NONA: nettverket for oss som jobber med nettmedier

Posts Tagged ‘Nettdebatt

– Truer det journalisters objektivitet om de engasjerer seg i kommentarfeltet på egne artikler?

Redaktørene i den amerikanske regionalavisa Sacramento Bee liker slett ikke journalister som svarer leserne sine i kommentarfelte, avslørte en undersøkelse av Nick Diakopoulos denne sommeren.

Svekker objektivitet
Diakopoulos er professor med særskilt interesse for datastøttet journalistikk. Da han nylig fikk i oppdrag å se nærmere på kommentarsystemet til Sacramento Bee, en regionalavis i California, avslørte intervjuer med den redaksjonelle ledelsen en sterk uvilje mot at journalister skulle svare på spørsmål fra leserne i kommentarfeltet.

Avisen hadde en policy på at leserne ikke fikk lov til å engasjere seg med lokalsamfunnet. Grunnen de oppga var at dette kunne svekke journalistenes objektivitet, fortalte Nick da han holdt foredrag på NONAs første møte i Bergen sist onsdag.

Dårlig debattklima
Han hadde fått i oppgave å evaluere avisens kommentarsystem på nett fordi de, som så mange andre nettaviser slet med et dårlig debattklima med mange personangrep. Oppdraget, som ikke er sluttført, var å se på måter avisen kunne heve kvaliteten på nettdebatten (et tema vi drøftet inngående i forhold til norske nettaviser på debattmøtet vårt i april).

For undersøkelsen har han gjennomført en undersøkelse med 390 respondenter, intervjuet 19 reportere, redaktører og moderatorer og sett på 52,417 kommentarer. I redaksjonen som sådan var det en utbredt oppfatning at det var muligheten til å kommentere anonymt som skapte det dårlige debattklimaet.

Diakpoulos, som har bakgrunnen sin i IT og ikke journalistikk, nevnte flere forskjellige tekniske virkemidler han så på å ta i bruk for å bedre diskusjonsklimaet f. eks modererings eller overvåkningsverktøy basert på automatisk klassifisering for filtrering/sortering, evaluere kommentarer ut fra objektivitet vs subjektivitet, relevans til artikkelen som ble kommentert, hvor høflig språket er, måter å flagge de som gjentatt misbruker systemet, la redaktørene overvåke hvordan reporterne svarte i kommentarer.

Han jobber for tiden med å utvikle et API og/eller kommentarsystem med åpen kildekode for å integrere disse ideene.

Datastøttet journalistikk

Diakopoulos trakk også frem forskjellige måter vi kan bruke tekniske løsninger til å systematisere, skape mening, se sammenhenger eller kvalitetssikre journalistikken, og ikke minst hvordan datastøttet journalistikk byr på nye presentasjonsformer.

For eksempler kan man bruke IT-løsninger til å avsløre bildemanipulasjon. Når en ekstern bidragsyter, som en frilans- eller borgerjournalist sender inn et bilde, hvordan kan vi sikre oss at det ikke har blitt manipulert?

Vi kan blant annet se på piksel nivået og andre ting for å prøve å stadfeste om bildet har blitt manipulert, forslo han. Utover bildeanalyse, nevnte han også tings om presentasjonsformer, aggregering, summering, kommentarsystemløsninger og kunstig intelligens (AI)

– Vi har gått fra en push kultur til en mer egalitær web 2.0 verden, hvor vi må se på hva vi kan lære av lesernes reaksjoner. Hvordan kan teknologien aggregere, summere og skape mening i alle leserreaksjonene? spurte han.

Som en måte å forbedre leseropplevelsen når man kommenterer på nett forslo han f. eks uformelle videokommentarer til en sak eller debatt som kan samles med Twitter hashtags.

Valgmålinger på Twitter
Diakopoulos trakk også frem et annet prosjekt han nylig hadde jobbet med. Under fjorårets presidentvalgkamp i USA var han med å lage systemer for å aggregere Twitterreaksjoner under en debatt mellom presidentkandidatene. Dette gikk ut på å skrape masse data fra Twitter, og Twittermeldinger tagget #debate08 og #tweetdebate.

De samlet omtrent 3280 tweets og rangerte de etter negative, positive, blandet eller annet. For prosjektet brukte de en tjeneste som heter Mechanical Turk og rangeringsfiltere for å forbedre ting som hastighet, unøyaktighet, kontroll, og kontrollere for skjevhet.

Det en slik ”Twittermeningsmåling” kan gi er et bilde av kandidatenes styrker og svakheter og kontroversielle temaer i debatten, foreslo han og viste oss en kurve hvor positive inntrykk av den ene kandidaten toppet seg når han snakket om et tema han kunne godt, og tilsvarende falt maksimalt når en snakket om et tema hvor han var svak. Tilsvarende kurver mente han å kunne påvise når kandidatene snakket om kontroversielle emner.

Denne målingen hadde dog klare begrensninger, deriblant: forsinkelse (mellom når noe blir sagt og når det blir tvitret), støy, irregulariteter ved utvalget (ikke alle bruker Twitter)

For ordens skyld: Dette er basert på de notatene jeg gjorde meg fra Nicks foredrag på NONAs aller første møte i Bergen 21/10, hvor Nick kunne glede oss med et foredrag fordi han da var i ferd med å avslutte et kort opphold ved Institutt for informasjons- og medievitenskap der som gjesteforeleser.

Nick er også veldig opptatt av mulighetene til å drive journalistikk på bakgrunn av offentlig data, og for spørsmål om det eller spørsmål om de temaene jeg har beskrevet her kan han kontaktes på Nickolas punktum diakopoulos alfakrøll gmail punktum com. Han er @hoenikker på Twitter.

Så til en gladnyhet: Dagbladets valgblogger er en genistrek!

Jeg vet ikke helt om jeg bør beklage min voldsomme entusiasme, men det er veldig gøy å se tradisjonelle medier ta sosiale medier i bruk på en måte jeg umidddelbart tenker at «oi, det var smart, så kult!».

For ordens skyld bør jeg kanskje si at jeg er over gjennomsnittet opptatt av redaksjonell utvikling; har skrevet om skjæringspunktet mellom tradisjonelle og sosiale medier både som journalist og blogger i flere år og er ikke fast Dagbladet-leser. Men jeg ble hoppende glad da jeg så at Dabgladet.no har hentet inn tre gamle bloggtravere, som forøvrig er blant mine norske favorittbloggere, til å skrive valgblogger fra forskjellige politiske ståsted.

Mihoe skriver en rødblogg, Bjørn Stærk en blåbloggen og Hjorthen en tvilebloggen – hvis ikke dette er et drømmelag vet ikke jeg. Alle skriver veldig godt, har stor autoritet i den norske bloggesfæren og som gode bloggere hopper de naturligvis inn i kommentarfeltet og fortsetter diskusjonen der. Jeg ville lest de utelukkende fordi de skriver så godt, men siden jeg ikke helt har bestemt meg for hva jeg skal stemme ennå skal jeg lese de litt med det i tankene også.

Et ankepunkt her er selvsagt at majoriteten av Dagbladets lesere ikke opplever den umiddelbare gjenkjenningseffekten jeg gjør når jeg leser disse tre navnene. Men jeg vet av erfaring fra Journalisten.no at saker om eller med bloggere gjerne trekker til seg andre bloggere som er med å heve kvaliteten på debatten i kommentarfeltet selv i nettaviser, og det, kombinert med at disse tre skriver så godt, tror jeg kan være med å gjøre dette til en suksess.

Jeg har vært veldig spent på hvorvidt og hvordan norske nettmedier kommer til å bruke sosiale medier i valgkampdekningen. Personlig synes jeg blogger er et fantastisk redskap for å gå tettere på et saksområde.

Aftenposten har valgprat.no og jeg må innrømme at jeg ikke har utforsket den tjenesten godt nok til nå, men jeg er usikker på om den ikke blir litt for uoversiktelig – tjenester hvor såkalt brukergenerert innhold bare blir sluset inn i nettaviser som gratis innhold blir gjerne det (jeg håper for all del Dagbladet vet å betale valgbloggerne sine).

Det er forsåvidt interessant å se at jeg bare kjenner fire av de 30 mest populære bloggene her godt, jeg trodde jeg hadde ganske grei oversikt men den norske bloggesfæren vokste voldsomt i den senere tid – noe jeg selvsagt er glad for. Allikevel er jeg litt usikker på om dette ikke blir litt for mye å forholde seg til for velgere flest. Jeg vil tro at tjenesten kan være mer nyttig for velgere med sterk partitilhørighet, som leter etter gode blogger fra samme politiske ståsted, enn for folk som mangler den tilhørigheten og ikke helt har bestemt seg for hva de skal stemme ennå.

Jeg tror også at det kan vise seg å være smartere å trekke inn bloggere som ikke selv er politikere, som Dagbladet har gjort, enn å få toppolitikere til å blogge (noe det ofte bare blir kjedelige kronikker om egen fortreffelighet av, skjønt det har også begynt å dukke opp enkelte politikere som skriver gode private blogger – og hurra for det).

Hva tror du?
Igjen, utover den nevnte satsningen til Dagbladet.no har jeg ikke utforsket andre tilsvarende satsninger nok til å trekke for bombastiske konklusjoner så langt.

Les også:

Minner om at norske PEN og NJ arrangerer debattmøte om debatt på nett på Litteraturhuset i ettermiddag klokka 17.00.

Jeg satser på å liveblogge (forutsatt at jeg kommer meg på nett på Litteraturhuset) – så hvis du går glipp av møtet, kan du følge med her.

Stikkord:

Norsk PEN og Norsk Journalistlag inviterer til debattmøte om debatt på nett (!) på Litteraturhuset førstkommende mandag. Bør bli interessant, blant annet er NONA-styremedlem Vampus i panelet.

For dem som ikke har mulighet til å være til stede, tenker jeg å liveblogge. Så følg livebloggen her mandag fra klokka 17.00!
Lenke til livebloggen

Tidligere denne måneden skrev jeg et innlegg på min blogg der jeg gikk hardt ut og sa at «Sitatsjekk er for pingler«. 

Det ble skrevet etter en voksende frustrasjon over at stadig flere kilder krever sitatsjekk for selv den minste lille fillesak, og det kommer nok av at absolutt alle PR-folk gir sine kunder rådet om å alltid kreve sitatsjekk.

Jeg mener at det rådet er galt. Ikke bare for meg som journalist, men også for kildene.

For det første har ikke en kilde rett til å trekke sine sitater, de har bare rett til å få korrigere eventuelle feil. Det er en viktig rett, og det er dessverre behov for det litt oftere enn det burde være.

Mange kilder har fortalt meg at de har brent seg på slurvete og unøyaktige journalister, og at de derfor konsekvent krever sitatsjekk. Det kan jeg godt forstå, men jeg synes det er synd og også i stor grad unødvendig.

Journalister er avhengig av tillitt, og hvis det blir en vedtatt sannhet at vi konsekvent slurver og feilsiterer så har vi et stort problem. Noen vil sikkert påstå at vi allerede er der, men jeg håper det ikke er tilfelle. Hvis det er det, så mener jeg uansett at vi har løsningen: transparens.

I de fleste nettavisene må journalistene stå til rette for leserne gjennom den tilhørende debatten. Hvem som helst kan kommentere skrivefeil, faktafeil eller bare komme med sin mening. Selvsagt er det mange useriøse anonyme kverulanter der ute, men det må en journalist tåle. Vi er en yrkesgruppe som stiller folk til veggs og avkrever svar. Da kan vi ikke være hårsåre og overdrevent fintfølende hver gang noen gir oss litt pepper.

Dette bør kilder utnytte. Alt de trenger å gjøre hvis de er feilsitert, er å gå inn i debattforumet å skrive det. Jeg skal love dere at det blir huskestue i redaksjonen hvis en kilde går inn i debattforumet og skriver «Journalisten har feilsitert meg, og vil ikke rette feilen. Det jeg egentlig sa var…»

Så vil det selvsagt være tilfeller der en kilde prøver seg på dette trikset uten at det var reelt. Da blir det opp til journalisten å ta til motmæle. I et slikt tilfelle skal vedkommende ikke gå inn og krangle om saken, men nøysomt poengtere hva som ble sagt.

Mange journalister er dessverre redd for nettdebatt, og det er langt fra alle nettaviser som har åpnet for det. Jeg håper det forandrer seg, men jeg tror også  at Twingly kan være en god måte å løse problemet. Ved at artikkelen har en oversikt over hvem som lenker til artikkelen, vil det bli tydelig hvis kilden på sin blogg skriver «Jeg er  feilsitert».

Forøvrig er ikke verden sort/hvit. Det er fullt mulig å ta en muntlig gjennomgang av sitatene på  slutten av intervjuet. Kilden kan for eksempel spørre: «Ble det noe kontroversielt du har tenkt å sitere meg på?». En journalist som lyver på dette spørsmålet vil få det gøy i debattforumet etterpå…

Jeg lar fortsatt kilder få sitatsjekk hvis de krever det, men jeg tar meg alltid tid til å forklare litt rundt det og hvordan det fungerer. Som regel skjønner de det. Når jeg foreslår at jeg sender de en e-post med lenke til artikkelen så fort den publiseres, og gjør det klart at jeg umiddelbart vil rette eventuelle feil, så slår de fleste seg til ro med det.

Det utbredte kravet om sitatsjekk uansett er en uting. Spørsmålet mitt, er om det er flere enn meg som anser det som et eskalerende problem?

Bør alle alltid kreve sitatsjekk? Når bør man eventuelt la være å gjøre det?


Lest i det siste

Add to Technorati Favorites
mars 2017
M T W T F S S
« Feb    
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728293031