NONA: nettverket for oss som jobber med nettmedier

Posts Tagged ‘Medieøkonomi

Er det slik den skal se ut? Foto: nDevilTV CC-BY

Oppdatert!

I kveld får vi altså vite mer om hva som skal avdekkes. Les NRKBetas litt ferskere gjennomgang av ryktene.

Apple har sendt ut invitasjoner til event 27. januar i San Fransico, med taglinen «Come see our latest creation.» Les mer hos Engadget og AppleInsider. Sjekk også ut en tidslinje for ryktene.

Ryktene

Ryktene går høyt og lavt om Apples så kalte tablet, eller iSlate som den visstnok vil hete.

Minste felles multiplum mellom alle ryktene om dingsen kan oppsummeres slik:

  • Mindre enn en Macbook eller Macbook Air
  • Touchskjerm, og uten fysisk tastatur eller mus
  • Større enn en iPod Touch eller iPhone

En veldig fin oppsummering av Tablet-ryktene finner du hos Gizmodo. Det siste er at Steve Jobs visstnok vil lansere dingsen allerede 27. januar og at Wall Street Journal mener den vil være i salg allerede i mars.

Og hva har dette med papir og magasiner å gjøre..?

Det er fullt av drømmer fra «print industry» (hva vil dere kalle det på norsk?) om at dette skal vær redningen fra fallende lesertall for papiraviser og magasiner. Innovation in Newspapers begeistrede liste er et godt eksempel:

10. And it’s time to invest in quality content, digital creativity, multimedia talent, and innovation.
Welcome to the future!

Tanken er at det på en slik dings ville være mulig å ta seg betalt for produktet sitt igjen. Folk gidder jo (til dels) å betale for iPhone-applikasjoner og Spotify-abonnement. Også i Norge svirrer håpet om at en ny plattform kan være en redning for den økonomisk pressede journalistikken, blant annet når Dagsavisens Hege Ulstein gjør koblinger til mediestøtteutvalget:

Et utvalg jobber nå med en omlegging av mediestøtten i Norge. De bør tilskynde utviklingen Apple nå legger til rette for. […] I stedet for å operere med et papirkrav, kan man introdusere et betalingskrav. […] Et slikt prinsipp vil være mer logisk, det vil være robust mot stadig nye teknologiske nyvinninger og det vil fjerne det presset som i dag tvinger støtteavhengige publikasjoner til å klamre seg til papirformatet.

Så hvor mye hold er det i ryktene?

What's likely and unlikely to come in a Apple tablet? Foto: Victor Svensson. BY-NC-ND

What's likely and unlikely to come in a Apple tablet? Foto: Victor Svensson. BY-NC-ND

Ryktene har altså svirret en stund, og nå er også skeptikerne kommet på banen. En kommentar hos Gizmodo oppsumerer det kanskje best:

Apple never fails to disappoint you with what you want and charge more than you expect. You want a 10 inch screen, you’re getting 8. You want to pay $400, you’re paying $699 for the bad one and $799 for the one with the phone option. I might be $100 off.

Og prisen er blant faktoreme som gjør at for eksempel Slates mediekomentator Farhad Manjooo (@fmanjoo) er skeptisk. Likevel, når disse ryktene svirrer så heftig som de gjør, så er det jo nettopp fordi det er en interesse for et slik produkt:

Whatever the price, the industry’s current tabletphilia certainly makes more sense than it did in 2001. The components necessary to make thin machines […] are cheap and widely available. […] At the turn of the millennium, PCs were still seen mainly as business tools […] Today PCs are the world’s most powerful procrastination machines. […] Computing is now often what people in the TV industry call a «lean-back» experience—when you’re watching YouTube videos or reading an e-book, you’re only occasionally interacting with the machine. So why do you need a keyboard and a mouse?

John Gruber, mannen bak Daring Fireball har også en svært god og passe kritisk analyse av tablet-ryktene ut i fra et brukerperspektiv. Han konluderer:

let’s say instead of a MacBook and an iPhone, you’ve got an iMac and an iPhone, but you also want a portable secondary computer. Today, that portable from Apple (portable as opposed to the iPhone’s mobile) is a MacBook. With The Tablet, you’ll have the option of a device that will more closely resemble the iPhone than the iMac in terms of concept and the degree of technical abstraction.

Tabletkonseptet er en større (men mislykket?) trend

NRK Beta var på plass på Consumer Electronics Show. Foto: NRK Beta

NRK Beta var på plass på Consumer Electronics Show. Foto: NRK Beta

Også på Consumer Electronics Show var det fullt av flate maskiner, men som NRK Betas mann på stedet forklarer, var de ikke mye å skryte av.

Revolusjonen, eller skredet, av tablets, som både jeg og mange andre hadde håpet på, kom altså ikke. Det er riktignok tablets her. De fleste er bygd på Windows 7 og er relativt tjukke og klumpete. Man vet at når man etter to minutters bruk bare har lyst til å kaste en gadget i veggen av all sin kraft, er det ikke noe man nødvendigvis svir av tusenvis av kroner på.

I tillegg til de noe mislykkede, ferdige produktene på CES, har det i det siste rullet opp en rekke mock-ups, prototyper og konsepter, som Slate oppsummerer. Disse ser stort sett utrolig mye lekrere ut – men det er da også enklere når det er snakk om konsepter!

Nedrelid har blant annet beskrevet svenske Bonniers konsept, som ser ganske forlokkende ut, og den minner ganske mye om Sports Illustrated sin prototype.

Som tidligere nettjournalist og designstudent synes jeg det mest spennende med disse konseptene er hvordan de ser ut til å oppheve det litt snodige skillet mellom formidling på papir og på nett. På sitt beste henter disse konseptene også det beste fra hver av de to verdenene. Som på papir er det lett å ta med seg den siste utgaven, du kan enkelt bla frem og tilbake, det får plass i vesken. Og som på nett kan du se video, du kan lett dele det med venner og kjente, det er digitalt og søkbart og alltid oppdatert, for å nevne noe.

Men de har prøvd tablets før, så nå skal de mislykkes igjen?

Slates Jack Shafer tar på seg rollen som surpomp og tror at disse forsøkene slett ikke vil redde magasin- og avisbransjen, og viser til de tidligere mislykkede forsøkene. tror ikke på at de vil redde print industry.. og viser nettopp til alle de andre mislykkede forsøkene. Apple gjorde et slags forsøk allerede i 1979 (!) og Microsoft og Bill Gates prøvde å hype tableten så sent – eller tidlig – som i 2001:

Gates was obviously taken with these computers, and Microsoft bet big on them, releasing a version of Windows that could be navigated with a stylus and could recognize handwriting. «I’m already using a tablet as my everyday computer,» Gates told the crowd. He added, «Within five years, I predict it will be the most popular form of PC sold in America.»

Om de ikke redder print, kan de likevel drepe ebokleseren?

Steve Jobs er blitt sitert på at «People don’t read anymore«, som grunnlag for sin skepsis til ebok-lesere. Gruber forklarer det resonnemenet fra enkel økonomisk logikk:

Not enough people read to make it worth creating a dedicated device that is to reading what the original iPod was to music. (Everyone, for practical definitions of “everyone”, listens to music.) But e-reading as one aspect among several for a general-purpose computing device — well, that’s something else entirely.

En dings som fungerer både for å lese bøker og surfe og se film ville kanskje være enklere å selge? Men da er kravene til skjermen en stor teknologisk utfordring.

Ryggmarksrefleks er dog at jeg er helt enig med Gruber. Jeg svidde av 2400 kroner på en iPod Touch i høst (det er en del for en student), og vil anslå at 70% av tiden med aktiv bruk går til å lese artikler gjennom Read It Later (en applikasjon som forøvrig anbefales på det sterkeste!)

Jeg var også inne på tanken å kjøpe eBok-lesere i julegaver, men de fremsto rett og slett for primitive i forhold til prisen, man kunne liksom lese bøker, og det var det. Eirik Newth har forøvrig en veldig god oppsummering av hvilken eBok-leser som passer for deg, om du fortsatt er interessert i en slik en!

Til slutt..

Takk til alle som har bidrat med tips til artikler via Twitter og andre kanaler!

Så synes jeg du skal følge Netthoder på Facebook eller følge oss på Twitter, der du også kan følge meg.

Drøyt et år etter at bulken av landets mediefolk oppdaget Twitters nytteverdi har Hegnar Online endelig fått øynene opp for det samme – og anbefaler sine lesere å følge Kongehuset og Kronprinsparet. Her finner du et par mer finansspesifikke Twitter-tips.

Onsdag sist uke skrev Finansavisens nettutgave at de tok feil da de avskrev Twitter som en teit trend. – Vi tok veldig feil, for Twitter byr på ufiltrert informasjon slik vi aldri har sett det tidligere, skriver nettstedets journalist, og byr leserne sine på en liten introduksjon til mikrobloggingstjenesten.

Nå skal jeg villig innrømme at jeg kanskje ikke kjenner målgruppen til Hegnar Online godt nok, men av de 12 tvitrerne de anbefaler nordmenn å følge ville jeg, som har jobbet med økonomijournalistikk og er over gjennomsnittet interessert i finans og medieøkonomi, bare fulgt to: Norges Bank og Kokkvold (og sistnenvte ikke på grunn av temaer som finans eller økonomi).

Flesteparten av tvitrerne som nevnes, som Kronprinsparet og Kongehuset, skriver om alt annet enn økonomi, og jeg må kanskje også innrømme at jeg kan styre min begeistring for selvsentrerte, norske kjendisinvestorer.

Jeg er selvsagt helt åpen for at det sikkert er mange tvitrere med hovedfokus på finans og medieøkonomi jeg ikke har oppdaget ennå, tips mottas med takk, men her er et par av de jeg drar nytte av å følge.

Det er nesten bare utenlandske tvitrere på denne listen, det er delvis et resultat at jeg er opptatt av global økonomi og hvordan den legger rammebetingelser for mediebransjen. I dagens globaliserte verden er det vanskelig å forstå mye av det som skjer her hjemme ved bare å fokusere på nasjonal utvikling, og mange av mediebransjens økonomiske utfordringer er de samme verden over. For ordens skyld bør jeg kanskje også si at jeg ofte setter pris på de sporadiske oppdateringene om økonomi/medieøkonomi fra redaktører som Per Valebrokk, Gunnar Stavrum og Torry Pedersen.

Medieøkonomi

Edgecliffe – medieredaktør for Financial Times (FT) Media

Paidcontent – om digital økonomi

Paidcontent UK – samme fokus som sin amerkanske storebror men hovedfokus på Storbritannia og også en del dekning av europeiske og norske medier

Freecloud – aka Alan Patrick.  Skriver om mange temaer rundt nettmedier, men ofte god på digital økonomi og disruptiv innovasjon

Fred Wilson aka A VC – teknologi-investor, mye bra om mediefremtiden, teknologifremtiden og forretningsmodeller for teknologi og medier

FT Media – Jeg synes ofte Financial Times Media fokusere for lite på europeiske medier og står for nær investormiljøet, men er allikevl et «must read» for de som er interessert i medieøkonomi. Av og til glimter de til, spesielt @edgecliffe og når de skriver om teknologi.

Umair Haque – direktør for Havas Media Lab, blogger for Harvard Business Review. En av de bloggerne bloggerne med fokus på medieøkonomi som virkelig gir meg noe å tygge på.

Peter Kirwan – Ok, han burde brukt Twitter oftere, men hans Media Money blogg for Press Gazette er veldig, veldig god – selv om jeg ikke alltid er enig er det alltid bra tankeføde.

Jon Lund – til tider spennende økonomiperspektiver fra danske nettmedier

Frédéric Filloux – trenger vel ingen introduksjon?

Finans/økonomi

Are Slettan – NA24s kommentator er også god om medieøkonomi

Finans til folket – Finansblogging fra blant annet Iskew

Bjørn A. Jørgensen – for a contrarian view

Felixsalmon – finansblogger for Reuters

Ezra Klein –  om amerikansk økonomi, finansblogger for Washington Post

Bizjourno – litt forskjellig om finans, økonomi og medieøkonomi, men god på asiatisk økonomi og Dubai.

FT Alphaville – britisk og global økonomi, løpende nyhetsoppdateringer innen finans/økonomi

Azeem Azhar – grunnlegger av bla. Viewsflow (se nedenfor). Skriver om finans og teknologi, har jobbet for FT, Guardian og The Economist

Investoralist – aka Dana Chen, Viesflows eminente kurator

Viewsflow– Viewsflow er en nyhetsaggregeringstjeneste innen finans som krever registrering, men jeg finner mange gode saker her og de har flere strålende bidragsytere som også kan være verdt å følge individuelt på Twitter.


– Look to Schibsted! Norges største mediekonsern har fått stor internasjonal anerkjennelse for sin evne til å posisjonere seg i forhold til nettrevolusjonen. I fjor vant de også Oslo kommunes innovasjonspris. Men er de egentlig innovative? Tja, svare konserndirektør Birger Magnus på sitt eget spørsmål da han snakket til BI-studentene under Næringslivsdagene.

Toppledelsen har klart å utvikle et tradisjonelt mediekonsern dominert av Aftenposten og VG til først å bli en stor Skandinavisk, og senere Europeisk medieaktør. Noe nyskapning har de fått til gjennom egne nyetableringer, som Finn, eller gjennom oppkjøp av brysomme konkurrenter, som svenske Blocket.Birger Magnus

Den lille staben i Blocket møtes hver dag for å diskutere nyskapning. I Finn er forholdene større, så nettbaserte verktøy brukes til kontinuerlig å foreslå og prioritere endringer.

Men selv om Bernt Olufsen har etablert ”Forandring er Verdens Gang” som slagordet for den kontinuerlige forbedringssprosessen i VG, slår Birger Magnus fast at det er en lang vei å gå for Schibsted før både mellomledere kan bidra på tvers av virksomhetene og ansatte flest er involvert i innovasjonsprosesser. Som eksempel nevnte han Aftenposten med mange hundre ansatte, der det ikke er mulig for alle å se helheten, og dermed mye vanskeligere å bidra med innovasjon og forandring.

– Der har vi ikke vært spesielt flinke. Vi må engasjere enkeltansatte slik at de kan være med å påvirke sine egen arbeidsprosessprosess, produktet de arbeider med, og forretningsmodellene. Her må vi lære av Toyota og andre store organisasjoner hvordan dette skal organiseres til at alle kan være med. Vi har ikke vært gode nok til å utvikle organisasjonen slik at de ansatte får virkeliggjort sin skapertrang, sa Magnus, som innrømmet at det var med blandede følelser han skulle snakke til BI-studentene som nyskapning og forandring.

Han understreket at toppledelsen må finne en balanse mellom å posisjonere, utvikle og prestere. Men akkurat nå handler det stort sett bare om det siste. Å tjene penger på kort sikt. Alt annet enn nett går med tap.

– Vår ambisjon er å få nettets andel av lønnsomheten i Schibsted til under 100 prosent, sa konserndirektør Birger Magnus.

Han innledet sitt foredrag med at det var i vanskelige tider at de mest radikale endringene kan komme: Nød lærer naken kvinne å spinne.

Men så ille er det tydeligvis ikke ennå.

– –

Disclaimer: Krumsviks forskning ved Universitetet i Oslo er finansiert av Stiftelsen Tinius, Schibsteds største eier. Han er også tilknyttet BI som ansvarlig for undervisningen i medieøkonomi ved masterprogrammet i Flermedial ledelse.


Lest i det siste

Add to Technorati Favorites
august 2017
M T W T F S S
« Feb    
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
28293031