NONA: nettverket for oss som jobber med nettmedier

Onsdag denne uken inviterte vi til debattmøte i VG-auditoriet og spurte: Trenger vi regler for journalisters bruk av sosiale medier? Her følger video og notater fra debatten for de som ikke fikk den med dere (se også lenker til bloggposter om debatten i forrige post)

Bakgrunn: Aftenposten er i ferd med å utarbeide regler for journalisters bruk av sosiale medier og det ryktes at både Dagbladet og NRK tenker i samme baner. Internasjonalt varierer innfallsvinklene fra Bloomberg som forbyr journalistene sine å skrive personlige blogger, og Washington Post som vil mikrostyre sine journalisters bruk av sosiale medier, til fullstendig laissez-faire i andre mediehus.

Jeg håper at vi får på plass en mer permanent løsning for å filme møtene våre til neste år, i mellomtiden var en av de som ofte er på møtene våre så snill å stille opp og filme dette på sparket. Det er litt dårlig lyd på deler av opptaket, spesielt på spørsmål fra salen, så jeg har også skrevet inn mine notater under videosekvensene (det er fire av disse, du finner alle videosekvensene her).

Notater (Merk: disse er bare lettere redigert for klarhet og sammenheng og mest å regne som et transkript av det jeg bet meg merke i):

- I Aftenposten er vi grunnleggende positive til at journalistene deltar i sosiale medier, men dette må skje med faglig integritet, sa John Sandvand, digital strateg i Aftenposten. Han har oppsummert innlegget sitt på engelsk her.

- Akkurat nå er dette med å bruke sosiale medier i NRK, litt en frisone og det er overlatt til de forskjellige redaksjonene å bestemme hvordan de vil bruke dem… Det er veldig typisk at de som ikke bruker sosiale medier eller er nybegynner er veldig problematiserende og vil ha regler, mens de som har brukt dette mye gjerne er i den andre enden av skalaen, sa NRK rådgiver og NONA-styremedlem Nina Nordbø. Du finner bloggen hennes her. 

- Hjemmealenefesten er over

- Det er kanskje mediebransjens minste problem at vi mangler regler for sosiale medier. Samtidig er et av våre største problemer er at vi er en del av en tradisjon for enveiskommunikasjon som gjør at vi er dårlig rustet til å ta denne arenaen i bruk, sa sjefsredaktør i VG Nett og NONA-styremedlem Espen Egil Hansen.

Han mente det var viktig at vi lærer oss å ta i bruk denne arenaen, og gjør feilene våre nå mens det ennå er lov. Hansen presiserte også at når det gjelder etikk har VG Nett strenge regler for hva de kan gjøre og ikke, og han kunne ikke skjønne at de trenger flere regler enn disse.

Jan Omdahl, teknologi- og internettkommentator i Dagbladet, ga uttrykk for at han syntes Dagbladets journalister var veldig tidlig ute og prøvd seg frem på sosiale medier.

- Men nå kommer medielederne og skal ha regler. Det er som om hjemme alene festen er over: nå kommer foreldrene og nå skal det bli regler, sa han.

Fra enveis- til flerveiskommunikasjon ikke uproblematisk

Omdahl mente allikevel at det er riktig å se at det er en del problemstilinger som er litt nye med sosiale medier.

- Selv om jeg som bruker synes at vi bare kan fortsette som vi gjør ser jeg jo at vi kan tjene på en bevisstgjøring her. Skal jeg svare når jeg får Twitter-hendvendelser om at vi har brukt fem forskjelllige vinklinger på den sex-podcasten til NRK? Skal jeg gå tjenesteveien eller skal jeg svare på det der og da? Er det riktig at jeg skal mene noe om den famøse Kongoforsiden vår på Twitter eller ikke?

Hanne Kirkenes, vaktsjef og journalist i ABC Nyheter sa det ikke er redaktørene som har kommet og skulle lage regler, men journalistene som har etterspurt det.

- Jeg erfarer at journalistene våre er veldig delt: de som tar dette veldig naturlig og de som synes at journalister ikke skal være på sosiale medier i det hele tatt. Men vi har valgt å prøve oss frem, vi har hatt og har debatter om dette internt og har et par retningslinjer [for bruk av sosiale medier].

Reduserer Twitter meningsmangfoldet?

Henrik Steen trakk frem Bjørgulv Braanens kommentar i Klassekampen nylig, som Steen for øvrig har skrevet en god bloggpost om (riktignok på Facebook). Nå fikk ikke jeg helt med meg ordlyden i hva Steen sa, men han trakk frem noe av det sammen som han sa på Facebook, sånn ca:

”Braanen uttrykker skepsis til at den daglige «samtalen» mellom forskjellige mediefolk på sosiale nettverk kan bidra til en kollegialisering av kommentatorsjiktet i mediene og en konform «feltplassering» hos den enkelte politiske… Nå lever Braanen i en verden (eller nasjon?) der det fremdeles gjelder publisering kun én gang i døgnet. Men sosiale medier har kommet for å bli, i hvert fall på noenlunde samme måte som i sin tid telegrafen, telefon, teleks, telegraf, radio og fjernsyn.”

Det ble kommentert en del rundt dette, og VG-sjef Hansen sa at det er klart en tendens til at man på Twitter om helst følger folk med samme faglige bakgrunn – men det er jo slik journalister alltid har vært, før hadde vi Tostrup hvor vi møttes for å snakke sammen.

E24s kommentator Elin Ørjasæter sa seg enig med Hansen i at meningsutveksling og dannelse på Twitter er utrolig morsomt, men presiserte at til forskjell fra f. eks Tostrup skjer dette i full åpenhet og er en fullstendig åpen prosess. Hun mente man kunne velge å være bevisst på hvem man valgte å snakke med på Twitter.

- De jeg har brukt mest tid på Twitter er nok uføretrygdede personer, sa hun og la til at det er veldig givende og viktig og å være bevisst på dette.

Løse kanoner på dekk

- Jeg mener vi er journalister hele døgnet. Når det gjelder reglene vi har i VG går de på hvordan du blir oppfattet, ikke nødvendigvis på hva du gjør, og så er det jo mye enklere for Elin som tross alt er en kommentator og ikke nyhetsjournalist, sa Hansen.

Fra salen: – Som NRK-journalist kan jeg ikke være medlem av Bellona og skrive om miljøer, det går på min troverdighet og jeg er journalist hele døgnet.

Jan Omdahl sa han ikke trodde det var noen mediestrategiske grunner til at man får disse reglene. Det er heller fordi i slike organisasjoner liker man ikke løse kanoner på dekk, noe som ofte assosieres med sosiale medier.

- Det er mange som er redde, som kommer som fagpersoner til et miljø hvor det er amatørene som er eksperter. Det handler om kontroll; de føler seg uvel i et slikt miljø, sa Nordbø.

Ny journalistrolle

Hansen mente det vokser frem en ny journalistrolle.

– Vi har hatt er klart skille mellom rapporterende og kommenterende. Nå kommer bloggerne i midten, og det er nytt innenfor norsk tradisjon. Jan Omdahl kunne f. eks gå ut i dag og være journalist som skrev om teknologi og ha et klart ståsted til datalagringsdirektivet og fortsatt ha troverdighet som journalist. Jeg tror at journalistene mer og mer blir merkevarer og det er noen som blir mer kjent enn andre, sa han.

Sandvand sa også han trodde vi kommer til å se mer og mer at enkeltjournalister bygger seg opp en merkevare og et stort nettverk av lesere: sosial kapital rett og slett.

Ida Aalen påpekte at bloggere lett kommer i konflikt med journalistenes objektivitetsideal. Som eksempel brukte hun hvordan både hun og Even Sandvold ble trukket inn som vikarer i VG Nett i sommer og som blogger hadde f. eks Sandvold veldig klare synspunkter på fildeling og musikkbransjen men skrev allikevel om teknologi.

- Jeg ansatte Ida og Even fordi de er flinke og fordi jeg ønsker å utfordre redaksjonen min. Jeg tror at hvis du skal mene noe som journalist så skal det være åpent og tydeliggjort for leserne. Jeg tror vi kan gå mye lengre i å være personlig på profilene til VG-journalister, og vi vil få flere faktorer fra sosiale medier etter hvert, sa Hansen.