NONA: nettverket for oss som jobber med nettmedier

Posts Tagged ‘twitter

Årets første møte ble et lærerikt innblikk i nettjournalistens arbeidsdag – når de beveger seg bort fra skrivebordet (men datamaskinen tar de med!) Nedenfor følger et lite referat.

Vi inviterte tre journalister med erfaringer fra å dekke store begivenheter alene, på direkten – det være seg fra krigssoner eller internasjonale teknologikonferanser – bare utstyrt med bærbar PC, mobiltelefon og kamera.

• Andreas Lunde (ABC Nyheter)
• Stian Eisenträger (VG Nett) http://www.vg.no/profil/?u=958
• Marius Arnesen (NRKbeta) http://www.happygolucky.no/

Marius Arnesen, NRKbeta

I sekken: Hvis han har macen sin, nett, sin Canon 5D og en iPhone, er han veldig fornøyd.

Har vært på Consumer Electronics Show tre-fire år på rad.

– Det føles jo nesten som man konkurrerer med Engadget og Gizmodo, selv om det er umulig for oss å konkurrere med dem, men siden man er sendt med lisensbetalernes penger så vil man gjerne at det skal bli bra!

Marius mener at det vanskeligste er å filtrere og velge ut hva man skal følge med på i så store arrangementer.

Verktøy

Han tar med seg video og bilder med kameraet sitt, i tillegg til at han har et stativ og en mikrofon. Så klipper han det i FinalCut, og redigerer bildene i LightRoom. I NRKbeta er det lett å jobbe raskt, mener Marius, siden de kan bruke WordPress, og slipper å bruke VPN og lignende.

I tillegg har han med seg iPhonen underveis for å gjøre små notater og følge med på Twitter, Facebook og blogger underveis på hva som skjer.

Arbeidsflyt

Noe av stoffet brukes ikke bare hos NRK Beta, men også som TV-reportasje. Han konverterer videoene, redigerer dem i FinalCut og laster videoen rett opp til YouTube. Han prøver å sørge for å bruke tekst, video og bilder der hver av de tre fungerer best. Han mener det er viktig å følge med på kommentarene.

Andreas Lunde, ABC Nyheter

I sekken: Han vil reise med en mac og en Canon 7D, og kanskje en skuddsikker vest.

Fra Andreas Lundes Gaza-tur. Lisens: CC-NC-BY

Han er på papiret videojournalist, men anser seg for å være en teknisk anlagt altmuligmann. Han startet på lokal-TV med et stort kamera på ryggen, og har drømt om at kamaraene skal bli mindre og at Canon 5D og 7D er et langt stykke på veien for å kunne reise lett.

Fordeler og ulemper med små kamera

I Gaza var det for eksempel lett å gli gjennom når man har lite utstyr og ikke en stor sekk å drasse på. Han hadde med et kamera på størrelse med en brødrister. Når man snakker med vanlige folk, så blir de litt reserverte. Men det han oppdaget var at da han begynte å bruke Canon 7D, så snakker folk så mye lettere til kameraet. Myndighetspersoner derimot, tar deg ikke på alvor på samme måten med et lite kamera i forhold til et stort.

Ulempen er at det kan gå utover den tekniske kvaliteten. Lydmessig blir det dårligere om man ikke har en egen mikrofon. Man må gjøre et valg. Er det innholdet eller kvaliteten som er viktigst? Andreas jobber til vanlig med nett-TV, og da er bildet så lite at han mener det overhodet ikke er noe problem.

Hvordan sende hjem?

I Gaza hadde de mobilnett oppe og gikk hele tiden. Han komprimerte filene og sendte over mobilnettet, og hadde ingen særlige problemer med det. Men Andreas innrømmer at regningen fort blir veldig stor. Men det gikk i hvert fall raskere å sende på mobilnettet enn med satelitttelefon. For sistnevnte er ISDN-hastighet.

Hva med Twitter?

Andreas tvitret veldig mye fra Gaza. Han fikk et kick av det, og ville gjort det litt annerledes i dag. Han fikk veldig mye respons, og trafikken for ABCNyheter gikk også opp, og det ga en veldig levende dekning. Men det tok mye tid, og sto ofte i veien. Og andre steder ville han tenkt over sikkerhetsaspektet ved å til enhver tid opplyse om hvor man er, for eksempel med tanke på

Det er lurt å være nerd

Andreas mener at om man for eksempel plutselig har dårlig dekning, er det lurt å vite for eksempel hvordan man kan komprimere bilder.

Stian Eisenträger, VG Nett

I sekken: Explorer satelitt-telefonen, to laptoper, skjøteledninger og kamera. Men pakk lett!

Har vært flere ganger i Kongo, og fremhver viktigheten av å ha et lag hjemme i Oslo som følger med på nyhetsbildet og innspill som kommer. Når man er ute i bushen har man jo lite oversikt over hva som skjer rundt deg!

Samarbeid og lytt til de lokale

Stian mener at så fremt man ikke er konkurrenter, så er det ingen grunn til ikke å samarbeide. Han trekker frem samarbeid med Reuters og Aftonbladet, for eksempel i Fritzl-saken.

I likhet med Andreas har han også hatt god nytte av små kameraer. I Kongo har det inntil kort tid siden vært krig, og folk er dermed fortsatt svært skeptiske. Derfor har de også lyttet mye til hva de lokale sier, blant annet ikke intervjuet folk etter mørkets frembrudd.

Om å sende live

Stian mener i likhet med Marius at det er svært viktig å tenke på hva det du rapportererom egner seg. Stian mener det viktigste når man skal sende live er masse gaffateip. Man teiper fast adapter, man teiper fast ledningen og man teiper fast til de elektriske nettet. Når de senddte live var de avhengig av en del utstyr, blant annet satelittsender. Disse er dyre, men de gjør jobben.

Nettet er ganske ustabilt, men mobilnettet er godt nok til at man for eksempel kan tvitre hjem.

Spørsmål fra salen

Hva slags rolle spiller det hvem som venter hjemme?

Marius Arnesen mener at det er veldig fleksibelt at de har en liten organisasjon, man kan sende en SMS, så blir det stort sett fiksa.

Hvordan brukes Twitter? Koordinerer man det med redaksjonen?

Andreas tvitret fra Gaza på eget initiativ, og fikk veldig god respons på det. Og det var ut på dette at Andreas fikk ideen om at det kunne legges ut på ABC Nyheter som en egen sak, og det fikk han også veldig god respons på.
Stian forteller at de også har brukt det mye.
Marius mener at Twitter ofte tar mer tid å tvitre enn man tror, særlig når man får masse svar, og at det gjerne er noe av det han prioriterer lavest.

Hva er det optimale teamet for å dekke en sak?

Stian forteller at første gang han dro til Kongo var det et utrolig bra team, og det hadde sine fordeler å være en egen fotograf, en journalist, en kommentator, en sjåfør og fikser. Det kommer an på situasjonen, mener han. Det var fint at man kunne skille lag, og at konkurrentene ikke til enhver tid visste hvor man hadde dem. Men på Fritzl-saken så dro han ned alene og gjorde alt selv.
Marius mener at det er fort gjort at én person må gjøre alt, når man er et lite team, og man ender opp med å droppe noe. På den annen side, så blir det ikke noen misforståelser med en person!
Andreas mener det blir lett å få gjort mye om man har en teknisk interesse og bakgrunnskunnskapen.

Men er det ikke blitt et veldig stort tidspress? Arbeidsdagen er jo aldri over?

Stian mener man blir vant til det, og man blir fokusert når det står på som verst. Det har sine fordeler og ulemper. Andreas i stemmer, og sier at man venner seg til det – men man vet jo at man er på jobb. Marius sier at det er kjedeligere å være i Las Vegas enn man skulle tro – man blir lei av å spise den samme burgeren. Det er slitsomt, men gøy, er det som går igjen.

Blir det A- og B-journalister når flere plattformer jobber på samme sak?

Stian mener at samarbeidet mellom VG Nett og VG på papir har blitt mye bedre de siste årene. Det er viktig å ha en åpen diskusjon og tillit mellom nettjournalisten og papirjournalisten når det gjelderat den informasjonen som utveksles ikke blir sendt rett ut på nett.

Andreas blir nesten litt misunnelig på Stian, som har frihet til å velge hvilken kanal noe skal ut på. Er det nett, papir, video, eller bilder?

Hvordan blir det med kildekritikk på sosiale medier?

Stian mener det som først og fremst kommer på Twitter har vært meningsytringer og spørsmål, og på de sakene han har jobbet med så har det vært veldig langt mellom gullkornene. De som har gode tips sender gjerne en mail til deg, mener Stian. Det fungerer også mye bedre etter at VG Nett har fått egne profilsider for journalister, og at dette er mer tillitsvekkende enn da det bare var e-post-adresser.

Stian påpeker jo at saker som Kongo og Fritzl-saken så er det jo også lite relevant at journalisten skal få inn informasjon fra noen på Twitter, det egner seg bedre når det man dekker er noe som flere har informasjon om.

Hvordan klarer dere å både komprimere og sende store videofiler? Hva er den beste løsningen?

Andreas tenker bare, at hvis det tar to timer å sende, så må man bare gå ned i kvaliteten, og sende på nytt. Han mener det ikke finnes noe fasitsvar.

Stian tipser om YouSendIt.com, som fungerte utmerket fra Kongo. Da prøver den bare å sende igjen og igjen om forbindelsen er dårlig.

Marius sier at man jo også kan bruke FTP og resume. Det første han gjør er å klippe, men da må man ha seks artikler sånn halvferdig, og jobbe litt om hverandre så opplastingen kan ligge i bakgrunnen.

Oppdatert 17/2-2010: Se video fra møtet her.

Advertisements

Drøyt et år etter at bulken av landets mediefolk oppdaget Twitters nytteverdi har Hegnar Online endelig fått øynene opp for det samme – og anbefaler sine lesere å følge Kongehuset og Kronprinsparet. Her finner du et par mer finansspesifikke Twitter-tips.

Onsdag sist uke skrev Finansavisens nettutgave at de tok feil da de avskrev Twitter som en teit trend. – Vi tok veldig feil, for Twitter byr på ufiltrert informasjon slik vi aldri har sett det tidligere, skriver nettstedets journalist, og byr leserne sine på en liten introduksjon til mikrobloggingstjenesten.

Nå skal jeg villig innrømme at jeg kanskje ikke kjenner målgruppen til Hegnar Online godt nok, men av de 12 tvitrerne de anbefaler nordmenn å følge ville jeg, som har jobbet med økonomijournalistikk og er over gjennomsnittet interessert i finans og medieøkonomi, bare fulgt to: Norges Bank og Kokkvold (og sistnenvte ikke på grunn av temaer som finans eller økonomi).

Flesteparten av tvitrerne som nevnes, som Kronprinsparet og Kongehuset, skriver om alt annet enn økonomi, og jeg må kanskje også innrømme at jeg kan styre min begeistring for selvsentrerte, norske kjendisinvestorer.

Jeg er selvsagt helt åpen for at det sikkert er mange tvitrere med hovedfokus på finans og medieøkonomi jeg ikke har oppdaget ennå, tips mottas med takk, men her er et par av de jeg drar nytte av å følge.

Det er nesten bare utenlandske tvitrere på denne listen, det er delvis et resultat at jeg er opptatt av global økonomi og hvordan den legger rammebetingelser for mediebransjen. I dagens globaliserte verden er det vanskelig å forstå mye av det som skjer her hjemme ved bare å fokusere på nasjonal utvikling, og mange av mediebransjens økonomiske utfordringer er de samme verden over. For ordens skyld bør jeg kanskje også si at jeg ofte setter pris på de sporadiske oppdateringene om økonomi/medieøkonomi fra redaktører som Per Valebrokk, Gunnar Stavrum og Torry Pedersen.

Medieøkonomi

Edgecliffe – medieredaktør for Financial Times (FT) Media

Paidcontent – om digital økonomi

Paidcontent UK – samme fokus som sin amerkanske storebror men hovedfokus på Storbritannia og også en del dekning av europeiske og norske medier

Freecloud – aka Alan Patrick.  Skriver om mange temaer rundt nettmedier, men ofte god på digital økonomi og disruptiv innovasjon

Fred Wilson aka A VC – teknologi-investor, mye bra om mediefremtiden, teknologifremtiden og forretningsmodeller for teknologi og medier

FT Media – Jeg synes ofte Financial Times Media fokusere for lite på europeiske medier og står for nær investormiljøet, men er allikevl et «must read» for de som er interessert i medieøkonomi. Av og til glimter de til, spesielt @edgecliffe og når de skriver om teknologi.

Umair Haque – direktør for Havas Media Lab, blogger for Harvard Business Review. En av de bloggerne bloggerne med fokus på medieøkonomi som virkelig gir meg noe å tygge på.

Peter Kirwan – Ok, han burde brukt Twitter oftere, men hans Media Money blogg for Press Gazette er veldig, veldig god – selv om jeg ikke alltid er enig er det alltid bra tankeføde.

Jon Lund – til tider spennende økonomiperspektiver fra danske nettmedier

Frédéric Filloux – trenger vel ingen introduksjon?

Finans/økonomi

Are Slettan – NA24s kommentator er også god om medieøkonomi

Finans til folket – Finansblogging fra blant annet Iskew

Bjørn A. Jørgensen – for a contrarian view

Felixsalmon – finansblogger for Reuters

Ezra Klein –  om amerikansk økonomi, finansblogger for Washington Post

Bizjourno – litt forskjellig om finans, økonomi og medieøkonomi, men god på asiatisk økonomi og Dubai.

FT Alphaville – britisk og global økonomi, løpende nyhetsoppdateringer innen finans/økonomi

Azeem Azhar – grunnlegger av bla. Viewsflow (se nedenfor). Skriver om finans og teknologi, har jobbet for FT, Guardian og The Economist

Investoralist – aka Dana Chen, Viesflows eminente kurator

Viewsflow– Viewsflow er en nyhetsaggregeringstjeneste innen finans som krever registrering, men jeg finner mange gode saker her og de har flere strålende bidragsytere som også kan være verdt å følge individuelt på Twitter.


Svergies Radio (SR) er siste medieorgansisasjon i rekken som introduserer strenge regler for journalisters bruk av sosiale medier.

Det virker som Dagbladets Jan Omdahl traff midt i blinken når han sa at hjemmealenefesten for journalister og sosiale medier er over på sist NONA-debatt. Siden den gang har nye retningslinjer for bruk av sosiale medier på så forskjellige kanter av verden som i LA Times og Sveriges Radio skapt debatt, og da jeg gjesteblogget om Twitter Mishaps og Nettiquette for journalists på Journalism.co.uk ble saken retvitret av mediefolk både i USA og Europa.

Du kan lese mer om LA Times’ nye policy her, og du finner en interessant debatt om den i kommentarfeltet på Shannon Pauls boggpost om den. Men amerikanske medier har en så annerledes kultur enn norske, med mye strengere holdninger til omgang med kilder, at jeg synes det er mer interessant å se på de nye retningslinjene til Sveriges Radio.

Den gjelder visstnok bare medarbeiderenes private aktiviteter i sosiale medier, men Sofia Mirjamsdotter er så lite imponert over den at hun, på den veldig lesverdige mediebloggen Same Same But Different,  sier den like godt kunne vært skrevet i 1999. Her er et lite utdrag, les mer i bloggposten hennes:

Riktlinjer för SR-medarbetares publicering på webben: Att publicera
sig på webben oavsett om det handlar om bloggar, på Facebook eller andra
sociala nätverk innebär inget annat än att publicera sig offentligt i
tidningsartiklar, genom föredrag, debatter eller liknande. I förhållande
till Sveriges Radio måste medarbetarna iaktta de regler som gäller i
dessa sammanhang.

Hennes bloggekollega Jerry Silfwer oppsummerer reaksjonene i etterkant slik:

Sveriges Radio hamnade i blåsväder när Sofia Mirjamsdotter publicerade deras policy för sociala medier. Några som kommenterar är PR-konsulterna Brit Stakston och Anders Lundin som är mycket kritiska. Joakim Jardenberg och jag går lite mot strömmen, men i det stora hela är vi nog alla överens om att SR inte träffade rätt i tonalitet och innehåll.

Har du bare litt Twitter-dilla, eller er du helt hekta?

Det er merkelig hvordan de samme diskusjonene gjentar seg hver gang et nytt sosialt medie virkelig tar av. Sist uke observerte jeg en Twitter – diskusjon mellom blant annet Per Edgar Kokkvold og Boa Hjellestad om hva som egentlig kjennetegner Twitteravhengighet. I den forbindelse tenkte jeg at det kanskje var på sin plass å børste støv av en gammel klassiker når det gjelder å identifisere et «dysfunksjonelt» forhold til sosiale medier:

10 tegn på Twitteravhengighet

10. Du sjekker antall Twitterfølgere OFTE. Av og til står du opp midt på natta for å ta en titt.

9. Kjæresten din mistenker at du har en affære med Twitter. Selv når du er alene med din utvalgte tar du deg selv i å tenke på hva som skjer på Twitter akkurat nå…

8. Du “mental-tvitrere” mens du kjører eller sitter på toget, og av og til når du er alene i dusjen.

7. Du filtrerer alt gjennom Twitterskriving. Du kan ikke se på en film, et teaterstykke, lese en artikkel eller dele et fint øyeblikk med barnet ditt uten å tenke på om det er tvitreverdig.

6. Du lider av “Twitter-misunnelse” når en annen tvitrer tvitrer om noe saftig før du gjør det. Du lider av ”retweet-misunnelse” når nevnte tvitrer blir retvitret et stort antall ganger – den dusten!

5. Du “massetvitrer” 10 eller flere meldinger på rappen — bare for å føle deg skyldig og tom etterpå.

4. Du droppet alle de virkelige vennene dine for Twittervenner, fordi, vel, “de forstår.”

3. Du tenker, “Jeg kan slutte når som helst.”

2. Lunsjtimen din har blir Twittertimen. Du har et par Twittermeldinger i bakhånda i tilfelle du trenger dem i løpet av dagen.

1. Fem minutter etter at du har møtt en interessant person, spør du, “Så – er du på Twitter?”

Denne tipunktslista er en lettere omskrevet versjon a denne bloggposten fra den legendariske bloggen Bloggers Anonymous. Siden nevnte blogg ikke har blitt oppdatert siden 2006, må vi anta at bloggeren bak har lykkes i bryte med sin tidligere mare.

For ordens skyld så er det selvsagt mer enn et snev av alvor i en slik liste. Jeg kan identifisere meg med opptil flere av punktene på lista både i forhold til Twitter og blogging, men jeg tror også at hvor hekta man er går litt i perioder og en følelse som grenser mot avhengighet er mest nærliggende i en periode like etter at man først har fått øynene opp for det hele.

Hva tror du?

Les også: 10 tips for managing social media burnout

Stikkord:

– Truer det journalisters objektivitet om de engasjerer seg i kommentarfeltet på egne artikler?

Redaktørene i den amerikanske regionalavisa Sacramento Bee liker slett ikke journalister som svarer leserne sine i kommentarfelte, avslørte en undersøkelse av Nick Diakopoulos denne sommeren.

Svekker objektivitet
Diakopoulos er professor med særskilt interesse for datastøttet journalistikk. Da han nylig fikk i oppdrag å se nærmere på kommentarsystemet til Sacramento Bee, en regionalavis i California, avslørte intervjuer med den redaksjonelle ledelsen en sterk uvilje mot at journalister skulle svare på spørsmål fra leserne i kommentarfeltet.

Avisen hadde en policy på at leserne ikke fikk lov til å engasjere seg med lokalsamfunnet. Grunnen de oppga var at dette kunne svekke journalistenes objektivitet, fortalte Nick da han holdt foredrag på NONAs første møte i Bergen sist onsdag.

Dårlig debattklima
Han hadde fått i oppgave å evaluere avisens kommentarsystem på nett fordi de, som så mange andre nettaviser slet med et dårlig debattklima med mange personangrep. Oppdraget, som ikke er sluttført, var å se på måter avisen kunne heve kvaliteten på nettdebatten (et tema vi drøftet inngående i forhold til norske nettaviser på debattmøtet vårt i april).

For undersøkelsen har han gjennomført en undersøkelse med 390 respondenter, intervjuet 19 reportere, redaktører og moderatorer og sett på 52,417 kommentarer. I redaksjonen som sådan var det en utbredt oppfatning at det var muligheten til å kommentere anonymt som skapte det dårlige debattklimaet.

Diakpoulos, som har bakgrunnen sin i IT og ikke journalistikk, nevnte flere forskjellige tekniske virkemidler han så på å ta i bruk for å bedre diskusjonsklimaet f. eks modererings eller overvåkningsverktøy basert på automatisk klassifisering for filtrering/sortering, evaluere kommentarer ut fra objektivitet vs subjektivitet, relevans til artikkelen som ble kommentert, hvor høflig språket er, måter å flagge de som gjentatt misbruker systemet, la redaktørene overvåke hvordan reporterne svarte i kommentarer.

Han jobber for tiden med å utvikle et API og/eller kommentarsystem med åpen kildekode for å integrere disse ideene.

Datastøttet journalistikk

Diakopoulos trakk også frem forskjellige måter vi kan bruke tekniske løsninger til å systematisere, skape mening, se sammenhenger eller kvalitetssikre journalistikken, og ikke minst hvordan datastøttet journalistikk byr på nye presentasjonsformer.

For eksempler kan man bruke IT-løsninger til å avsløre bildemanipulasjon. Når en ekstern bidragsyter, som en frilans- eller borgerjournalist sender inn et bilde, hvordan kan vi sikre oss at det ikke har blitt manipulert?

Vi kan blant annet se på piksel nivået og andre ting for å prøve å stadfeste om bildet har blitt manipulert, forslo han. Utover bildeanalyse, nevnte han også tings om presentasjonsformer, aggregering, summering, kommentarsystemløsninger og kunstig intelligens (AI)

– Vi har gått fra en push kultur til en mer egalitær web 2.0 verden, hvor vi må se på hva vi kan lære av lesernes reaksjoner. Hvordan kan teknologien aggregere, summere og skape mening i alle leserreaksjonene? spurte han.

Som en måte å forbedre leseropplevelsen når man kommenterer på nett forslo han f. eks uformelle videokommentarer til en sak eller debatt som kan samles med Twitter hashtags.

Valgmålinger på Twitter
Diakopoulos trakk også frem et annet prosjekt han nylig hadde jobbet med. Under fjorårets presidentvalgkamp i USA var han med å lage systemer for å aggregere Twitterreaksjoner under en debatt mellom presidentkandidatene. Dette gikk ut på å skrape masse data fra Twitter, og Twittermeldinger tagget #debate08 og #tweetdebate.

De samlet omtrent 3280 tweets og rangerte de etter negative, positive, blandet eller annet. For prosjektet brukte de en tjeneste som heter Mechanical Turk og rangeringsfiltere for å forbedre ting som hastighet, unøyaktighet, kontroll, og kontrollere for skjevhet.

Det en slik ”Twittermeningsmåling” kan gi er et bilde av kandidatenes styrker og svakheter og kontroversielle temaer i debatten, foreslo han og viste oss en kurve hvor positive inntrykk av den ene kandidaten toppet seg når han snakket om et tema han kunne godt, og tilsvarende falt maksimalt når en snakket om et tema hvor han var svak. Tilsvarende kurver mente han å kunne påvise når kandidatene snakket om kontroversielle emner.

Denne målingen hadde dog klare begrensninger, deriblant: forsinkelse (mellom når noe blir sagt og når det blir tvitret), støy, irregulariteter ved utvalget (ikke alle bruker Twitter)

For ordens skyld: Dette er basert på de notatene jeg gjorde meg fra Nicks foredrag på NONAs aller første møte i Bergen 21/10, hvor Nick kunne glede oss med et foredrag fordi han da var i ferd med å avslutte et kort opphold ved Institutt for informasjons- og medievitenskap der som gjesteforeleser.

Nick er også veldig opptatt av mulighetene til å drive journalistikk på bakgrunn av offentlig data, og for spørsmål om det eller spørsmål om de temaene jeg har beskrevet her kan han kontaktes på Nickolas punktum diakopoulos alfakrøll gmail punktum com. Han er @hoenikker på Twitter.

Forrige fredags Twitter-festival, den første twestivalen her til lands, ligger nå godt an til å nå målet om å samle inn 10,000 kroner til Sabona og deres arbeid i Zimbabwe.

Det er interessant at det som er det minste av de mest omtalte sosiale nettverkene, Twitter, kan brukes til å mobilisere så effektivt, også til veldedighet, en mobiliseringsevne jeg også var inne på her.

Forøvrig tegnet det også til å bli en hyggelig aften med Twitterati – mange jeg bare «kjenner» fra nettet og møtte for første gang i det virkelige livet – da jeg dessverre måtte gå, MEN:

Direkte fra Oslos første Twitter-festival

Direkte fra Oslos første Twitter-festival

Det jeg virkelig bet meg merke i var to noter fra Virrvarrs utmerkede foredrag. Hun fortalte om hvordan en innvending hun har møtt når hun har reist rundt og snakket om blogging til skoleelever, er at hun skriver jo ikke en blogg: det er jo ingen bilder av sko på nettsiden hennes!

Det utsagnet oppsumerer på mange måter hvor mye bloggebegrepet har endret seg i siste par årene, i alle fall her i Norge og Sverige, i kjølevannet av svenske glamour bloggere, som Blondinbellas, mye omtalte suksess. Ja, det er jo nesten vokst frem en helt egen bloggesjanger, som jeg i fjor referert til som Web 2.0 doku-såpe.

Et annet moment Virrvarr nevnte var hvorda fremveksten av denne nye bloggesjangeren har gjort at de gamle årlige diskusjonene om «elite-bloggerne» i den norske bloggesfæren har blitt borte.

Hun trakk blant annet frem hvordan bloggen hennes for et par år tilbake var blitt okkupert av noen som protesterte mot at hun fikk så mye mer trafikk enn mange andre. Det er en kontrovers jeg må innrømme at jeg ikke har fått med meg, ennå jeg trodde jeg fulgte ganske godt med på den meningsbærende delen av den norske bloggesfæren, men i år hadde vi jo diskusjonen om «rosabloggerne» versus «gamlisbloggerne».

Med andre ord: tidene endrer seg, skjønt vi har ennå ikke sett norske medier knytte til seg populære bloggere på samme skala som man har gjort i Sverige (siste lenken er over et år gammel, mye mer har skjedd siden den gang).

God lokaljournalistikk eller agurkjournalistikk på sitt verste?

Saken om «Bibliotek tvitrer boknyheter» er Twitternytt på lavt nivå, tvitret Harald Klungtveit i går. Nå vet ikke jeg om det lå en underforstått kritikk i den Twitter-oppdateringen, men hadde jeg bodd i Askim ville jeg blitt glad for å lese en slik nyhet i lokalavisas nettutgave (selv om jeg gjerne skulle sett noen lenker i saken).

Nyttige lokalnyheter
Det ville vært nyttig informasjon rett og slett, spesielt for meg som jobber og reiser mye, og leser vanvittig mye medienyheter men av og til ikke får med meg vesentlig lokal informasjon som bibilioteksåpningstider og forurenset drikkevann. Ikke det at jeg ikke leser lokalaviser, men det er mest når jeg har tid, dvs i helger og ferier, skjønt etter den drikkevannskandalen har jeg også begynt å følge Oslo og Larvik kommune på Twitter (nyttig). Men hvor mange av lokalavisens lesere som egentlig ville ha nytte av saken om biblioteket som tvitret boknyheter er en annen sak, kanskje TwitterLocal eller en lignende tjeneste kan gi en indikasjon.

Norske medier og Agurkjournalistikk 2.0
Så tilbake til spørsmålet jeg innledet med: er dette agurkjournalistikk? Nei, ville nok jeg svart, men jeg er interessert i å utforske hvordan innholdet i agurkjournalistikk har endret seg over tid som jeg skrev her. I den posten lovte jeg å komme med mer «lokalnyheter» fra Twitter i løpet av sommeren, men har aventet litt fordi vi er i ferd med å flytte NONA-bloggen fra wordpress.com til .org (og ja, jeg utsetter og utsetter fordi jeg er litt redd for å ødelegge ting på første forsøk, ikke gjort dette før, spørs om jeg ikke må be om litt bistand her fra en bekjent som er ekspert).

I mellomtiden har jo norske medier gjort opptil flere forsøk på Agurkjournalistikk 2.0, med varierende suksess. Denne saken om ulovlig fildeling på db.no som begynte med en Tweet fra meg med lenke til denne posten synes jeg ble veldig godt løst fordi den bygger ut den opprinnelige saken med lenker til og informasjon fra andre artikler – dermed blir den form for merverdijournalistikk.

Twitter: kanskje ikke for sarte sjeler?
Gitt at mediene har fått øynene opp for Twitter som nyhetskilde, har vi jo også sett en og annen prøve å hevde at det de tvitret slett ikke var ment for offentligheten og at bare onde sjeler lenker til det. Sukk, disse bør nok seriøst vurdere å trekke seg tilbake til Facebook – som i det minste er sånn halv-privat. Knut A.G. Hauge har skrevet en god post om hva som skjer når man tror Twitter tilhørere den private sfære (og ikke en gang beskytter oppdateringene sine) her.

Nå anbefaler jeg for ordens skyld ikke at folk beskytter oppdateringene sine, men insisterer man på at Twitter-oppdateringer ikke er offentlig er nå det et en måte å gjøre de mindre offentlige. Visste du forøvrig at du kan generere et kart over hvem du snakker med mest på Twitter bare ved å skrive inn Twitter-navnet ditt her? Mailana er en av tjenestene bygget rundt Twitter jeg har hatt det mest gøy med og jeg har skrevet mer om det i denne posten – tjenesten er ikke helt pålitelige, men gir også også en god indikasjon på hvem som bare snakker med seg selv på Twitter. Riktignok er det flere måneder siden Mailana var en nyhet, men jeg kommer stadig tilbake til siden, mitt oppdaterte Mailana-kart:

MailanaKLkart


Lest i det siste

Add to Technorati Favorites
oktober 2017
M T W T F S S
« Feb    
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031