For å få litt større muligheter i forhold til design osv. flytter vi NONA-bloggen fra wordpress.com til wordpress.org. Det er ikke alt som er på plass på den nye bloggen vår ennå, det kommer flere funksjoner der etter hvert, men fra nå av flytter vi all aktiviten vår dit. Vår nye nettadresse er www.netthoder.no
Denne bloggen vil bli værende frem til alt av innhold og funksjoner er på plass på netthoder.no
Bør analytikere blogge om faget sitt privat, og kan et slikt privat merkevare komme i konflikt med selskapets merkevare?
Før du avskriver disse spørsmålene med et helt klart ja, eller et helt klart nei, les denne artikkelen, og gjerne kommentarene under, om Forrester Resarch som har lagt ned forbud om at de ansatte blogger om sitt profesjonelle fagområdet på privaten. De står fortsatt fritt til å blogge om ferier, familie og private ting, men fagblogger må skrives under Forrester-banneret.
Jeg synes det er en interessant diskusjon både i forlengelsen av debatten vi kjørte om journalisters bruk av sosiale medier i november, og i forhold til medieutviklingen generelt.
Flere og flere får øynene opp for hvor nyttig en blogg kan være for å bygge seg en identitet på nett, synliggjøre egen ekspertise og delta i diskusjonene rundt eget fagområde. Det er også en problemstilling som står meg nær fordi jeg både skriver en fagblogg om medier og hovedsakelig jobber som mediejournalist.
Nå er jeg frilans, det gjør saken annerledes enn om jeg hadde vært fast ansatt, men jeg har fått noen av mine beste kilder via bloggen min (som de fleste andre kilder har de alle sin agenda, jeg har ikke et ukritisk forhold til de, men setter veldig stor pris på inspillene jeg får via bloggen min). Jeg har også fått de fleste oppdragene og jobbene mine (indirekte) via bloggen min de siste par årene, og kunne ikke tenke meg et liv uten den.
Men jeg ser også at det er potensielle konflikter her som krever at alle som blogger privat om fagområdet de også jobber med evner å gjøre gode redaksjonelle vurderinger i forhold til hva de blogger og ikke blogger om. De fleste, hvis ikke alle, mediebloggerene jeg leser er veldig ryddige og flinke på dette området.
Det blir nok vanskeligere når man beveger seg over på områder som f.eks finans og man har en… eh… markedssensitiv?… rolle i finansbransjen, men det er absolutt sider ved dette som de fleste, selskaper som ansatte som blogger om fagområdet sitt privat, har godt av å tenke gjennom. Igjen: artikkelen og kommentarene i kommentarfeltet dens anbefales på det sterkeste.
Hva tenker du?
Sist oppdatert 20:25, med presisering i tittel og iht at fagblogger må flyttes til Forresters plattform.
Årets første møte ble et lærerikt innblikk i nettjournalistens arbeidsdag – når de beveger seg bort fra skrivebordet (men datamaskinen tar de med!) Nedenfor følger et lite referat.
Vi inviterte tre journalister med erfaringer fra å dekke store begivenheter alene, på direkten – det være seg fra krigssoner eller internasjonale teknologikonferanser – bare utstyrt med bærbar PC, mobiltelefon og kamera.
• Andreas Lunde (ABC Nyheter)
• Stian Eisenträger (VG Nett) http://www.vg.no/profil/?u=958
• Marius Arnesen (NRKbeta) http://www.happygolucky.no/
I sekken: Hvis han har macen sin, nett, sin Canon 5D og en iPhone, er han veldig fornøyd.
Har vært på Consumer Electronics Show tre-fire år på rad.
– Det føles jo nesten som man konkurrerer med Engadget og Gizmodo, selv om det er umulig for oss å konkurrere med dem, men siden man er sendt med lisensbetalernes penger så vil man gjerne at det skal bli bra!
Marius mener at det vanskeligste er å filtrere og velge ut hva man skal følge med på i så store arrangementer.
Han tar med seg video og bilder med kameraet sitt, i tillegg til at han har et stativ og en mikrofon. Så klipper han det i FinalCut, og redigerer bildene i LightRoom. I NRKbeta er det lett å jobbe raskt, mener Marius, siden de kan bruke WordPress, og slipper å bruke VPN og lignende.
I tillegg har han med seg iPhonen underveis for å gjøre små notater og følge med på Twitter, Facebook og blogger underveis på hva som skjer.
Noe av stoffet brukes ikke bare hos NRK Beta, men også som TV-reportasje. Han konverterer videoene, redigerer dem i FinalCut og laster videoen rett opp til YouTube. Han prøver å sørge for å bruke tekst, video og bilder der hver av de tre fungerer best. Han mener det er viktig å følge med på kommentarene.
I sekken: Han vil reise med en mac og en Canon 7D, og kanskje en skuddsikker vest.
Han er på papiret videojournalist, men anser seg for å være en teknisk anlagt altmuligmann. Han startet på lokal-TV med et stort kamera på ryggen, og har drømt om at kamaraene skal bli mindre og at Canon 5D og 7D er et langt stykke på veien for å kunne reise lett.
I Gaza var det for eksempel lett å gli gjennom når man har lite utstyr og ikke en stor sekk å drasse på. Han hadde med et kamera på størrelse med en brødrister. Når man snakker med vanlige folk, så blir de litt reserverte. Men det han oppdaget var at da han begynte å bruke Canon 7D, så snakker folk så mye lettere til kameraet. Myndighetspersoner derimot, tar deg ikke på alvor på samme måten med et lite kamera i forhold til et stort.
Ulempen er at det kan gå utover den tekniske kvaliteten. Lydmessig blir det dårligere om man ikke har en egen mikrofon. Man må gjøre et valg. Er det innholdet eller kvaliteten som er viktigst? Andreas jobber til vanlig med nett-TV, og da er bildet så lite at han mener det overhodet ikke er noe problem.
I Gaza hadde de mobilnett oppe og gikk hele tiden. Han komprimerte filene og sendte over mobilnettet, og hadde ingen særlige problemer med det. Men Andreas innrømmer at regningen fort blir veldig stor. Men det gikk i hvert fall raskere å sende på mobilnettet enn med satelitttelefon. For sistnevnte er ISDN-hastighet.
Andreas tvitret veldig mye fra Gaza. Han fikk et kick av det, og ville gjort det litt annerledes i dag. Han fikk veldig mye respons, og trafikken for ABCNyheter gikk også opp, og det ga en veldig levende dekning. Men det tok mye tid, og sto ofte i veien. Og andre steder ville han tenkt over sikkerhetsaspektet ved å til enhver tid opplyse om hvor man er, for eksempel med tanke på
Andreas mener at om man for eksempel plutselig har dårlig dekning, er det lurt å vite for eksempel hvordan man kan komprimere bilder.
I sekken: Explorer satelitt-telefonen, to laptoper, skjøteledninger og kamera. Men pakk lett!
Har vært flere ganger i Kongo, og fremhver viktigheten av å ha et lag hjemme i Oslo som følger med på nyhetsbildet og innspill som kommer. Når man er ute i bushen har man jo lite oversikt over hva som skjer rundt deg!
Stian mener at så fremt man ikke er konkurrenter, så er det ingen grunn til ikke å samarbeide. Han trekker frem samarbeid med Reuters og Aftonbladet, for eksempel i Fritzl-saken.
I likhet med Andreas har han også hatt god nytte av små kameraer. I Kongo har det inntil kort tid siden vært krig, og folk er dermed fortsatt svært skeptiske. Derfor har de også lyttet mye til hva de lokale sier, blant annet ikke intervjuet folk etter mørkets frembrudd.
Stian mener i likhet med Marius at det er svært viktig å tenke på hva det du rapportererom egner seg. Stian mener det viktigste når man skal sende live er masse gaffateip. Man teiper fast adapter, man teiper fast ledningen og man teiper fast til de elektriske nettet. Når de senddte live var de avhengig av en del utstyr, blant annet satelittsender. Disse er dyre, men de gjør jobben.
Nettet er ganske ustabilt, men mobilnettet er godt nok til at man for eksempel kan tvitre hjem.
Marius Arnesen mener at det er veldig fleksibelt at de har en liten organisasjon, man kan sende en SMS, så blir det stort sett fiksa.
Andreas tvitret fra Gaza på eget initiativ, og fikk veldig god respons på det. Og det var ut på dette at Andreas fikk ideen om at det kunne legges ut på ABC Nyheter som en egen sak, og det fikk han også veldig god respons på.
Stian forteller at de også har brukt det mye.
Marius mener at Twitter ofte tar mer tid å tvitre enn man tror, særlig når man får masse svar, og at det gjerne er noe av det han prioriterer lavest.
Stian forteller at første gang han dro til Kongo var det et utrolig bra team, og det hadde sine fordeler å være en egen fotograf, en journalist, en kommentator, en sjåfør og fikser. Det kommer an på situasjonen, mener han. Det var fint at man kunne skille lag, og at konkurrentene ikke til enhver tid visste hvor man hadde dem. Men på Fritzl-saken så dro han ned alene og gjorde alt selv.
Marius mener at det er fort gjort at én person må gjøre alt, når man er et lite team, og man ender opp med å droppe noe. På den annen side, så blir det ikke noen misforståelser med en person!
Andreas mener det blir lett å få gjort mye om man har en teknisk interesse og bakgrunnskunnskapen.
Stian mener man blir vant til det, og man blir fokusert når det står på som verst. Det har sine fordeler og ulemper. Andreas i stemmer, og sier at man venner seg til det – men man vet jo at man er på jobb. Marius sier at det er kjedeligere å være i Las Vegas enn man skulle tro – man blir lei av å spise den samme burgeren. Det er slitsomt, men gøy, er det som går igjen.
Stian mener at samarbeidet mellom VG Nett og VG på papir har blitt mye bedre de siste årene. Det er viktig å ha en åpen diskusjon og tillit mellom nettjournalisten og papirjournalisten når det gjelderat den informasjonen som utveksles ikke blir sendt rett ut på nett.
Andreas blir nesten litt misunnelig på Stian, som har frihet til å velge hvilken kanal noe skal ut på. Er det nett, papir, video, eller bilder?
Stian mener det som først og fremst kommer på Twitter har vært meningsytringer og spørsmål, og på de sakene han har jobbet med så har det vært veldig langt mellom gullkornene. De som har gode tips sender gjerne en mail til deg, mener Stian. Det fungerer også mye bedre etter at VG Nett har fått egne profilsider for journalister, og at dette er mer tillitsvekkende enn da det bare var e-post-adresser.
Stian påpeker jo at saker som Kongo og Fritzl-saken så er det jo også lite relevant at journalisten skal få inn informasjon fra noen på Twitter, det egner seg bedre når det man dekker er noe som flere har informasjon om.
Andreas tenker bare, at hvis det tar to timer å sende, så må man bare gå ned i kvaliteten, og sende på nytt. Han mener det ikke finnes noe fasitsvar.
Stian tipser om YouSendIt.com, som fungerte utmerket fra Kongo. Da prøver den bare å sende igjen og igjen om forbindelsen er dårlig.
Marius sier at man jo også kan bruke FTP og resume. Det første han gjør er å klippe, men da må man ha seks artikler sånn halvferdig, og jobbe litt om hverandre så opplastingen kan ligge i bakgrunnen.
Oppdatert 17/2-2010: Se video fra møtet her.
Med alle verktøy som er tilgjengelige i dag, er det egentlig noen grunn til at nettjournalister skal være bundet til skrivebordene sine?
Vi sparker i gang NONA-året 2010 med å invitere tre journalister med erfaringer fra å dekke store begivenheter alene, på direkten – det være seg fra krigssoner eller internasjonale teknologikonferanser – bare utstyrt med bærbar PC, mobiltelefon og kamera.
Hva fungerer? Hva fungerer ikke? Hvilke (gratis) verktøy er tilgjengelige? Hva er de beste verktøyene?
Disse tre deler sine erfaringer fra blant annet Gaza, Las Vegas og Kongo. Som vanlig i NONA-sammenheng starter vi med korte innledninger fra innlederne, før vi åpner for spørsmål og diskusjon.
Professor Robert G. Picard, en av verdens ledende medieøkonomier, holder to åpne forelesninger på BIs masterkurs i flermedial ledelse tirsdag 9. februar kl. 10.00, rom C2-060. Du er velkommen til å høre på:
10.15 The Future of the News Industry
11.15 Copyright and related rights: Implications for contemporary media
Se også Picards blogg: The Media Business. Påmelding via e-post til meg: arne dott krumsvik at bi dott no. Først til mølla…
I kveld får vi altså vite mer om hva som skal avdekkes. Les NRKBetas litt ferskere gjennomgang av ryktene.
Apple har sendt ut invitasjoner til event 27. januar i San Fransico, med taglinen «Come see our latest creation.» Les mer hos Engadget og AppleInsider. Sjekk også ut en tidslinje for ryktene.
Ryktene går høyt og lavt om Apples så kalte tablet, eller iSlate som den visstnok vil hete.
Minste felles multiplum mellom alle ryktene om dingsen kan oppsummeres slik:
En veldig fin oppsummering av Tablet-ryktene finner du hos Gizmodo. Det siste er at Steve Jobs visstnok vil lansere dingsen allerede 27. januar og at Wall Street Journal mener den vil være i salg allerede i mars.
Det er fullt av drømmer fra «print industry» (hva vil dere kalle det på norsk?) om at dette skal vær redningen fra fallende lesertall for papiraviser og magasiner. Innovation in Newspapers begeistrede liste er et godt eksempel:
10. And it’s time to invest in quality content, digital creativity, multimedia talent, and innovation.
Welcome to the future!
Tanken er at det på en slik dings ville være mulig å ta seg betalt for produktet sitt igjen. Folk gidder jo (til dels) å betale for iPhone-applikasjoner og Spotify-abonnement. Også i Norge svirrer håpet om at en ny plattform kan være en redning for den økonomisk pressede journalistikken, blant annet når Dagsavisens Hege Ulstein gjør koblinger til mediestøtteutvalget:
Et utvalg jobber nå med en omlegging av mediestøtten i Norge. De bør tilskynde utviklingen Apple nå legger til rette for. […] I stedet for å operere med et papirkrav, kan man introdusere et betalingskrav. […] Et slikt prinsipp vil være mer logisk, det vil være robust mot stadig nye teknologiske nyvinninger og det vil fjerne det presset som i dag tvinger støtteavhengige publikasjoner til å klamre seg til papirformatet.
Ryktene har altså svirret en stund, og nå er også skeptikerne kommet på banen. En kommentar hos Gizmodo oppsumerer det kanskje best:
Apple never fails to disappoint you with what you want and charge more than you expect. You want a 10 inch screen, you’re getting 8. You want to pay $400, you’re paying $699 for the bad one and $799 for the one with the phone option. I might be $100 off.
Og prisen er blant faktoreme som gjør at for eksempel Slates mediekomentator Farhad Manjooo (@fmanjoo) er skeptisk. Likevel, når disse ryktene svirrer så heftig som de gjør, så er det jo nettopp fordi det er en interesse for et slik produkt:
Whatever the price, the industry’s current tabletphilia certainly makes more sense than it did in 2001. The components necessary to make thin machines […] are cheap and widely available. […] At the turn of the millennium, PCs were still seen mainly as business tools […] Today PCs are the world’s most powerful procrastination machines. […] Computing is now often what people in the TV industry call a «lean-back» experience—when you’re watching YouTube videos or reading an e-book, you’re only occasionally interacting with the machine. So why do you need a keyboard and a mouse?
John Gruber, mannen bak Daring Fireball har også en svært god og passe kritisk analyse av tablet-ryktene ut i fra et brukerperspektiv. Han konluderer:
let’s say instead of a MacBook and an iPhone, you’ve got an iMac and an iPhone, but you also want a portable secondary computer. Today, that portable from Apple (portable as opposed to the iPhone’s mobile) is a MacBook. With The Tablet, you’ll have the option of a device that will more closely resemble the iPhone than the iMac in terms of concept and the degree of technical abstraction.
Også på Consumer Electronics Show var det fullt av flate maskiner, men som NRK Betas mann på stedet forklarer, var de ikke mye å skryte av.
Revolusjonen, eller skredet, av tablets, som både jeg og mange andre hadde håpet på, kom altså ikke. Det er riktignok tablets her. De fleste er bygd på Windows 7 og er relativt tjukke og klumpete. Man vet at når man etter to minutters bruk bare har lyst til å kaste en gadget i veggen av all sin kraft, er det ikke noe man nødvendigvis svir av tusenvis av kroner på.
I tillegg til de noe mislykkede, ferdige produktene på CES, har det i det siste rullet opp en rekke mock-ups, prototyper og konsepter, som Slate oppsummerer. Disse ser stort sett utrolig mye lekrere ut – men det er da også enklere når det er snakk om konsepter!
Nedrelid har blant annet beskrevet svenske Bonniers konsept, som ser ganske forlokkende ut, og den minner ganske mye om Sports Illustrated sin prototype.
Som tidligere nettjournalist og designstudent synes jeg det mest spennende med disse konseptene er hvordan de ser ut til å oppheve det litt snodige skillet mellom formidling på papir og på nett. På sitt beste henter disse konseptene også det beste fra hver av de to verdenene. Som på papir er det lett å ta med seg den siste utgaven, du kan enkelt bla frem og tilbake, det får plass i vesken. Og som på nett kan du se video, du kan lett dele det med venner og kjente, det er digitalt og søkbart og alltid oppdatert, for å nevne noe.
Slates Jack Shafer tar på seg rollen som surpomp og tror at disse forsøkene slett ikke vil redde magasin- og avisbransjen, og viser til de tidligere mislykkede forsøkene. tror ikke på at de vil redde print industry.. og viser nettopp til alle de andre mislykkede forsøkene. Apple gjorde et slags forsøk allerede i 1979 (!) og Microsoft og Bill Gates prøvde å hype tableten så sent – eller tidlig – som i 2001:
Gates was obviously taken with these computers, and Microsoft bet big on them, releasing a version of Windows that could be navigated with a stylus and could recognize handwriting. «I’m already using a tablet as my everyday computer,» Gates told the crowd. He added, «Within five years, I predict it will be the most popular form of PC sold in America.»
Steve Jobs er blitt sitert på at «People don’t read anymore«, som grunnlag for sin skepsis til ebok-lesere. Gruber forklarer det resonnemenet fra enkel økonomisk logikk:
Not enough people read to make it worth creating a dedicated device that is to reading what the original iPod was to music. (Everyone, for practical definitions of “everyone”, listens to music.) But e-reading as one aspect among several for a general-purpose computing device — well, that’s something else entirely.
En dings som fungerer både for å lese bøker og surfe og se film ville kanskje være enklere å selge? Men da er kravene til skjermen en stor teknologisk utfordring.
Ryggmarksrefleks er dog at jeg er helt enig med Gruber. Jeg svidde av 2400 kroner på en iPod Touch i høst (det er en del for en student), og vil anslå at 70% av tiden med aktiv bruk går til å lese artikler gjennom Read It Later (en applikasjon som forøvrig anbefales på det sterkeste!)
Jeg var også inne på tanken å kjøpe eBok-lesere i julegaver, men de fremsto rett og slett for primitive i forhold til prisen, man kunne liksom lese bøker, og det var det. Eirik Newth har forøvrig en veldig god oppsummering av hvilken eBok-leser som passer for deg, om du fortsatt er interessert i en slik en!
Takk til alle som har bidrat med tips til artikler via Twitter og andre kanaler!
Så synes jeg du skal følge Netthoder på Facebook eller følge oss på Twitter, der du også kan følge meg.
Som nevnt feirer Journalism.co.uk sitt 10-års jubileum med seminar om nettmedier i Londoni dag.
Det er varslet såpass mye live-dekning herfra et jeg tviler på at jeg skriver live notater selv, men her er et par lenker til hvor du kan følge med på seminaret via nett. Coveritlive-dekning av første del er her, mashup av tweets fra seminaret, #newsrw, her, og både BBC College of Journalism og City University har sagt at de skal streame live. Jeg antar at alle lenker postes på nettstedet til Newsrewired etter hvert, se f.eks livestream her (oppdaterer når det kommer noe mer konkret, seminaret har ikke startet ennå når dette skrives.)
George Brock, sjef for journalistutdannelsen ved City University åpner med å si at han har lyst til å søke om å få sin pompøse tittel omgjort til professor i kaoshistorie… Dette virker lovende…
Oppdatert 12:45: og sjekk også Adams strålende liveblogging fra seminaret. Her fra George Brocks foredrag, men sikkert verdt å holde øye med bloggen hans utover dagen.
Drøyt et år etter at bulken av landets mediefolk oppdaget Twitters nytteverdi har Hegnar Online endelig fått øynene opp for det samme – og anbefaler sine lesere å følge Kongehuset og Kronprinsparet. Her finner du et par mer finansspesifikke Twitter-tips.
Onsdag sist uke skrev Finansavisens nettutgave at de tok feil da de avskrev Twitter som en teit trend. – Vi tok veldig feil, for Twitter byr på ufiltrert informasjon slik vi aldri har sett det tidligere, skriver nettstedets journalist, og byr leserne sine på en liten introduksjon til mikrobloggingstjenesten.
Nå skal jeg villig innrømme at jeg kanskje ikke kjenner målgruppen til Hegnar Online godt nok, men av de 12 tvitrerne de anbefaler nordmenn å følge ville jeg, som har jobbet med økonomijournalistikk og er over gjennomsnittet interessert i finans og medieøkonomi, bare fulgt to: Norges Bank og Kokkvold (og sistnenvte ikke på grunn av temaer som finans eller økonomi).
Flesteparten av tvitrerne som nevnes, som Kronprinsparet og Kongehuset, skriver om alt annet enn økonomi, og jeg må kanskje også innrømme at jeg kan styre min begeistring for selvsentrerte, norske kjendisinvestorer.
Jeg er selvsagt helt åpen for at det sikkert er mange tvitrere med hovedfokus på finans og medieøkonomi jeg ikke har oppdaget ennå, tips mottas med takk, men her er et par av de jeg drar nytte av å følge.
Det er nesten bare utenlandske tvitrere på denne listen, det er delvis et resultat at jeg er opptatt av global økonomi og hvordan den legger rammebetingelser for mediebransjen. I dagens globaliserte verden er det vanskelig å forstå mye av det som skjer her hjemme ved bare å fokusere på nasjonal utvikling, og mange av mediebransjens økonomiske utfordringer er de samme verden over. For ordens skyld bør jeg kanskje også si at jeg ofte setter pris på de sporadiske oppdateringene om økonomi/medieøkonomi fra redaktører som Per Valebrokk, Gunnar Stavrum og Torry Pedersen.
Medieøkonomi
Edgecliffe – medieredaktør for Financial Times (FT) Media
Paidcontent – om digital økonomi
Paidcontent UK – samme fokus som sin amerkanske storebror men hovedfokus på Storbritannia og også en del dekning av europeiske og norske medier
Freecloud – aka Alan Patrick. Skriver om mange temaer rundt nettmedier, men ofte god på digital økonomi og disruptiv innovasjon
Fred Wilson aka A VC – teknologi-investor, mye bra om mediefremtiden, teknologifremtiden og forretningsmodeller for teknologi og medier
FT Media – Jeg synes ofte Financial Times Media fokusere for lite på europeiske medier og står for nær investormiljøet, men er allikevl et «must read» for de som er interessert i medieøkonomi. Av og til glimter de til, spesielt @edgecliffe og når de skriver om teknologi.
Umair Haque – direktør for Havas Media Lab, blogger for Harvard Business Review. En av de bloggerne bloggerne med fokus på medieøkonomi som virkelig gir meg noe å tygge på.
Peter Kirwan – Ok, han burde brukt Twitter oftere, men hans Media Money blogg for Press Gazette er veldig, veldig god – selv om jeg ikke alltid er enig er det alltid bra tankeføde.
Jon Lund – til tider spennende økonomiperspektiver fra danske nettmedier
Frédéric Filloux – trenger vel ingen introduksjon?
Finans/økonomi
Are Slettan – NA24s kommentator er også god om medieøkonomi
Finans til folket – Finansblogging fra blant annet Iskew
Bjørn A. Jørgensen – for a contrarian view
Felixsalmon – finansblogger for Reuters
Ezra Klein – om amerikansk økonomi, finansblogger for Washington Post
Bizjourno – litt forskjellig om finans, økonomi og medieøkonomi, men god på asiatisk økonomi og Dubai.
FT Alphaville – britisk og global økonomi, løpende nyhetsoppdateringer innen finans/økonomi
Azeem Azhar – grunnlegger av bla. Viewsflow (se nedenfor). Skriver om finans og teknologi, har jobbet for FT, Guardian og The Economist
Investoralist – aka Dana Chen, Viesflows eminente kurator
Viewsflow– Viewsflow er en nyhetsaggregeringstjeneste innen finans som krever registrering, men jeg finner mange gode saker her og de har flere strålende bidragsytere som også kan være verdt å følge individuelt på Twitter.
De fleste av oss har vel kanskje nyttårsforsettene vel på plass allerede, men her er er et par innspill som kan være verdt å sette av tid til i 2010.
Britiske Adam Westbrook foreslår «10 nyttårsforsetter som vil gjøre deg til en bedre multimedia journalist», ting som kan være nyttig både for utviklere og journalister – kanskje ikke minst for de av oss som er selvstendig næringsdrivende? Interessant nok trekker amerikanske Robert Niles frem helt andre momenter når han skriver om «En nettjournalists 10 forsetter for 2010». Nå tviler jeg litt på hvor relevant det han sier om at mediene er så mye mer sentrert rundt individuelle journalister egentlig er i Norge – utviklingen er kommet lengre i USA på dette punktet, de har mange flere journalister som skriver nyhetsbeiteblogger og også en helt annen arbeidskultur.
Men for bloggere kan dette punktet være verdt å ta innover seg, litt avhengig av hvilke ambisjoner man har. En britiske bekjent av meg har ofte tatt lange sommer- og juleferier fra bloggen, noe som alltid gir seg store utslag i bloggtrafikken – det tar ofte også tid å bygge opp igjen trafikken når han kommer tilbake fra ferie. På den andre siden er han alltid veldig flink til å informere leserne sine når han tar ferie og har veldig mange som abonnerer på bloggen hans via RSS, det demper trafikksvingningene noe.
John Thompson, som eier Journalism.co.uk (for ordens skyld: det er en av mine kunder), har også skrevet en nyttig liste i «10 ting alle journalister bør kunne i 2010«. Apropos behovet for å finne effektive måter å sile informasjonsstrømmen har han også skrevet en veldig nyttig post om Yahoo Pipes i «How to create a pre-filtered mash-up of RSS-feeds» – og Pipes er absolutt noe jeg skal sette meg bedre inn i 2010, etter å ha planlagt det i hele 2009. Jeg tror til og med jeg skal gjøre det til et nyttårsforsett 🙂
Gikk du glipp av noen av møtene våre i året som gikk? Her finner du møteoversikt og referater – faktisk helt tilbake til den spede starten våren 2008.
I 2009 fikk vi blant annet høre om HelpMeInvestigate.com, et pioneerprosjekt innen leserdrevet gravejournalistikk, før det ble lansert. Etter mye frustrasjon over de evindelige debattene om hvorvidt nettaviser i det hele tatt burde ha kommentarfelt og mulighet for nettdebatt tok vi debatten om hvordan heve kvaliteten på nettdebatten. Aftenposten stilte med lokaler.
Senhøstes, i et år hvor debatten om journalister og sosiale medier, primært Twitter, gikk høyt og lavt, tok vi debatten om hvorvidt vi trenger regler for journalisters bruk av sosiale medier. VG stilte med lokaler. Den debatten viste seg å være så aktuell, også internasjonalt, at da jeg skrev om den for Journalism.co.uk ble saken retvitret og re-blogget av mediefolk i fjern og nær, deriblant av leserredaktøren i New York Times. Vi hadde også spennende debatter om innovasjon i nedgangstider og politikernes bruk av sosiale medier i stortingsvalget, og fikk besøk av innledere fra Norge, England og USA (sjekk møtekalenderen vår for en fullstendig oversikt).
Så er det store spørsmålet: Hva med 2010? Vi har et og annet spennende navn på agendaen allerede, resultatene av en tidlig brainstormingsrunde finner du her, men tar gjerne i mot noen siste innspill på hvilke temaer vi bør ta opp og hvem vi bør invitere (med forbehold om at vi har et begrenset budsjett). Vi gjør også gjerne noe sammen med et mediehus, andre organisasjoner eller lignende der det er naturlig: kommentarfeltet er åpnet, evnt når du oss også på netthoder alfakrøll gmail punktum com
NONA: nettverket for oss som jobber med nettmedier 