NONA: nettverket for oss som jobber med nettmedier

Posts Tagged ‘offentlig data

De økende mengdene offentlig data som blir gjort tilgjengelige gir stor muligheter for både økt brukerinvolvering og nye måter å drive journalistikk på, skriver Nicholas Diakopoulos i en artikkel for nettmagasinet Vox Publica

Skattelistejournalistikk

Det er vel en viss fare for at den mest kjente formen for «datastøttet» journalistikk i Norge er skattelistejournlistikken. Hvert år rundt denne tiden på året gjør nettavisene mer eller mindre kreativ journalisttikk rundt skattelistene når de slippes,  men det innebærer heldigvis så mye mer. F. eks kan vi lese mye interessant om samfunnsutviklingen ut av levekårsdata, ut av å sammenstille skattedata med levekårsdata.

Ikke all offentlig data er fritt tilgjengelig i Norge selvsagt, en del former for data koster dyrt og er bare tilgjengelig i formater det er kronglete å lage journalistikk på, men mulighetene er der. NRK Brennpunkts Maktdatabase er et annet kjent norsk eksempel på datastøttet journalistikk.

Systematisk Twitterjournalistikk

På onsdag kan du møte Nick på NONA-møte i Bergen hvor han skal snakke litt om de prosjektene han har jobbet med, som ikke bare involverer offentlig data men også prosjekter basert på ting som data man kan hente ut og systematisere til spennende sammenstillinger fra Twitter.

Vi skal møtes etter jobb onsdag førstkommende, 21 oktober, 17:00 på Institutt for informasjons- og medievitenskap i Bergen, Fosswinckelsgate 6, i 5. etasje (instituttet er dessvere låst på denne tiden, så det vil være folk tilstede klokken fem som åpner opp, hvis du mot formodning er sen ring tlf nr på døra).

Møtet er åpnet for alle interesserte, men si gjerne fra via Twitter @netthoder eller på mail til netthoder alfrakrøll gmail dot com hvis du kommer. Vel Møtt!

Reklamer

Obama skapte internasjonal presedens med måten han brukte sosiale medier i valgkampen. Kan hans eksempel legge tilsvarende press på andre lands regjeringer til å sette frigjøring av offentlig innsamlede data, som f. eks levekårs- og kartdata, på agendaen?

– Alle data bør egentlig tilgjengliggjøres så lenge de er offentlige. USA har jo hatt en totalomvending med Obama, alle offentlige data skal nå i prinsippet tilgjengliggjøres på Data.gov, det være seg rådata eller strukturerte data, sa Peter Haza fra Budstikka under NONA-møtet om frigjøring av offentlig data denne uken.

Olav Anders Øvrebø skal i gang med å kartlegge status for frigivelse av offentlig data for Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB) denne høsten – og i den forbindelse kom han som nevnt til oss for å få innspill til prosjektet.

Blant de fremmøtte var det mye frustrasjon over hvor tungvint mange etater gjorde det å få tilgang til disse dataene for bruk i datastøttet journalistikk. Et eksempel Haza nevnte var da han ba om å få dataene tidligere Budstikka-kollega Espen Andersen brukte til å lage dette kartet over GSM-basestasjoner for Brennpunkt.

Haza ba om å få de tilsendt i Excel som NRK hadde fått, men da han fikk dem var de i det lite anvendelige formatet PDF. Da han klagde fikk han beskjed om at etaten av prinsipp alltid sendte over dataene i PDF og at det var en glipp at NRK hadde fått de i maskinlesbare Excel. Offentlige etater som bare vil levere ut dataene i PDF, eller ikke vil gi de ut med henvisning til at de er i ferd med å lage sine egne fine nettsider (hvor de heller ikke vil bli tilgjengelige i formater som gjør de gjenbrukbare eller lette å bruke i mashups) var i det hele tatt en gjenganger.

– Vi vil ha dataene og ikke pressemeldingene, sa Andersen oppgitt. Allikevel er NRK i en priviligert situasjon, mente Anders Eriksen, som jobber med datastøttet journalistikk i TV2. – Skillet mellom kommersielle og statlige aktører rammer kommersielle medier. NRK får f.eks tilgang til mye kartdata gjennom sitt nye samarbeid for Ut.no fordi de samarbeider med turistforeningen, hevdet han.

Siden fokus for møtet var innspill til kartlegging av tilgjengeligheten til disse dataene skal ikke jeg prøve å gjøre dette til en artikkel i denne omgangen, skjønt det er masse å skrive om her og utrolig mye spennende man kan gjøre journalistisk med disse dataene. Derimot tenkte jeg det var greit å oppsummere en del av innspillene her for de som gjerne skulle vært på NONA-møtet men ikke fikk det med seg. Olav Anders ga også uttrykk for at han planlegger å bruke crowdsourcing i kartleggingsprosjektet sitt.

Han foreslo et åpent Google regneark hvor folk kan fylle inn informasjon. Gaute Tjemsland, nyhetsredaktør i TV2, sa han tror et slikt regeneark kan være veldig bra fordi det er mye engasjement rundt temaet, men at det var viktig at Oav Anders definerte og strukturerte hva han ville ha på forhånd. Sondre foreslo en wiki hvor folk kan legge inn kilder (Har du andre innspille? F.eks til valg av wiki, bruk gjerne kommentarfeltet!)

EU-direktivet Inspire kan berøre det vi driver med slik at vi kan få tilgang til dataene, det å tilgjengliggjøring disse dataene for folk flest liggger i direktivet. Kartverket er delt i to på dette området: det er mange som jobber for at dette skal gjøres tilgjengelig. De i departement og styrer er mer fiendtlige instilte, sa Eriksen, som forklarte at han har gravd seg ned i direktivet i det siste for å finne argumenter for gratis tilgang til karttjenester .

– Det viktigste med undersøkelsen er å finne ut hvor mye data finnes og hvor tilgjengelig de er. Hvis de er tilgjengelig: i hvilket format og til hvilken pris, sa Tjemsland.

Anders Brenna mente at det er veldig interessant om årsrapporter hadde vært tilgjengelige samlet. Bedrifter plikter å gjøre de tilgjengelige, men det er en kjempejobb å ringe til flere tusen bedrifter for å kunne bruke de på en større skala.

– Du har Brønnøysund registeret/bizweb men det koster drøyt 200,000 i året, noe som er helt urealistisk for en liten nettavisredaksjon. Hvis jeg ringer et selskap som Schibsted er de forpliktet til å sende meg regnskapet. Brønnøysund har egentlig tatt en gratis tjeneste, samlet alt på ett sted og tatt betalt for det. Hvis man ønsker å gjøre noe for gravejournalistikken burde man gjøre disse dataene tilgjengelige, hvis man skal bruke en hel dag på å ringe rundt for å få tak i dataene blir gravejournalistikk veldig dyrt, sa han.

Tjemsland på sin side påpekte at det er helt annerledes i Norge enn i USA. – Der borte er det et veldig klart skille mellom kommerse og statlige organisasjoner. De statlige etatene skal være så små så mulig, og de er der for å tjene folket. Marked er marked. Her i Norge er det mye mer glidende overganger. Her kan en etat få en milliard fra staten og så gå ut å hente 2 millioner til i markedet. Det blir nesten komisk når man begynner å samle inn eksempler.

Så hva er så idealet?

Obamas Data.gov var åpenbart en sterk kandidat. Brenna trakk frem Wikipedia, hvor du kan hente ut statstikk på wikipedia-søk etc fortløpende, i et standardisert maskinlesbart format. Andersen var imponert over Stortingets nye nettsider. – Der kan du hente ut voteringer og vedtak fortløpende, de har RSS osv – det er en drømmesituasjon. Samme som du har med Sunlight Foundation i USA, påpekte han.

Hva er status for frigivelse av offentlige data i Norge? Bør alle typer offentlig data slippes fri og gjøres gratis tilgjengelige?

Olav Anders Øvrebø skal i gang med et spennende prosjekt om å kartlegge status for frigivelse av offentlig data, som f.eks kart, vær- og levekårsdata, for Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). I den forbindelse kommer han til oss i Oslo neste onsdag (12. August) for å innlede om prosjektet og diskutere hvordan vi kan sette tilgjengligjøring og stadardisering av offentlig data på den politiske agendaen.

Nettet gir oss enorme muligheter til å strukturere og presentere data for å skape både kommersielle tjenester og datastøttet journalistikk (CAR) som kan gjøre at vi kan nyttegjøre oss dataene bedre eller belyse problemstillinger på nye måter.

Offentlig data kan være uvurderlig for å lage nyskapende journalistiske tjenester som f.eks Espen Andersen har gjort med Maktdatabasen for Brennpunkt og med Eiendomsdatabasen for Budstikka. Men disse dataene er slett ikke alle tilgjenglige for offentligheten, de er ikke standardiserte og det koster ofte dyrt å få tilgang til dem.

Er ikke dette data vi allerede har betalt for over skatteseddelen, og bør de i så fall ikke være gratis? Det er mange flinke folk rundt omkring i redaksjoner og andre steder som har stanget hodet i disse problemstillingene, eller jobbet med de inngående. Olav Anders vil gjerne ha innspill fra de som har jobbet med problemstillingen eller er interessert i den, og vi vil gjerne se på hvordan nettmagasinet Vox Publica og NONA evnt kan jobbe for å sette frigivelse av offentlig data på agendaen.

Vi møtes i Oslo, på Litteraturhuset klokken 17.00 den 12. August (vi skal være i et rom som heter Kvernland og ligger i 2. etasje).

Sees vi?

Les også:


Lest i det siste

Add to Technorati Favorites
desember 2017
M T O T F L S
« feb    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031