen her, og Lagmannsrettens dom her.

Oppdatert 24/6 10:30: Se også Journalism.co.uk’s intervju med Drammens Tidendes Geir Arne Bore om saken

ona09Vår amerikanske søsterorganisasjon ONA står bak Online Journalism Awards i samarbeid med University of Miami, og de deler de ut to priser for «General Excellence in Online Journalism, Non-English«.

Her er kriteriene:

This category honors a non-English language Web site from anywhere in the world that successfully fulfills its editorial mission, effectively serves its audience, maximizes the use of the Web’s characteristics and represents the highest journalistic standards. The sites will be judged on excellence of content, interactivity, rich media, design, navigation and community tools. Entries may consist of one main URL. 

Two awards – $3,000 prize each:
Small: 0-999,999 monthly uniques
Large: Over 1 million monthly uniques

Note: Entrants must provide the following information in their entry remarks to qualify:

 

  1. URLs to three examples of original online reporting in the last 12 months that showcase the quality of their online journalism. (A brief summary of the news articles or a URL to a translation would help.) 
  2. Three examples of design and navigation innovation and an explanation of how that has helped users. 
  3. Three examples of creative use of online technology in the last 12 months, ranging from new types of digital journalism, to multimedia, to user interactivity. 
  4. A brief explanation of how they incorporate user-generated content and methods of reaching out to and including the audience in their site.
  5. URLs to any documentary evidence from professional organizations or peers that support the entry, for instance, awards, special funding, or praise from journalism professionals and online innovators. 

Les mer om OJA hos ONA!

Påmedlingsfristen er 30. juni, og prisene deles ut på ONAs årskonferanse i San Francisco i oktober.


Lest i det siste

Add to Technorati Favorites
mars 2017
M T W T F S S
« Feb    
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728293031