NONA: nettverket for oss som jobber med nettmedier

Posts Tagged ‘blogging

Svergies Radio (SR) er siste medieorgansisasjon i rekken som introduserer strenge regler for journalisters bruk av sosiale medier.

Det virker som Dagbladets Jan Omdahl traff midt i blinken når han sa at hjemmealenefesten for journalister og sosiale medier er over på sist NONA-debatt. Siden den gang har nye retningslinjer for bruk av sosiale medier på så forskjellige kanter av verden som i LA Times og Sveriges Radio skapt debatt, og da jeg gjesteblogget om Twitter Mishaps og Nettiquette for journalists på Journalism.co.uk ble saken retvitret av mediefolk både i USA og Europa.

Du kan lese mer om LA Times’ nye policy her, og du finner en interessant debatt om den i kommentarfeltet på Shannon Pauls boggpost om den. Men amerikanske medier har en så annerledes kultur enn norske, med mye strengere holdninger til omgang med kilder, at jeg synes det er mer interessant å se på de nye retningslinjene til Sveriges Radio.

Den gjelder visstnok bare medarbeiderenes private aktiviteter i sosiale medier, men Sofia Mirjamsdotter er så lite imponert over den at hun, på den veldig lesverdige mediebloggen Same Same But Different,  sier den like godt kunne vært skrevet i 1999. Her er et lite utdrag, les mer i bloggposten hennes:

Riktlinjer för SR-medarbetares publicering på webben: Att publicera
sig på webben oavsett om det handlar om bloggar, på Facebook eller andra
sociala nätverk innebär inget annat än att publicera sig offentligt i
tidningsartiklar, genom föredrag, debatter eller liknande. I förhållande
till Sveriges Radio måste medarbetarna iaktta de regler som gäller i
dessa sammanhang.

Hennes bloggekollega Jerry Silfwer oppsummerer reaksjonene i etterkant slik:

Sveriges Radio hamnade i blåsväder när Sofia Mirjamsdotter publicerade deras policy för sociala medier. Några som kommenterar är PR-konsulterna Brit Stakston och Anders Lundin som är mycket kritiska. Joakim Jardenberg och jag går lite mot strömmen, men i det stora hela är vi nog alla överens om att SR inte träffade rätt i tonalitet och innehåll.

Forrige fredags Twitter-festival, den første twestivalen her til lands, ligger nå godt an til å nå målet om å samle inn 10,000 kroner til Sabona og deres arbeid i Zimbabwe.

Det er interessant at det som er det minste av de mest omtalte sosiale nettverkene, Twitter, kan brukes til å mobilisere så effektivt, også til veldedighet, en mobiliseringsevne jeg også var inne på her.

Forøvrig tegnet det også til å bli en hyggelig aften med Twitterati – mange jeg bare «kjenner» fra nettet og møtte for første gang i det virkelige livet – da jeg dessverre måtte gå, MEN:

Direkte fra Oslos første Twitter-festival

Direkte fra Oslos første Twitter-festival

Det jeg virkelig bet meg merke i var to noter fra Virrvarrs utmerkede foredrag. Hun fortalte om hvordan en innvending hun har møtt når hun har reist rundt og snakket om blogging til skoleelever, er at hun skriver jo ikke en blogg: det er jo ingen bilder av sko på nettsiden hennes!

Det utsagnet oppsumerer på mange måter hvor mye bloggebegrepet har endret seg i siste par årene, i alle fall her i Norge og Sverige, i kjølevannet av svenske glamour bloggere, som Blondinbellas, mye omtalte suksess. Ja, det er jo nesten vokst frem en helt egen bloggesjanger, som jeg i fjor referert til som Web 2.0 doku-såpe.

Et annet moment Virrvarr nevnte var hvorda fremveksten av denne nye bloggesjangeren har gjort at de gamle årlige diskusjonene om «elite-bloggerne» i den norske bloggesfæren har blitt borte.

Hun trakk blant annet frem hvordan bloggen hennes for et par år tilbake var blitt okkupert av noen som protesterte mot at hun fikk så mye mer trafikk enn mange andre. Det er en kontrovers jeg må innrømme at jeg ikke har fått med meg, ennå jeg trodde jeg fulgte ganske godt med på den meningsbærende delen av den norske bloggesfæren, men i år hadde vi jo diskusjonen om «rosabloggerne» versus «gamlisbloggerne».

Med andre ord: tidene endrer seg, skjønt vi har ennå ikke sett norske medier knytte til seg populære bloggere på samme skala som man har gjort i Sverige (siste lenken er over et år gammel, mye mer har skjedd siden den gang).

Det viser seg at det er utrolig hvor mye man kan både kan få til med, og skrive om, en tjeneste som begrenser seg til 140 tegns oppdateringer.

Jeg lovte at vi skulle komme på banen med agurkjournalistikk 2.0 denne måneden, som kjapt forklart dyrker disiplinens hyperlokale røtter, men definerer det «geografiske» dekningsområdet i form av nærhet i nettsamfunn.

Hyperlokal Twitterjournalistikk
I klarspråk: saker med utspring i hva netthoder, det være seg journalister, bloggere, utviklere, PR-folk eller andre, skriver på Twitter. Og nei, det er bare sånn halvveis ment på spøk, det ligger mer enn et snev av alvor i konseptet.

For den første formelle posten under banneret tenkte jeg at jeg skulle trekke frem to spennende «Twitter-bøker» fra lokalsamfunnet vårt på nett: en fanget opp via den norske twittersfæren, den andre via vår danske søsterorganisasjon DONA.

Twitter for distribusjon, blogg for bakgrunn
Den første er sikkert mange av dere godt kjent med allerede, men jeg må si jeg er imponert hvor hvordan Vrangest, aka Kristin Oudmayer, bruker sosiale medier for å sette sammen Den store Mobbeboka for voksne, og har klart å engasjere mange kjente bloggere til å skrive sterke bidrag så langt. Jeg hadde egentlig tenkt å retvitre meldingen hennes om Drammens Tidendes intervju med henne i går, men fant ut at jeg hadde lyst til å bruke litt mer enn 140 tegn på saken. Nå vet jeg at jeg skrev i forrige post at også jeg kommer fra Lier, men jeg kjenner ikke Vrangest annet enn fra nett.

Saken er at det jeg syntes det var interessant å se hvordan hun brukte Twitter til å spre nyheten om DT-intervjuet til leserne sine i går, bloggen til å utdype det hun sa i intervjuet og Twitter til å formidle at hun hadde blogget om bakgrunnshistorien. Dette burde egentlig være helt grunnleggende byggestener i hvordan drive god PR i sosiale medier, men jeg lurer ofte på om det er noe vi som bruker sosiale medier mye tar for gitt – og noe mange PR- og markedsføringsfolk ennå ikke har fått øynene opp for verdien av selv i 2009.

Dessuten synes jeg det å publisere konseptet eller grunntanken på nett og be om hjelp til å fylle det er en veldig interessant måte å sette sammen en bok på. Forsåvidt har forskjellige varianter å «crowdsource» bøker på blitt brukt før, som f.eks da Chris Anderson la ut Long Tail som kladd og involverte leserne i redigeringen og oppbygningen av boken, men det er fint å endelig se et hjemlig eksempel – det første i sitt slag i Norge så vidt meg bekjent.

(det bør vel nevnes at NONA-styrmedlem Heidi har lekt med samme sjanger, men jeg må innrømme at jeg er litt usikker på kronologien her, tror den er i favør av Vrangest, men det er uansett to vidt forskjellige prosjekter).

100 sider om hvordan bruke 140 tegn optimalt
Den andre boken jeg tenkte jeg skulle trekke frem fant jeg via Kim Elmose, formann i DONA, vår danske søsterorganisasjon. Han blogger om at danskene faktisk kan se frem til en hel bok om Twitter neste måned: “Twitter – massekommunikation på 140 tegn“.

De 100 sidene kommer inn på:

* Hva er Twitter og hvorfor snakker alle om det?
* For virksomheter, private, politikere og foreninger
* Hvordan får man mest ut af Twitter?
* Slik kommer man i gang med at Twitter

Journalistikk eller blogging?
Så kan vi selvsagt diskutere om det er rettferdig å kalle denne sjangeren jeg skriver i her for journalistikk overhodet. En engelsk blogger og journalist sa en gang noe sånt som at det som gjorde det til journalistikk var når man plukket opp telefonrøret og begynte å stille spørsmål. I så tilfelle er nok denne posten først og fremst et eksempel på agurkblogging, mens den om Coveritlive og Drammens Tidende med god samvittighet kan kalles journalistikk:-)

Eller? Hva tror du? Jeg tror uansett det er litt for lett å sittende fast i nedarvede tankesett om hvordan ting skal gjøres, tankesett som ikke alltid går like godt i hop med en verden i stadig endring – og hadde dette vært en nettavis ville jeg garanterte ikke stått fritt til å leke med sjangere på samme måte.

Jeg er litt lei meg for at jeg ikke fikk med meg Dorte Tofts fordrag under helgens Mediedager i Bergen.

Jeg synes hun står for noe av den mest nyskapende nettjournalistikken i Skandinavia i dag, og måten hun brukte bloggen sin til det som endte i den spektakulære avsløringen av Stein Bagger og IT Factory skandalen, viser virkelig bloggens potensiale som et verktøy i journalistikkens tjeneste. Derfor valgte jeg også å skrive om arbeidet hennes på Ada Lovelace Day i mars – og oppdaget til min glede i etterkant at Trine Maria Kristensen og Kim Bach også gjorde det.

Via Kim Elmose, leder i vår danske søsterorganisasjon DONA, ser jeg nå at Toft har lagt ut ut fire podcast intervjuer med blant annet Stein Bagger i forbindelse med IT Factory boken Bedrag, som hun har skrevet sammen med Henrik Tüchsen.

«La det være en enkel inspirasjon til andre journalister om hvordan nettet – her trenger du ikke en blogg – kan brukes til dokumentasjon, som ikke bare er skriftelig. Det her [podcastintervjuene] gir et godt inntrykk av – klarere enn atskillige artikler – hvor veltalende og selvsikker Stein Bagger kunne lyde, selv når han var presset,» skriver Kim.

Les også danske Journalistens glimrende featuresak om Dorte Tofts sjansespill.

PR-mannen Kristian Levring Madsen har sammenlignet skandinaviske blogger med utgangspunkt i Twinglys Topp 100 lister og konkluderer med at søta bror slår oss sønder og sammen.

Bloggelandskapet i Sverige er kommersielt, i Norge er det kjedelig og i Danmark rett og slett merkelig, hevder Madsen. Det er med andre ord hans eget hjemland som kommer dårligst ut på bloggefronten, til forskjell fra Sverige hvor de fremste bloggene ikke bare kommersielle men dessuten interessante. Forøvrig mener han at såkalte «byråblogger» som Sermo Consultings og Hans Kullins (sistnevnte er riktignok er en personlig blogg) er i en klasse for seg.

Bilde hentet fra den skandinaviske borgerjournalistikkportalen INorden

Bilde hentet fra den skandinaviske borgerjournalistikkportalen INorden


Siden jeg er opptatt av det de to siste bloggene skriver om er jeg enig at de har mye å by på, men synes det blir litt feil å dømme blogger utifra egne interesseområder.

Blogging er et nisjemedie som nettopp gir deg muligheten til å definere deg selv på egne premisser: å måle en mamma-blogg mot en PR-blogg bare fordi den skrives på et bestemt språk blir både fåfengt og urettferdig, jeg er mye mer opptatt av hvor godt bloggen dekker sitt eller sine selvvalgte tema(er). Dessuten er jeg alltid skeptisk til målinger som Twinglys topp 100 er bygd på. De øverste bloggene fortjente helt klart rangeringene sine, men, litt lengre ned på lista hadde f.eks to tilfeldige valgte blogger som Undercurrent og Astrid Meland akkurat samme rangering på Technorati i form av innkommene lenker da den ble lansert, men sistnevnte var ikke en gang nevnt på lista.

Når det er sagt, er det helt klart forskjell fra land til land hvor «profesjonalisert» bloggesfæren er, når den tok av, hvem som blogger osv.

Hva synes du?

Oppdatering 02.02.2009: Olav Anders Øvrebø har laget en mye grundigere sammenligning av det svenske og norske bloggelandskapet her.

Opprinnelig publisert i slutten av September

På det første nettforumsmøtet etter sommerferien innledet Eirik Solheim om tankegangen bak NRK bloggen NRKBeta.

«Litt av bakgrunnen for NRK Beta var å komme mer i kontakt med brukerne våre. I dagens medievirkelighet foregår jo diskusjonene om mediene uansett, da blir den beste måten vi kan ha en form for kontroll på å tilrettelegge for disse samtalene selv,» sa Eirik. Han tegnet opp hvordan ideen til bloggen ble født, kampen med det interne byråkratiet i NRK og dets frykt for åpenhet, og hvordan det har vokst frem et levende community av lesere rundt bloggen.

Mange av tankene Eirik beskrev (+ et par til) finner du i denne presentasjonen.

Rammen rundt møte var en kjapp Pizzabit i møterommet til Peppes i Stortingsgata etter jobb. En spennende blanding av forskjellige erfaringsbakgrunner – journalister, nettutviklere, journalistikk forelesere osv – bidro til en livlig og interessant debatt i etterkant av Eiriks foredrag som gikk høyt langt inn i nattetimene….


Lest i det siste

Add to Technorati Favorites
februar 2017
M T W T F S S
« Feb    
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728