Jo, det lønner seg å prate med leseren

Jeg har nettopp oppdaget svenske Michael Zackrisson og Veckans Affärers nettblogg. Mye fint her, og særlig denne bloggposten fra desember fanget oppmerksomheten min.

Også her hjemme i Norge går jo debatten rundt nettdebatten, hva den er og hva den kan bli. Vil leserne bare bidra med sjikanøse ytringer og rasistisk oppgulp, eller er det mulig å engasjere dem i noe mer meningsfylt?

Jeg vil selvsagt argumentere for det siste. Jeg tror bestemt at et av nettjournalistikkens store fortrinn er muligheten til å få vite hva leserne faktisk mener om det vi produserer. Det er en mulighet for journalisten til å få et langt større kildetilfang, til å «bygge» en trofast leser- og bidragsyterkrets og til å få gode innspill og tips. I tillegg kan vi faktisk fjerne illusjonen (dvs det som burde være en illusjon) om at journalister og redaktører bare sitter i sine redaksjonelle elfenbenstårn og ikke gidder forholde seg til hva resten av verden måtte mene om dem. Jeg er blant annet stor fan av utdannings-bloggen til Dallas Morning News, som har blitt et kjempenettverk for de to journalistene som driver den. Saker til print-utgaven blir det også.

Men det er ikke til å stikke under en stol at det er mye dritt i kommentarene til nyhetsartikler. Faktisk er det der dritten samler seg, ifølge denne riktignok neppe helt statistisk valide undersøkelsen til Ryan Sholin. Derimot er brukerkommentarene på blogger langt mer høflige, gjennomtenkte og etterrettelige. Det stemmer brukbart med mine erfaringer også. Kan det tenkes at vi oppfører oss høfligere hos gode bloggere fordi vi har et klart bilde av hvem de er – og at vi dessuten tror at de faktisk vil lese de kommentarene vi legger inn?

Jeg sitter på ingen måte på noen fasit her. Men det jeg egentlig vil fram til, er at jeg tror potensialet i brukernes bidrag er kjempestort. I alle fall viser en ganske fersk undersøkelse fra Netpop noe oppløftende for oss som tror på sosiale medier: Hele 76% av bredbånds-brukerne i USA er aktive bidragsytere til sosiale medier. Med andre ord: Brukerne vil ikke bare sitte på rumpa og bli underholdt, de vil kommunisere. Og sannsynligvis også med oss.

Jeg skal ikke gjengi hele rapporten, den ligger gratis til nedlasting ut januar. Dessuten oppsummerer svenske Mindpark de samme tallene for dem som heller leser svensk enn engelsk. Men jeg tror brukerens ønske om medvirkning allerede er – og i enda større grad kan bli – til stor glede for oss som driver med media.

Kanskje noen sitter på tilsvarende tall for Norge eller Skandinavia? Det er jeg i så fall kjempeinteressert i!