NONA: nettverket for oss som jobber med nettmedier

Archive for the ‘RedaksjonellUtvikling’ Category

Mediene kan lære mye av fjorårets finanskrise: ikke minst av hvordan finansbloggere, både uavhengige og på medienes lønningslister, dekket kræsjet og begivenhetene som ledet opp til det.

Først bør jeg kanskje be om unnskyldning for å trekke frem en bok jeg selv har bidratt til. «Playing Footsie with the FTSE? The Great Crash of 2008 and the crisis in journalism» kom ut forrige uke og er klart fokusert på internasjonale, og spesielt engelske forhold, men bidraget mitt, som sammenholder hvordan finansbloggere dekket krisen med mediedekningen av den, bør gi nyttig innsikt for redaksjoner verden over.

Innsikt for norske redaksjoner?
Kort fortalt er mediene, med svært få unntak, blitt kritisert opp og ned og i mente for ikke å ha forutsett krisen, mens enkelte blogger dekket både årsakene til krisa og hendelsesforløpet rundt den mye mer inngående enn hva tradisjonelle medier klarte (med tradisjonelle medier mener jeg her «gamle medier»).

Hvis vi ser bort fra de uavhengige bloggene er noe av det mest interessante i redaksjonelt øyemed at den bloggeren som helt klart er sterkest knyttet opp mot dekningen av krisa i England er BBCs økonomiredaktør Robert Peston.

Redaktørbloggeren som beveget aksjekurser
Han ble anklaget for å ha så gode kilder at han egenhendig kunne sende bankenes aksjekurser til himmels eller helvete og brukte bloggen sin til «breaking news», til å gå i dybden, og til å vise oss hva som skjedde bak kulissene, på en skala som aldri var blitt gjort før av en i hans posisjon. Med andre ord var bloggen hans en så «vellykket» tema- eller nyhetsbeite blogg at flere, deriblant stortingspolitikere, ba BBC om å stenge bloggen hans fordi den hadde for stor påvirkning (Jeg har skrevet mer om Peston på norsk her).

Jeg trekker også frem en rekke uavhengige bloggere i bidraget mitt som Journalism.co.uk har publisert i sin helhet her (i den grad det mangler enkelte lenker er det fordi artikkelen opprinnelig er skrevet som en akademisk artikkel med fotnoter). Poenget mitt med å trekke frem Peston her er at vi internasjonalt, i alle fall i England og USA, i økende grad ser at tradisjonelle medier knytter til seg «ekspertblogger» som utgjør en viktig del av dekningen deres.

Norske medier henger etter
I en verden hvor ekspertise er mer tilgjengelig enn noen gang tror jeg det er en vei tradisjonelle medier en nødt til å gå for å dekke saksområdene mer utdypende enn hva nyhetshverdagen tillater. Den amerikanske mediebloggeren Jeff Jarvis snakker ofte om at mediene må fokusere på det de gjør best og lenke til resten. Her synes jeg ærlig talt at norske medier ofte kommer kort til på begge fronter: de er hverken flinke nok til å fokusere på det de gjør best eller til å lenke til resten.

Nå skal ikke jeg påstå at engelske medier alltid er så flinke til å lenke, men de, og amerikanske medier, har kommet et godt stykke på vei når det gjelder både å knytte til seg ekspertblogger og la egne reportere skrive tema- eller nyhetsbeite blogger (jeg blogget om noen erfaringer og inntrykk fra et tidlig stadie av dette i engelske medier her). De er absolutt ikke i mål med det, men jeg opplever at norske medier knapt nok har begynt denne prosessen. Jeg er selvsagt klar over at det finnes en og annen slik blogg her i Norge også, men her har norske medier langt igjen.

Hjemlige finansblogger
Når det gjelder norske finansblogger kommer jeg bare på tre interessante som jeg detter innom av og til, nemlig Finans for Folket (Iskwew er drivandes god både på finans og blogging), Are Slettan og Peter Warren. Det er mulig at en og annen av de norske finanskommentatorene jeg til tider leser har lagt banneret blogg på det de skriver, men jeg har i så tilfelle ikke klart å skille det fra en hvilken som helst kronikk eller avisartikkel (jeg tar gjerne imot tips på andre gode norske finansblogger).

Forøvrig blir det interessant å følge med på Jon Jonsson, svenske Din Industris (DI) nyansatte finansblogger – spennende trekk fra DI.se.

Hva er status for frigivelse av offentlige data i Norge? Bør alle typer offentlig data slippes fri og gjøres gratis tilgjengelige?

Olav Anders Øvrebø skal i gang med et spennende prosjekt om å kartlegge status for frigivelse av offentlig data, som f.eks kart, vær- og levekårsdata, for Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). I den forbindelse kommer han til oss i Oslo neste onsdag (12. August) for å innlede om prosjektet og diskutere hvordan vi kan sette tilgjengligjøring og stadardisering av offentlig data på den politiske agendaen.

Nettet gir oss enorme muligheter til å strukturere og presentere data for å skape både kommersielle tjenester og datastøttet journalistikk (CAR) som kan gjøre at vi kan nyttegjøre oss dataene bedre eller belyse problemstillinger på nye måter.

Offentlig data kan være uvurderlig for å lage nyskapende journalistiske tjenester som f.eks Espen Andersen har gjort med Maktdatabasen for Brennpunkt og med Eiendomsdatabasen for Budstikka. Men disse dataene er slett ikke alle tilgjenglige for offentligheten, de er ikke standardiserte og det koster ofte dyrt å få tilgang til dem.

Er ikke dette data vi allerede har betalt for over skatteseddelen, og bør de i så fall ikke være gratis? Det er mange flinke folk rundt omkring i redaksjoner og andre steder som har stanget hodet i disse problemstillingene, eller jobbet med de inngående. Olav Anders vil gjerne ha innspill fra de som har jobbet med problemstillingen eller er interessert i den, og vi vil gjerne se på hvordan nettmagasinet Vox Publica og NONA evnt kan jobbe for å sette frigivelse av offentlig data på agendaen.

Vi møtes i Oslo, på Litteraturhuset klokken 17.00 den 12. August (vi skal være i et rom som heter Kvernland og ligger i 2. etasje).

Sees vi?

Les også:

Henrik Alexandersson og Sofia Mirjamsdotter, aka Hax og Mymlan, var på Sveriges tilsvar til Skup, Grävande Journalisters Konferens, helgen som var og snakket om hvordan bruke bloggen i det journalistiske arbeidet.

Det forbauser meg til stadighet, som også Ingeborg nylig var inne på her, at ikke flere norske medier har fått øynene opp for hvor verdifull en blogg kan være som et journalistisk redskap. Det var blant annet derfor, for å illustrere noen som har hatt suksess med å bruke bloggen i journalistikkens tjeneste, at jeg sist uke skrev om den danske bloggeren og journalisten Dorte ToftAda Lovelace Day. I etterkant oppdaget jeg til min overraskelse, og glede, at jeg slett ikke var den eneste som hadde skrevet om Dorte den dagen. Hvis du ikke er kjent med denne saken har danske Journalisten en god artikkel, som også problematiserer bloggen som journalistisk verktøy, her.

Selv har jeg aldri prøvd meg på å bruke bloggen min til de helt store avsløringene, men jeg får mange gode tips via den og har unektelig et annet forhold til leserne mine som blogger enn som journalist. Fordi jeg har blogget om Mecom på engelsk siden våren 2006, og tidlig ble en mye sitert kilde på selskapet, får jeg bla. alltid tips når det skjer noe i viktig i et Mecom land (og av og til påpakning hvis jeg ikke har skrevet om det:-) ). Bloggen min har også vært et uvurderlig redskap for distribuerte samtaler, en rolle jeg antar mikrobloggingstjenesten Twitter til en viss grad vil kunne overta. Men nok om det, her er Hax og Mymlan – førstnevnte en profilert politisk blogger, som for ordens skyld også er en gammel bekjent av meg, og sistnevnte en profilert medieblogger som også skriver for den glimrende bloggen Same Same but Different– om bloggen som journalistisk verktøy (les også Hax om hva gamlemediene kan lære av bloggerne ):

Oppdatert 23:00: Se også Dave Winer: «How investigative research happens in the blogosphere»

– Look to Schibsted! Norges største mediekonsern har fått stor internasjonal anerkjennelse for sin evne til å posisjonere seg i forhold til nettrevolusjonen. I fjor vant de også Oslo kommunes innovasjonspris. Men er de egentlig innovative? Tja, svare konserndirektør Birger Magnus på sitt eget spørsmål da han snakket til BI-studentene under Næringslivsdagene.

Toppledelsen har klart å utvikle et tradisjonelt mediekonsern dominert av Aftenposten og VG til først å bli en stor Skandinavisk, og senere Europeisk medieaktør. Noe nyskapning har de fått til gjennom egne nyetableringer, som Finn, eller gjennom oppkjøp av brysomme konkurrenter, som svenske Blocket.Birger Magnus

Den lille staben i Blocket møtes hver dag for å diskutere nyskapning. I Finn er forholdene større, så nettbaserte verktøy brukes til kontinuerlig å foreslå og prioritere endringer.

Men selv om Bernt Olufsen har etablert ”Forandring er Verdens Gang” som slagordet for den kontinuerlige forbedringssprosessen i VG, slår Birger Magnus fast at det er en lang vei å gå for Schibsted før både mellomledere kan bidra på tvers av virksomhetene og ansatte flest er involvert i innovasjonsprosesser. Som eksempel nevnte han Aftenposten med mange hundre ansatte, der det ikke er mulig for alle å se helheten, og dermed mye vanskeligere å bidra med innovasjon og forandring.

– Der har vi ikke vært spesielt flinke. Vi må engasjere enkeltansatte slik at de kan være med å påvirke sine egen arbeidsprosessprosess, produktet de arbeider med, og forretningsmodellene. Her må vi lære av Toyota og andre store organisasjoner hvordan dette skal organiseres til at alle kan være med. Vi har ikke vært gode nok til å utvikle organisasjonen slik at de ansatte får virkeliggjort sin skapertrang, sa Magnus, som innrømmet at det var med blandede følelser han skulle snakke til BI-studentene som nyskapning og forandring.

Han understreket at toppledelsen må finne en balanse mellom å posisjonere, utvikle og prestere. Men akkurat nå handler det stort sett bare om det siste. Å tjene penger på kort sikt. Alt annet enn nett går med tap.

– Vår ambisjon er å få nettets andel av lønnsomheten i Schibsted til under 100 prosent, sa konserndirektør Birger Magnus.

Han innledet sitt foredrag med at det var i vanskelige tider at de mest radikale endringene kan komme: Nød lærer naken kvinne å spinne.

Men så ille er det tydeligvis ikke ennå.

– –

Disclaimer: Krumsviks forskning ved Universitetet i Oslo er finansiert av Stiftelsen Tinius, Schibsteds største eier. Han er også tilknyttet BI som ansvarlig for undervisningen i medieøkonomi ved masterprogrammet i Flermedial ledelse.

VG Nett lanserer VG Meta blogg

NRKbeta guttas kamp mot det interne NRK byråkratiet og dets frykt for åpenhet som Eirik Solheim beskrev så levende på nettforumsmøtet vårt i september, får stadig flere positive ringvirkninger. Nå lover også VG Nett å vise oss mer av hva som skjer bak kulissene (via Jo Christian Otherhals).

– Å lage VG Nett består av flere disipliner: journalistikk, design, programmering og salg. Denne bloggen vil vi bruke til å fortelle om hva vi driver med på alle disse feltene. Vi kommer til å lette på sløret i forhold til nye prosjekter, utvikling av nye tjenester, journalistikken vår, teknikk, hva vi tenker rundt medieutvikling osv, skriver nettsjef Espen Egil Hansen om hva VGs nye Meta blogg kommer til å handle om.

NONA styremedlem Anders Brenna satte jo også sporenstreks opp Teknisk Beta da han ble nettsjef i Teknisk Ukeblad sist måned, men lovte at bloggen skulle for evig være under utvikling, i beta. Aner vi et noe mer høytidelig fokus bak VG Netts valg av Meta-navnet, eller er det en ren tilfeldighet?

Uansett, som jeg skrev i denne posten er jeg er veldig glad i denne type redaksjonelle «bedrifts blogger» eller labratoriumsblogger – kjært barn har mange navn – og gleder meg til å følge med på hva VG Nett gjør med VG Meta.

For alle som deler den interessen, er det bare å føye VG Meta til Netthoder, NRKbeta, Teknisk Beta, Medievärldens redaktionsblogg, Times Lab blog, BBC Journalism lab, BBC internet blog, BBC technology (takk BBC tips fra Lars Laading), Finn Labs og NYT Open. Journalism.co.uk, som er en av mine kunder, skriver også mye om denne tematikken. Av enkeltpersoner: DTs Geir Arne Bore, Budstikkas Dag Otter Johansen, Eddas Henning Sund. Føler meg sikker på at jeg har glemt noen i farten, så tar gjerne imot flere tips.

Og, når jeg innledningsvis valgte å fokusere på hindrene NRKbeta måtte overkomme heller enn den suksessen de har hatt med bloggen, så er det for å illustrere at slike nyvinninger ikke kommer gratis – men effektene ved at noen går foran og tar den risikoen er uvurderlig, så all kudos til NRKbeta for det.

Pebble in the pond

Jeg har ventet en stund på at norske journalister skal ta i bruk bloggen som arbeidsverktøy. Foreløpig har jeg ikke sett noen veldig gode eksempler, men det kommer helt sikkert.

For fenomenet «beat blogging«, som vi på norsk kanskje kan oversette med «temablogging», er i sterk vekst. I engelskspråklige medier er «beat» et begrep for arbeids- eller dekningsområde – krim, politikk, kultur, sport, utdanning osv. Beatbloggerne dekker vanligvis spesialområdet sitt (eller et lite geografisk område) for en publikasjon (gjerne på flere plattformer), men tar i bruk bloggen som sitt primære arbeidsverktøy.

På bloggen offentliggjør de kanskje noe av researchen, stiller spørsmål i håp om at noen som leser den, vil svare, liveblogger hendelser og pressekonferanser og gjør alt annet de måtte finne relevant i sitt daglige arbeid. Dette gjør de parallelt med/som supplement til det de leverer til trykk og/eller sendinger.

Hvorfor? Hvorfor slite seg ut med å skrive en blogg i tillegg til alt annet de gjør? Jo, fordi det bygger en relasjon til leserne. Et kjempegodt eksempel er bloggen til utdanningsreporterne Kent Fischer og Tawnell Hobbs i Dallas Morning News i Texas. De samler lenker til ting andre skriver om skoledistriktet de dekker, de skriver om saker de undersøker, og om alt som handler om Dallas Independent School District som er for smått til å få plass på trykk.

I tillegg tilbyr de fordypning i form av lenker. De lenker til alt – konkurrenter, bloggere, offentlige dokumenter og det som måtte være tilgjengelig. Dette er en leserservice det er vanskelig å konkurrere med nettet på.

Hva har de oppnådd? Et trofast, ivrig publikum. Et publikum som kommenterer, gir innspill og kommer med tips. Gjengangere som bidrar. Det skjer mye spennende diskusjon i kommentarfeltene på bloggen – Kent Fischer er veldig ivrig på å dyrke kommentar og debatt. Innimellom blir selvsagt journalistene angrepet som usaklige, udugelige eller en av de andre tingene journalister gjerne blir karakterisert som. Men så er det ganske raskt noen som kommer til deres forsvar også. Her er et lite eksempel på hvordan et blogginnlegg ble en toppsak.

Utdanningsbloggen er bare ett av mange gode eksempler. For utdyping anbefaler jeg beatblogging.org, et prosjekt drevet av professor Jay Rosen ved New York University og NewAssignment.net. De har også en fin oversikt over ukas beste beatbloggere hver uke. Mye fin inspirasjon å hente der.

Så venter jeg litt på å se noen norske journalister virkelig ta bloggen i bruk som redskap. Det nærmeste jeg har registrert selv, er utviklingsblogger som NRK Beta, Teknisk Beta, Dag Otters blogg og liknende. For de teknofile er jo også bloggen et nærliggende verktøy. Men har noen sett andre eksempler på hjemlig jord?

OPPDATERING:

Her er bloggen til Olav Anders Øvrebø, Undercurrent

Her er bloggen til Elin Martinsen i Østlandssendingen, Byen i forandring

Faksimile: DN 6. mars 2009Flere dedikerte nettfolk i NRK skal lage mer nyheter på nettets premisser for å nå igjen Dagbladet.no på rankingen. ”Enda en kuvending” var DNs vinkling (i papiravisen fredag) på NRKs rokade av ressurser for å få mer trøkk på nett.

Klikk.nos Jan Thoresen opplever det som ”oppløftende å se at NRK har evne til å lytte til sine dyktige medarbeidere på nett”. Journalistens Helge Øgrim nyanserer bildet noe, men tolker situasjonen slik at ”mammuten NRK brått [går] motsatt vei og gravlegger mange års forsøk på å utløse nettmediets mange muligheter via en organisasjon som ble skapt for å lage radio og fjernsyn i overveiende enveis kommunikasjon med lyttere og seere.”

Ser man likevel nærmere på saken, blir det tydelig at mye innhold fortsatt skal produseres av NRKs nyhetsmaskin. Det er nettdesken som får økt bemanning. Og litt mer utviklingsressurser. ”Det lyder ikke som noe brudd med synergitanken i NRKs flermediale virksomhet, men mer som en nødvendig opprioritering og spissing av nyheter for nettet”, konstaterer Ragnhildo (IJ/BI).

 

Nå er det ikke så veldig mange år siden NRKs nettmedarbeidere hadde forbud mot å kontakte primærkilder, av frykt for å gå i beina på Dagsnytt og Dagsrevyen, så i den forstand kan fullmaktene som gis NRKs nye nettsjef representere et stort sprang internt i en organisasjon der nettet knapt har passert tekst-tv i den interne rangordningen, solid bak fjernsyn og radio. Men mange steg skal gås før produktet NRK.no framstår som noe mer enn en gjenbruksstasjon. Det vil fortsatt være en intern forventning om at promo- og programbladfunksjonen ivaretas, og mandatet fra politikerne forutsetter omfattende on-demand distribusjon av tradisjonelt kringkastingsinnhold.

Ønsket om å ta ut stordriftsfordeler av sentralisert nyhetsproduksjon, slik at et økende antall produkter i porteføljene kan gi et bredere tilbud i markedet uten tilsvarende økning av kostnader, forklarer hvorfor tradisjonelle kringkastere i så liten grad tar i bruk nettets nye redaksjonelle verktøykasse med de muligheter det gir for multimedial eller tverrmedial (cross media) formidling av nyheter, og i stedet går den flermediale (cross platform distribution) veien og tilpasser sitt tradisjonelle innhold til nye plattformer.

Noen store norske avishus valgte selvstendige juridiske enheter for utgivelse av nettaviser. Vi ser at disse i større grad har utviklet unikt innhold til nett. Noe gjenbruk av innhold fra papiravisene gir stordriftsfordeler også til disse, men markedsvekst har vært viktigere for de store avisene enn å effektivt skulle levere samme innhold i flere kanaler. Men om vi ser bort fra disse unntakene fra hovedregelen, fører integrert flermedial produksjon til at innhold i stor grad blir versjonert for ulike kanaler på nyhetsdeskene. Når unikt innhold produseres, har kanalene med høyest prestisje rangen. Dette fører til at tverrmediale konsept der flere kanaler spiller på hverandre i liten grad blir utviklet i nyhetsformidling, og multimedialt interaktivt innhold som tar hele nettets verktøykasse i bruk stort sett er fraværende.

Standardisert innhold som kan publiseres på flere plattformer blir idealet. Et minste felles multiplum.

Jan Thoresen betviler at det finnes noen vesentlig stordriftsfordel i en flermedial tilnærming, fordi innhold fra tradisjonelle kanaler må omarbeides vesentlig for å fungere godt på nett. Det er derfor et dilemma at samtidig som behovet for differensiering øker, avtar ressursene til å skape unike produkter hos de fleste.

Inntil videre vil NRK ha en fordel av faste og relativt forutsigbare totalinntekter i en tid der konkurrentenes mediehus vakler.


Lest i det siste

Add to Technorati Favorites
august 2017
M T W T F S S
« Feb    
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
28293031