Flere dedikerte nettfolk i NRK skal lage mer nyheter på nettets premisser for å nå igjen Dagbladet.no på rankingen. ”Enda en kuvending” var DNs vinkling (i papiravisen fredag) på NRKs rokade av ressurser for å få mer trøkk på nett.
Klikk.nos Jan Thoresen opplever det som ”oppløftende å se at NRK har evne til å lytte til sine dyktige medarbeidere på nett”. Journalistens Helge Øgrim nyanserer bildet noe, men tolker situasjonen slik at ”mammuten NRK brått [går] motsatt vei og gravlegger mange års forsøk på å utløse nettmediets mange muligheter via en organisasjon som ble skapt for å lage radio og fjernsyn i overveiende enveis kommunikasjon med lyttere og seere.”
Ser man likevel nærmere på saken, blir det tydelig at mye innhold fortsatt skal produseres av NRKs nyhetsmaskin. Det er nettdesken som får økt bemanning. Og litt mer utviklingsressurser. ”Det lyder ikke som noe brudd med synergitanken i NRKs flermediale virksomhet, men mer som en nødvendig opprioritering og spissing av nyheter for nettet”, konstaterer Ragnhildo (IJ/BI).
Nå er det ikke så veldig mange år siden NRKs nettmedarbeidere hadde forbud mot å kontakte primærkilder, av frykt for å gå i beina på Dagsnytt og Dagsrevyen, så i den forstand kan fullmaktene som gis NRKs nye nettsjef representere et stort sprang internt i en organisasjon der nettet knapt har passert tekst-tv i den interne rangordningen, solid bak fjernsyn og radio. Men mange steg skal gås før produktet NRK.no framstår som noe mer enn en gjenbruksstasjon. Det vil fortsatt være en intern forventning om at promo- og programbladfunksjonen ivaretas, og mandatet fra politikerne forutsetter omfattende on-demand distribusjon av tradisjonelt kringkastingsinnhold.
Ønsket om å ta ut stordriftsfordeler av sentralisert nyhetsproduksjon, slik at et økende antall produkter i porteføljene kan gi et bredere tilbud i markedet uten tilsvarende økning av kostnader, forklarer hvorfor tradisjonelle kringkastere i så liten grad tar i bruk nettets nye redaksjonelle verktøykasse med de muligheter det gir for multimedial eller tverrmedial (cross media) formidling av nyheter, og i stedet går den flermediale (cross platform distribution) veien og tilpasser sitt tradisjonelle innhold til nye plattformer.
Noen store norske avishus valgte selvstendige juridiske enheter for utgivelse av nettaviser. Vi ser at disse i større grad har utviklet unikt innhold til nett. Noe gjenbruk av innhold fra papiravisene gir stordriftsfordeler også til disse, men markedsvekst har vært viktigere for de store avisene enn å effektivt skulle levere samme innhold i flere kanaler. Men om vi ser bort fra disse unntakene fra hovedregelen, fører integrert flermedial produksjon til at innhold i stor grad blir versjonert for ulike kanaler på nyhetsdeskene. Når unikt innhold produseres, har kanalene med høyest prestisje rangen. Dette fører til at tverrmediale konsept der flere kanaler spiller på hverandre i liten grad blir utviklet i nyhetsformidling, og multimedialt interaktivt innhold som tar hele nettets verktøykasse i bruk stort sett er fraværende.
Standardisert innhold som kan publiseres på flere plattformer blir idealet. Et minste felles multiplum.
Jan Thoresen betviler at det finnes noen vesentlig stordriftsfordel i en flermedial tilnærming, fordi innhold fra tradisjonelle kanaler må omarbeides vesentlig for å fungere godt på nett. Det er derfor et dilemma at samtidig som behovet for differensiering øker, avtar ressursene til å skape unike produkter hos de fleste.
Inntil videre vil NRK ha en fordel av faste og relativt forutsigbare totalinntekter i en tid der konkurrentenes mediehus vakler.
NONA: nettverket for oss som jobber med nettmedier 