NONA: nettverket for oss som jobber med nettmedier

Posts Tagged ‘bloggere

Hernes’ polemikk i Morgebladet viser at norske medier har mye å lære av bloggere, og at drømmen om å ta betalt for innhold på nett fortsatt mangler forankring i virkeligheten.

Hvem skulle trodd at jeg, som i et tidligere liv har stått på barrikadene og kjempet mot uholdbare elementer i Reform 94, skulle ha noe positivt å si om Gudmund Hernes? Men nå når jeg har lest Morgenblad-kronikken som har vakt slik debatt denne uken, synes jeg faktisk Hernes leverer en god polemikk av noe som er et vedvarende og aktuelt problem: pressens tildels dårlige, tildels inkonsistente siteringsgspraksis.

Som mangeårig blogger er det å kreditere og lenke til kildene mine en selvsagt ting. Som journalist har jeg følt på begrensningene i tiden mange mediebedrifter trodde at å lenke var ensbetydende med å miste lesere – og tillagt organisasjonens lenkepolitikk stor betydning i en jobbsøkersituasjon.

Nå opplever jeg faktisk at norske nettmedier har blitt mye flinkere til å lenke til kildene sine det siste året: vi har sett utspill som dette om behovet for en felles nasjonal lenkepolitikk, og det er kanskje også grunn til å minne om vår søsterorganisasjon, DONA’s, utmerkede lenkemanifest.

Hernes tar riktignok utgangspunkt i papiraviser, men internett gir oss en mer gjennomsiktig medieverden hvor dårlig krediteringspraksis lett avsløres, også i papiraviser, og leserne i større grad forventer å kunne gå rett til kildene. Hvis jeg leser noe interessant vil jeg gjerne finne ut mer, og gjerne dele, ikke bare saken men også hvor de kan lese mer, med andre.

En del av probemet her er også medienes ønske om eksklusivitet, som ofte gir seg merkelige utslag, deriblant til tider underlige ideer om ikke å sitere konkurrenter. Ideer som for omverdenen gjerne fremstår som bisarre og uredelige – noe jeg har beskrevet nærmere her (på engelsk).

Men dårlig siteringspolitikk skaper ikke bare et troverdighetsproblem overfor leserne. På nett skyter man seg også litt i foten når man ikke lenker til kildene sine: man kutter seg selv av fra både samtalen og lenkeøkonomien.

Som blogger er jeg bortskjemt med samtaler i hypertekst. Hvis jeg vil informere noen om at jeg har skrevet om dem,  eller invitere dem til samtalen om det jeg drøfter, lenker jeg til bloggen eller nettsiden deres. Så lenge motparten er bevandret i dette nettspråket betyr det at jeg også kan stille konkrete eller generelle spøsmål og få svar – som f.eks her og her og her.

Når det gjelder lenkeøkonomi: de bloggende blant dere vet sikkert av erfaring at jo mer du lenker til andre, jo mer lenker de til deg – og her er det slett ikke sikkert at nettavisenes lenker gir mer trafikk enn bloggernes. Min erfaring, etter at min personlige blogg er blitt lenket opp både av prestisjemedier som The Washington Post og Financial Times, så vel som A-list bloggere som Jeff Jarvis og Dave Winer, er at de sistnevnte gir suverent mer trafikk enn nettaviser – og ofte mer verdifull trafikk i den forstand at det er mye mer sannsynlig at bloggeleserne legger igjen gode kommentarer og/eller blogger om det du har skrevet og tilføyer sine synspunkter.

Sistnevnte understøttes også av Journalisten.no’s erfaringer: saker som omhandler bloggere blir ofte de suverent mest debatterte sakene.

Hvorfor lenking er så viktig og riktig for nettaviser ble godt beskrevet her om dagen av Ryan Sholin, i en artikkel jeg må innrømme at jeg valgte å overse lenge fordi jeg trodde den bare brakte gammelt nytt.

Det var ikke tilfelle, Sholin bygger videre på eksisterende argumenter og gir fem grunner til hvorfor lenking er essensielt for nettaviser: 1) Fordi vi skylder leserne våre å gi dem all den informasjonen vi har tilgjengelig 2) Fordi å lenke til kilder viser at du er en borger av nettet, ikke bare et produkt nettet 3) Fordi det er den beste måten å koble oss direkte opp mot nettsamfunnet i byen vår 4) Fordi vi på ingen måte vet alt, men vi vet stortsett hvor vi skal finne ut det vi ikke vet 5) Fordi det gjør jobben din enklere (les hele posten for å få de fulle argumentene)

Og når vi først snakker om lenkeøkonomi, må jeg innrømme at Hernes’ kronikk også minte meg på medienes utfordringer på forretningssiden. Jeff Jarvis har en mye referert tese om at mediene må fokusere på det de gjør best og lenke til resten.

Her feiler flere norske, som utenlandske, medier ofte på begge sider av spekteret: de er verken flinke til å lenke til det de ikke er best på selv eller rendyrke det de faktisk er best på, men prøver forgjeves å strekke over alt – med det resultat at hovedinntrykket blir middelmådighet.

Og middelmådighet er et ganske dårlig grunnlag for å kreve betalt for innhold på nett, som plutselig er blitt slik en forførende ide igjen for en kriserammet mediebransje. Eller for å spinne videre på dette glimrende argumentet fra Chris Anderson: å ta betalt for resirkulerte nyheter, eller for eksklusive nyheter du vet vil bli resirkulert andre steder, er neppe noen god forretningsmodell (min formulering, les hele argumentasjonen her).

Les også:

Reklamer

Britiske bloggere er fradømt retten til anonymitet etter at The Times gikk rettens vei for å avsløre identiten til den anonyme politibloggeren NightJack. Bloggere stiller spørsmålstegn ved avisens motiver.

– Siden blogging essensielt er en offentlig, ikke en privat, aktivitet, kan ikke bloggere forvente anonymitet, heter det i dommen som den selvsamme avisen skriver vil drepe anonym blogging.

Mange britiske bloggere er ergelige på The Times for å ha fremprovoserte dommen. Nå kan det reises enkelte gode argumenter mot den Orwell-pris-vinnende NightJack bloggen, som skrev åpenhjertig om det å være politimann – først og fremst at politisakene han beskrev til tross anonymisering kanskje kunne spores – men The Times avslørte også identiten til den populære sexbloggeren Girl With A One Track Mind i 2006.

Den avsløringen manglet fullstendig en forankring i den «i offentlighetenes interesse argumentasjonen» som The Times brukte i NightJack-saken, og nevnte blogger, nå alment kjent som Zoe Margolis, skriver godt om hvordan det opplevdes her.

– Med den nåværende situasjonen i Iran blir vi minnet på behovet for anonymitet på nett for de menneskene som bokstavlig talt risikerer livet sitt for å få ut budskapet. Så denne avgjørende dommen i britisk rett er ekstremt bekymringsfull og en trussel mot vår rett til personvern, skriver Margolis i en kommentar til NighJack-dommen.

Suw Charman-Anderson, en veteran på den britiske bloggescenen, tvitrer: «Det virker som The Times synes at det er en fin sport å oute bloggere, men de beskytter sine egne kilder når det er i deres interesse å gjøre det.» Justin McKeating, som skriver den populære politiske bloggen Chicken Yoghurt, har en lengre argumentasjon i samme gate her.

NighJack-saken er forståelig nok et mye diskutert tema i den britiske bloggesfæren akkurat nå, jeg synes spesielt Paul Bradshaw og Gary Andrews problematiserer saken godt.

Journalism.co.uk har mange gode lenker om den, og Judith har fulgt opp med et par ekstra lenker på sin private blogg. I NightJacks tilfelle er bloggen nå etter det jeg forstår blitt fjernet.

For ordens skyld: Journalism.co.uk er en av mine kunder. Siden jeg har bodd mange år i England og min personlige blogg ble sparket i gang av britiske venner som var tidlige aktører i den britiske bloggesfæren, har jeg også inngående kjennskap til og interesse for det som skjer der, men mener nå at denne saken er interessant også av prinsipielle grunner.


Lest i det siste

Add to Technorati Favorites
desember 2017
M T O T F L S
« feb    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031