NONA: nettverket for oss som jobber med nettmedier

Archive for the ‘Mikroblogging’ Category

Har du bare litt Twitter-dilla, eller er du helt hekta?

Det er merkelig hvordan de samme diskusjonene gjentar seg hver gang et nytt sosialt medie virkelig tar av. Sist uke observerte jeg en Twitter – diskusjon mellom blant annet Per Edgar Kokkvold og Boa Hjellestad om hva som egentlig kjennetegner Twitteravhengighet. I den forbindelse tenkte jeg at det kanskje var på sin plass å børste støv av en gammel klassiker når det gjelder å identifisere et «dysfunksjonelt» forhold til sosiale medier:

10 tegn på Twitteravhengighet

10. Du sjekker antall Twitterfølgere OFTE. Av og til står du opp midt på natta for å ta en titt.

9. Kjæresten din mistenker at du har en affære med Twitter. Selv når du er alene med din utvalgte tar du deg selv i å tenke på hva som skjer på Twitter akkurat nå…

8. Du “mental-tvitrere” mens du kjører eller sitter på toget, og av og til når du er alene i dusjen.

7. Du filtrerer alt gjennom Twitterskriving. Du kan ikke se på en film, et teaterstykke, lese en artikkel eller dele et fint øyeblikk med barnet ditt uten å tenke på om det er tvitreverdig.

6. Du lider av “Twitter-misunnelse” når en annen tvitrer tvitrer om noe saftig før du gjør det. Du lider av ”retweet-misunnelse” når nevnte tvitrer blir retvitret et stort antall ganger – den dusten!

5. Du “massetvitrer” 10 eller flere meldinger på rappen — bare for å føle deg skyldig og tom etterpå.

4. Du droppet alle de virkelige vennene dine for Twittervenner, fordi, vel, “de forstår.”

3. Du tenker, “Jeg kan slutte når som helst.”

2. Lunsjtimen din har blir Twittertimen. Du har et par Twittermeldinger i bakhånda i tilfelle du trenger dem i løpet av dagen.

1. Fem minutter etter at du har møtt en interessant person, spør du, “Så – er du på Twitter?”

Denne tipunktslista er en lettere omskrevet versjon a denne bloggposten fra den legendariske bloggen Bloggers Anonymous. Siden nevnte blogg ikke har blitt oppdatert siden 2006, må vi anta at bloggeren bak har lykkes i bryte med sin tidligere mare.

For ordens skyld så er det selvsagt mer enn et snev av alvor i en slik liste. Jeg kan identifisere meg med opptil flere av punktene på lista både i forhold til Twitter og blogging, men jeg tror også at hvor hekta man er går litt i perioder og en følelse som grenser mot avhengighet er mest nærliggende i en periode like etter at man først har fått øynene opp for det hele.

Hva tror du?

Les også: 10 tips for managing social media burnout

Stikkord:

– Truer det journalisters objektivitet om de engasjerer seg i kommentarfeltet på egne artikler?

Redaktørene i den amerikanske regionalavisa Sacramento Bee liker slett ikke journalister som svarer leserne sine i kommentarfelte, avslørte en undersøkelse av Nick Diakopoulos denne sommeren.

Svekker objektivitet
Diakopoulos er professor med særskilt interesse for datastøttet journalistikk. Da han nylig fikk i oppdrag å se nærmere på kommentarsystemet til Sacramento Bee, en regionalavis i California, avslørte intervjuer med den redaksjonelle ledelsen en sterk uvilje mot at journalister skulle svare på spørsmål fra leserne i kommentarfeltet.

Avisen hadde en policy på at leserne ikke fikk lov til å engasjere seg med lokalsamfunnet. Grunnen de oppga var at dette kunne svekke journalistenes objektivitet, fortalte Nick da han holdt foredrag på NONAs første møte i Bergen sist onsdag.

Dårlig debattklima
Han hadde fått i oppgave å evaluere avisens kommentarsystem på nett fordi de, som så mange andre nettaviser slet med et dårlig debattklima med mange personangrep. Oppdraget, som ikke er sluttført, var å se på måter avisen kunne heve kvaliteten på nettdebatten (et tema vi drøftet inngående i forhold til norske nettaviser på debattmøtet vårt i april).

For undersøkelsen har han gjennomført en undersøkelse med 390 respondenter, intervjuet 19 reportere, redaktører og moderatorer og sett på 52,417 kommentarer. I redaksjonen som sådan var det en utbredt oppfatning at det var muligheten til å kommentere anonymt som skapte det dårlige debattklimaet.

Diakpoulos, som har bakgrunnen sin i IT og ikke journalistikk, nevnte flere forskjellige tekniske virkemidler han så på å ta i bruk for å bedre diskusjonsklimaet f. eks modererings eller overvåkningsverktøy basert på automatisk klassifisering for filtrering/sortering, evaluere kommentarer ut fra objektivitet vs subjektivitet, relevans til artikkelen som ble kommentert, hvor høflig språket er, måter å flagge de som gjentatt misbruker systemet, la redaktørene overvåke hvordan reporterne svarte i kommentarer.

Han jobber for tiden med å utvikle et API og/eller kommentarsystem med åpen kildekode for å integrere disse ideene.

Datastøttet journalistikk

Diakopoulos trakk også frem forskjellige måter vi kan bruke tekniske løsninger til å systematisere, skape mening, se sammenhenger eller kvalitetssikre journalistikken, og ikke minst hvordan datastøttet journalistikk byr på nye presentasjonsformer.

For eksempler kan man bruke IT-løsninger til å avsløre bildemanipulasjon. Når en ekstern bidragsyter, som en frilans- eller borgerjournalist sender inn et bilde, hvordan kan vi sikre oss at det ikke har blitt manipulert?

Vi kan blant annet se på piksel nivået og andre ting for å prøve å stadfeste om bildet har blitt manipulert, forslo han. Utover bildeanalyse, nevnte han også tings om presentasjonsformer, aggregering, summering, kommentarsystemløsninger og kunstig intelligens (AI)

– Vi har gått fra en push kultur til en mer egalitær web 2.0 verden, hvor vi må se på hva vi kan lære av lesernes reaksjoner. Hvordan kan teknologien aggregere, summere og skape mening i alle leserreaksjonene? spurte han.

Som en måte å forbedre leseropplevelsen når man kommenterer på nett forslo han f. eks uformelle videokommentarer til en sak eller debatt som kan samles med Twitter hashtags.

Valgmålinger på Twitter
Diakopoulos trakk også frem et annet prosjekt han nylig hadde jobbet med. Under fjorårets presidentvalgkamp i USA var han med å lage systemer for å aggregere Twitterreaksjoner under en debatt mellom presidentkandidatene. Dette gikk ut på å skrape masse data fra Twitter, og Twittermeldinger tagget #debate08 og #tweetdebate.

De samlet omtrent 3280 tweets og rangerte de etter negative, positive, blandet eller annet. For prosjektet brukte de en tjeneste som heter Mechanical Turk og rangeringsfiltere for å forbedre ting som hastighet, unøyaktighet, kontroll, og kontrollere for skjevhet.

Det en slik ”Twittermeningsmåling” kan gi er et bilde av kandidatenes styrker og svakheter og kontroversielle temaer i debatten, foreslo han og viste oss en kurve hvor positive inntrykk av den ene kandidaten toppet seg når han snakket om et tema han kunne godt, og tilsvarende falt maksimalt når en snakket om et tema hvor han var svak. Tilsvarende kurver mente han å kunne påvise når kandidatene snakket om kontroversielle emner.

Denne målingen hadde dog klare begrensninger, deriblant: forsinkelse (mellom når noe blir sagt og når det blir tvitret), støy, irregulariteter ved utvalget (ikke alle bruker Twitter)

For ordens skyld: Dette er basert på de notatene jeg gjorde meg fra Nicks foredrag på NONAs aller første møte i Bergen 21/10, hvor Nick kunne glede oss med et foredrag fordi han da var i ferd med å avslutte et kort opphold ved Institutt for informasjons- og medievitenskap der som gjesteforeleser.

Nick er også veldig opptatt av mulighetene til å drive journalistikk på bakgrunn av offentlig data, og for spørsmål om det eller spørsmål om de temaene jeg har beskrevet her kan han kontaktes på Nickolas punktum diakopoulos alfakrøll gmail punktum com. Han er @hoenikker på Twitter.

Forrige fredags Twitter-festival, den første twestivalen her til lands, ligger nå godt an til å nå målet om å samle inn 10,000 kroner til Sabona og deres arbeid i Zimbabwe.

Det er interessant at det som er det minste av de mest omtalte sosiale nettverkene, Twitter, kan brukes til å mobilisere så effektivt, også til veldedighet, en mobiliseringsevne jeg også var inne på her.

Forøvrig tegnet det også til å bli en hyggelig aften med Twitterati – mange jeg bare «kjenner» fra nettet og møtte for første gang i det virkelige livet – da jeg dessverre måtte gå, MEN:

Direkte fra Oslos første Twitter-festival

Direkte fra Oslos første Twitter-festival

Det jeg virkelig bet meg merke i var to noter fra Virrvarrs utmerkede foredrag. Hun fortalte om hvordan en innvending hun har møtt når hun har reist rundt og snakket om blogging til skoleelever, er at hun skriver jo ikke en blogg: det er jo ingen bilder av sko på nettsiden hennes!

Det utsagnet oppsumerer på mange måter hvor mye bloggebegrepet har endret seg i siste par årene, i alle fall her i Norge og Sverige, i kjølevannet av svenske glamour bloggere, som Blondinbellas, mye omtalte suksess. Ja, det er jo nesten vokst frem en helt egen bloggesjanger, som jeg i fjor referert til som Web 2.0 doku-såpe.

Et annet moment Virrvarr nevnte var hvorda fremveksten av denne nye bloggesjangeren har gjort at de gamle årlige diskusjonene om «elite-bloggerne» i den norske bloggesfæren har blitt borte.

Hun trakk blant annet frem hvordan bloggen hennes for et par år tilbake var blitt okkupert av noen som protesterte mot at hun fikk så mye mer trafikk enn mange andre. Det er en kontrovers jeg må innrømme at jeg ikke har fått med meg, ennå jeg trodde jeg fulgte ganske godt med på den meningsbærende delen av den norske bloggesfæren, men i år hadde vi jo diskusjonen om «rosabloggerne» versus «gamlisbloggerne».

Med andre ord: tidene endrer seg, skjønt vi har ennå ikke sett norske medier knytte til seg populære bloggere på samme skala som man har gjort i Sverige (siste lenken er over et år gammel, mye mer har skjedd siden den gang).

God lokaljournalistikk eller agurkjournalistikk på sitt verste?

Saken om «Bibliotek tvitrer boknyheter» er Twitternytt på lavt nivå, tvitret Harald Klungtveit i går. Nå vet ikke jeg om det lå en underforstått kritikk i den Twitter-oppdateringen, men hadde jeg bodd i Askim ville jeg blitt glad for å lese en slik nyhet i lokalavisas nettutgave (selv om jeg gjerne skulle sett noen lenker i saken).

Nyttige lokalnyheter
Det ville vært nyttig informasjon rett og slett, spesielt for meg som jobber og reiser mye, og leser vanvittig mye medienyheter men av og til ikke får med meg vesentlig lokal informasjon som bibilioteksåpningstider og forurenset drikkevann. Ikke det at jeg ikke leser lokalaviser, men det er mest når jeg har tid, dvs i helger og ferier, skjønt etter den drikkevannskandalen har jeg også begynt å følge Oslo og Larvik kommune på Twitter (nyttig). Men hvor mange av lokalavisens lesere som egentlig ville ha nytte av saken om biblioteket som tvitret boknyheter er en annen sak, kanskje TwitterLocal eller en lignende tjeneste kan gi en indikasjon.

Norske medier og Agurkjournalistikk 2.0
Så tilbake til spørsmålet jeg innledet med: er dette agurkjournalistikk? Nei, ville nok jeg svart, men jeg er interessert i å utforske hvordan innholdet i agurkjournalistikk har endret seg over tid som jeg skrev her. I den posten lovte jeg å komme med mer «lokalnyheter» fra Twitter i løpet av sommeren, men har aventet litt fordi vi er i ferd med å flytte NONA-bloggen fra wordpress.com til .org (og ja, jeg utsetter og utsetter fordi jeg er litt redd for å ødelegge ting på første forsøk, ikke gjort dette før, spørs om jeg ikke må be om litt bistand her fra en bekjent som er ekspert).

I mellomtiden har jo norske medier gjort opptil flere forsøk på Agurkjournalistikk 2.0, med varierende suksess. Denne saken om ulovlig fildeling på db.no som begynte med en Tweet fra meg med lenke til denne posten synes jeg ble veldig godt løst fordi den bygger ut den opprinnelige saken med lenker til og informasjon fra andre artikler – dermed blir den form for merverdijournalistikk.

Twitter: kanskje ikke for sarte sjeler?
Gitt at mediene har fått øynene opp for Twitter som nyhetskilde, har vi jo også sett en og annen prøve å hevde at det de tvitret slett ikke var ment for offentligheten og at bare onde sjeler lenker til det. Sukk, disse bør nok seriøst vurdere å trekke seg tilbake til Facebook – som i det minste er sånn halv-privat. Knut A.G. Hauge har skrevet en god post om hva som skjer når man tror Twitter tilhørere den private sfære (og ikke en gang beskytter oppdateringene sine) her.

Nå anbefaler jeg for ordens skyld ikke at folk beskytter oppdateringene sine, men insisterer man på at Twitter-oppdateringer ikke er offentlig er nå det et en måte å gjøre de mindre offentlige. Visste du forøvrig at du kan generere et kart over hvem du snakker med mest på Twitter bare ved å skrive inn Twitter-navnet ditt her? Mailana er en av tjenestene bygget rundt Twitter jeg har hatt det mest gøy med og jeg har skrevet mer om det i denne posten – tjenesten er ikke helt pålitelige, men gir også også en god indikasjon på hvem som bare snakker med seg selv på Twitter. Riktignok er det flere måneder siden Mailana var en nyhet, men jeg kommer stadig tilbake til siden, mitt oppdaterte Mailana-kart:

MailanaKLkart

Det viser seg at det er utrolig hvor mye man kan både kan få til med, og skrive om, en tjeneste som begrenser seg til 140 tegns oppdateringer.

Jeg lovte at vi skulle komme på banen med agurkjournalistikk 2.0 denne måneden, som kjapt forklart dyrker disiplinens hyperlokale røtter, men definerer det «geografiske» dekningsområdet i form av nærhet i nettsamfunn.

Hyperlokal Twitterjournalistikk
I klarspråk: saker med utspring i hva netthoder, det være seg journalister, bloggere, utviklere, PR-folk eller andre, skriver på Twitter. Og nei, det er bare sånn halvveis ment på spøk, det ligger mer enn et snev av alvor i konseptet.

For den første formelle posten under banneret tenkte jeg at jeg skulle trekke frem to spennende «Twitter-bøker» fra lokalsamfunnet vårt på nett: en fanget opp via den norske twittersfæren, den andre via vår danske søsterorganisasjon DONA.

Twitter for distribusjon, blogg for bakgrunn
Den første er sikkert mange av dere godt kjent med allerede, men jeg må si jeg er imponert hvor hvordan Vrangest, aka Kristin Oudmayer, bruker sosiale medier for å sette sammen Den store Mobbeboka for voksne, og har klart å engasjere mange kjente bloggere til å skrive sterke bidrag så langt. Jeg hadde egentlig tenkt å retvitre meldingen hennes om Drammens Tidendes intervju med henne i går, men fant ut at jeg hadde lyst til å bruke litt mer enn 140 tegn på saken. Nå vet jeg at jeg skrev i forrige post at også jeg kommer fra Lier, men jeg kjenner ikke Vrangest annet enn fra nett.

Saken er at det jeg syntes det var interessant å se hvordan hun brukte Twitter til å spre nyheten om DT-intervjuet til leserne sine i går, bloggen til å utdype det hun sa i intervjuet og Twitter til å formidle at hun hadde blogget om bakgrunnshistorien. Dette burde egentlig være helt grunnleggende byggestener i hvordan drive god PR i sosiale medier, men jeg lurer ofte på om det er noe vi som bruker sosiale medier mye tar for gitt – og noe mange PR- og markedsføringsfolk ennå ikke har fått øynene opp for verdien av selv i 2009.

Dessuten synes jeg det å publisere konseptet eller grunntanken på nett og be om hjelp til å fylle det er en veldig interessant måte å sette sammen en bok på. Forsåvidt har forskjellige varianter å «crowdsource» bøker på blitt brukt før, som f.eks da Chris Anderson la ut Long Tail som kladd og involverte leserne i redigeringen og oppbygningen av boken, men det er fint å endelig se et hjemlig eksempel – det første i sitt slag i Norge så vidt meg bekjent.

(det bør vel nevnes at NONA-styrmedlem Heidi har lekt med samme sjanger, men jeg må innrømme at jeg er litt usikker på kronologien her, tror den er i favør av Vrangest, men det er uansett to vidt forskjellige prosjekter).

100 sider om hvordan bruke 140 tegn optimalt
Den andre boken jeg tenkte jeg skulle trekke frem fant jeg via Kim Elmose, formann i DONA, vår danske søsterorganisasjon. Han blogger om at danskene faktisk kan se frem til en hel bok om Twitter neste måned: “Twitter – massekommunikation på 140 tegn“.

De 100 sidene kommer inn på:

* Hva er Twitter og hvorfor snakker alle om det?
* For virksomheter, private, politikere og foreninger
* Hvordan får man mest ut af Twitter?
* Slik kommer man i gang med at Twitter

Journalistikk eller blogging?
Så kan vi selvsagt diskutere om det er rettferdig å kalle denne sjangeren jeg skriver i her for journalistikk overhodet. En engelsk blogger og journalist sa en gang noe sånt som at det som gjorde det til journalistikk var når man plukket opp telefonrøret og begynte å stille spørsmål. I så tilfelle er nok denne posten først og fremst et eksempel på agurkblogging, mens den om Coveritlive og Drammens Tidende med god samvittighet kan kalles journalistikk:-)

Eller? Hva tror du? Jeg tror uansett det er litt for lett å sittende fast i nedarvede tankesett om hvordan ting skal gjøres, tankesett som ikke alltid går like godt i hop med en verden i stadig endring – og hadde dette vært en nettavis ville jeg garanterte ikke stått fritt til å leke med sjangere på samme måte.

Vi går tilbake til agurkjournalistikkens røtter og gir deg nettvarianten av agurknytt hele denne måneden.

Først bør det kanskje sies at det slett ikke bare kommer til å være såkalte agurksaker her i sommer – vi kommer også til å bringe en del dyptpløyende bloggposter – og deretter at det ikke nødvendigvis er noe som tilsier at agurknytt ikke kan være dyptpløyende.

Bildet er hentet fra <a href="http://www.flickr.com/photos/ian-s/988830459/in/photostream/">Ian-S Flickr-stream</a>, brukt her under en CC-lisens

Bildet er hentet fra Ian-S Flickr-stream, brukt her under en CC-lisens

For å forklare den tilsynelatende motsigelsen, la meg gå tilbake til agurkjournalistikkens opprinnelse. Jeg skal ærlig innrømme at da jeg gikk på videregående syntes jeg lokalavisas førstesideoppslag om jordebærpriser rundt ferietider illustrerte lavmålet i norsk journalistikk. Jeg husker mange engasjerte samtaler om hvordan dette beviste norsk presses manglende evne til å sette søkelys på det vesentlige; til å beskrive viktige trender og avdekke strukturelle skjevheter og dobbeltmoral.

Men da jeg begynte å jobbe som mediejournalist gikk det fort opp for meg at disse tankene rundt journalistikk og jordebærpriser var helt på bærtur. Lokalavisene mine, Drammens Tidende og nå nedlagte Fremtiden, var hypermoderne på 90-tallet. De bedrev det mange mediesynsere mener er selve løsningen på mediebransjens utfordringer, noe medieselskap internasjonalt kappes om å få til: de var hyperlokale.

Jeg vokste opp i landbrukskommunen Lier, og jordebær-, så vel som agurkpriser – og her vi ved kjernen i agurkjournalistikkens opprinnelse – var viktig for mange av kommunens næringsdrivende, og til syvende og sist for kommunens skatteinntekter, budsjetter, velferdsgoder – ja, kanskje for hjemmehjelpsordningen til min avdøde bestemor for alt jeg vet.

Når sant skal sies fikk jeg øynene opp for råvareprisenes betydning allerede da jeg i en kort periode jobbet som økonomijournalist i London. Skjønt det gikk mest i gull og olje, jeg koblet ikke dette opp mot jordebær- og agurkpriser på det stadiet, men det er en annen historie.

Poenget mitt, og jeg tror jeg må ha fått et lettere heteslag siden det har tatt meg så mange avsnitt å komme frem til det, er at det lett kan straffe seg å kimse av god gammeldags agurkjournalistikk og at det kanskje kan være mer nyttig å se på hvordan gjøre den relevant i nettalderen.

Hvordan lage agurkjournalistikk 2.0?

Også dette bildet er hentet fra Ian-S Flickr stream, se lenke i forrige bildetekst

Også dette bildet er hentet fra Ian-S Flickr stream, se lenke i forrige bildetekst

Til syvende og sist dreier det om hvordan være hyperlokale i forhold til målgruppen sin tror nå jeg, og siden så mange av dere er lettest å få tak i, lettest å følge med på hva leser og jobber med på Twitter gir vel svaret seg selv? Med andre ord er det duket for mange mer eller mindre dyptpløyende Twitter-saker her denne sommeren;-)

Oppdatert 2/7-09 08:55: I etterrettelighetens navn bør vi vel kanskje påpeke at vi slo et slag for denne typen «hyperlokal» journalistikk allerede for et par ukers siden, med saken om DT og Coveritlive.

Og så kan vi selvsagt diskutere hvorfor det som går for å være agurkjournalistikk i dag har fjernet seg så langt fra røttene, noen vil si har blitt direkte meningsløs, andre har opphøyet det meningsløse til en kunst i seg selv. Her er jeg på tynn grunn, jeg aner ikke hvorfor det er blitt slik, men med årene har jeg fått mer og mer til overs for god gammeldags agurkjournalistikk, i den opprinnelige betydningen av begrepet.

Send oss gjerne tips på DM til @Netthoder (vi følger stortsett alle personer tilbake som forteller oss hvem de er. Hvis vi ikke følger tilbake er det stortsett fordi det er snakk om et produkt eller fordi vi ikke har skjønt hvem du er utfra Twitter-profilen) eller netthoder at gmail dot com

Alle snakker om Twitter, jeg har vel strengt talt allerede brukt de fire ordene som tittel på en artikkel, men her er en interessant visualisering av mikrobloggingstjenestens historie til nå:

(laget av Infoshot, funnet på Manolith via en tweet fra Bjørn Bergslien)

the-story-of-twitter

Stikkord:

Lest i det siste

Add to Technorati Favorites
mars 2017
M T W T F S S
« Feb    
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728293031