NONA: nettverket for oss som jobber med nettmedier

Posts Tagged ‘hyperlokal

Det viser seg at det er utrolig hvor mye man kan både kan få til med, og skrive om, en tjeneste som begrenser seg til 140 tegns oppdateringer.

Jeg lovte at vi skulle komme på banen med agurkjournalistikk 2.0 denne måneden, som kjapt forklart dyrker disiplinens hyperlokale røtter, men definerer det «geografiske» dekningsområdet i form av nærhet i nettsamfunn.

Hyperlokal Twitterjournalistikk
I klarspråk: saker med utspring i hva netthoder, det være seg journalister, bloggere, utviklere, PR-folk eller andre, skriver på Twitter. Og nei, det er bare sånn halvveis ment på spøk, det ligger mer enn et snev av alvor i konseptet.

For den første formelle posten under banneret tenkte jeg at jeg skulle trekke frem to spennende «Twitter-bøker» fra lokalsamfunnet vårt på nett: en fanget opp via den norske twittersfæren, den andre via vår danske søsterorganisasjon DONA.

Twitter for distribusjon, blogg for bakgrunn
Den første er sikkert mange av dere godt kjent med allerede, men jeg må si jeg er imponert hvor hvordan Vrangest, aka Kristin Oudmayer, bruker sosiale medier for å sette sammen Den store Mobbeboka for voksne, og har klart å engasjere mange kjente bloggere til å skrive sterke bidrag så langt. Jeg hadde egentlig tenkt å retvitre meldingen hennes om Drammens Tidendes intervju med henne i går, men fant ut at jeg hadde lyst til å bruke litt mer enn 140 tegn på saken. Nå vet jeg at jeg skrev i forrige post at også jeg kommer fra Lier, men jeg kjenner ikke Vrangest annet enn fra nett.

Saken er at det jeg syntes det var interessant å se hvordan hun brukte Twitter til å spre nyheten om DT-intervjuet til leserne sine i går, bloggen til å utdype det hun sa i intervjuet og Twitter til å formidle at hun hadde blogget om bakgrunnshistorien. Dette burde egentlig være helt grunnleggende byggestener i hvordan drive god PR i sosiale medier, men jeg lurer ofte på om det er noe vi som bruker sosiale medier mye tar for gitt – og noe mange PR- og markedsføringsfolk ennå ikke har fått øynene opp for verdien av selv i 2009.

Dessuten synes jeg det å publisere konseptet eller grunntanken på nett og be om hjelp til å fylle det er en veldig interessant måte å sette sammen en bok på. Forsåvidt har forskjellige varianter å «crowdsource» bøker på blitt brukt før, som f.eks da Chris Anderson la ut Long Tail som kladd og involverte leserne i redigeringen og oppbygningen av boken, men det er fint å endelig se et hjemlig eksempel – det første i sitt slag i Norge så vidt meg bekjent.

(det bør vel nevnes at NONA-styrmedlem Heidi har lekt med samme sjanger, men jeg må innrømme at jeg er litt usikker på kronologien her, tror den er i favør av Vrangest, men det er uansett to vidt forskjellige prosjekter).

100 sider om hvordan bruke 140 tegn optimalt
Den andre boken jeg tenkte jeg skulle trekke frem fant jeg via Kim Elmose, formann i DONA, vår danske søsterorganisasjon. Han blogger om at danskene faktisk kan se frem til en hel bok om Twitter neste måned: “Twitter – massekommunikation på 140 tegn“.

De 100 sidene kommer inn på:

* Hva er Twitter og hvorfor snakker alle om det?
* For virksomheter, private, politikere og foreninger
* Hvordan får man mest ut af Twitter?
* Slik kommer man i gang med at Twitter

Journalistikk eller blogging?
Så kan vi selvsagt diskutere om det er rettferdig å kalle denne sjangeren jeg skriver i her for journalistikk overhodet. En engelsk blogger og journalist sa en gang noe sånt som at det som gjorde det til journalistikk var når man plukket opp telefonrøret og begynte å stille spørsmål. I så tilfelle er nok denne posten først og fremst et eksempel på agurkblogging, mens den om Coveritlive og Drammens Tidende med god samvittighet kan kalles journalistikk:-)

Eller? Hva tror du? Jeg tror uansett det er litt for lett å sittende fast i nedarvede tankesett om hvordan ting skal gjøres, tankesett som ikke alltid går like godt i hop med en verden i stadig endring – og hadde dette vært en nettavis ville jeg garanterte ikke stått fritt til å leke med sjangere på samme måte.

Reklamer

Vi går tilbake til agurkjournalistikkens røtter og gir deg nettvarianten av agurknytt hele denne måneden.

Først bør det kanskje sies at det slett ikke bare kommer til å være såkalte agurksaker her i sommer – vi kommer også til å bringe en del dyptpløyende bloggposter – og deretter at det ikke nødvendigvis er noe som tilsier at agurknytt ikke kan være dyptpløyende.

Bildet er hentet fra <a href="http://www.flickr.com/photos/ian-s/988830459/in/photostream/">Ian-S Flickr-stream</a>, brukt her under en CC-lisens

Bildet er hentet fra Ian-S Flickr-stream, brukt her under en CC-lisens

For å forklare den tilsynelatende motsigelsen, la meg gå tilbake til agurkjournalistikkens opprinnelse. Jeg skal ærlig innrømme at da jeg gikk på videregående syntes jeg lokalavisas førstesideoppslag om jordebærpriser rundt ferietider illustrerte lavmålet i norsk journalistikk. Jeg husker mange engasjerte samtaler om hvordan dette beviste norsk presses manglende evne til å sette søkelys på det vesentlige; til å beskrive viktige trender og avdekke strukturelle skjevheter og dobbeltmoral.

Men da jeg begynte å jobbe som mediejournalist gikk det fort opp for meg at disse tankene rundt journalistikk og jordebærpriser var helt på bærtur. Lokalavisene mine, Drammens Tidende og nå nedlagte Fremtiden, var hypermoderne på 90-tallet. De bedrev det mange mediesynsere mener er selve løsningen på mediebransjens utfordringer, noe medieselskap internasjonalt kappes om å få til: de var hyperlokale.

Jeg vokste opp i landbrukskommunen Lier, og jordebær-, så vel som agurkpriser – og her vi ved kjernen i agurkjournalistikkens opprinnelse – var viktig for mange av kommunens næringsdrivende, og til syvende og sist for kommunens skatteinntekter, budsjetter, velferdsgoder – ja, kanskje for hjemmehjelpsordningen til min avdøde bestemor for alt jeg vet.

Når sant skal sies fikk jeg øynene opp for råvareprisenes betydning allerede da jeg i en kort periode jobbet som økonomijournalist i London. Skjønt det gikk mest i gull og olje, jeg koblet ikke dette opp mot jordebær- og agurkpriser på det stadiet, men det er en annen historie.

Poenget mitt, og jeg tror jeg må ha fått et lettere heteslag siden det har tatt meg så mange avsnitt å komme frem til det, er at det lett kan straffe seg å kimse av god gammeldags agurkjournalistikk og at det kanskje kan være mer nyttig å se på hvordan gjøre den relevant i nettalderen.

Hvordan lage agurkjournalistikk 2.0?

Også dette bildet er hentet fra Ian-S Flickr stream, se lenke i forrige bildetekst

Også dette bildet er hentet fra Ian-S Flickr stream, se lenke i forrige bildetekst

Til syvende og sist dreier det om hvordan være hyperlokale i forhold til målgruppen sin tror nå jeg, og siden så mange av dere er lettest å få tak i, lettest å følge med på hva leser og jobber med på Twitter gir vel svaret seg selv? Med andre ord er det duket for mange mer eller mindre dyptpløyende Twitter-saker her denne sommeren;-)

Oppdatert 2/7-09 08:55: I etterrettelighetens navn bør vi vel kanskje påpeke at vi slo et slag for denne typen «hyperlokal» journalistikk allerede for et par ukers siden, med saken om DT og Coveritlive.

Og så kan vi selvsagt diskutere hvorfor det som går for å være agurkjournalistikk i dag har fjernet seg så langt fra røttene, noen vil si har blitt direkte meningsløs, andre har opphøyet det meningsløse til en kunst i seg selv. Her er jeg på tynn grunn, jeg aner ikke hvorfor det er blitt slik, men med årene har jeg fått mer og mer til overs for god gammeldags agurkjournalistikk, i den opprinnelige betydningen av begrepet.

Send oss gjerne tips på DM til @Netthoder (vi følger stortsett alle personer tilbake som forteller oss hvem de er. Hvis vi ikke følger tilbake er det stortsett fordi det er snakk om et produkt eller fordi vi ikke har skjønt hvem du er utfra Twitter-profilen) eller netthoder at gmail dot com


Lest i det siste

Add to Technorati Favorites
desember 2017
M T O T F L S
« feb    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031