Professor Robert G. Picard, en av verdens ledende medieøkonomier, holder to åpne forelesninger på BIs masterkurs i flermedial ledelse tirsdag 9. februar kl. 10.00, rom C2-060. Du er velkommen til å høre på:
10.15 The Future of the News Industry
11.15 Copyright and related rights: Implications for contemporary media
Se også Picards blogg: The Media Business. Påmelding via e-post til meg: arne dott krumsvik at bi dott no. Først til mølla…
Fem nordmenn er identidisert på ONA09 i San Francisco (@abrenna, @arnehk, @geirbakken, @gunngx, @magne_henriksen ). Ikke mange, men etter å ha vært den eneste fra Norge på denne konferansen et par ganger tidligere, må jeg si at veksten er formidabel…
For deg som ikke kunne besøke NONAs amerikanske storesøster denne gangen vil Livestream, konferansens hjemmeside og Twitter (@ONA09, #ona09, #ona) kunne gi et inntrykk av hva som skjer. Teknisk Beta dekker også konferansen sporadisk.
Teknisk Ukeblad-sjef Tommy Rudihagen ble NONA-medlem nr. 100, innmeldt kl. 08:34 onsdag 29. april.
På få dager har NONA etablert en bred medlemsmasse fra dagspresse, kringkasting, fagpresse, nettutvikling og frilansere.
Institutt for Journalistikk, VG Multimedia, NRK, ABC Nyheter, Budstikka Media, Fredriksstad Blad, Teknisk Ukeblad og FriFagbevegelse er blant våre nye bedriftsmedlemmer.
Les mer om hvordan du og din arbeidsgiver kan bli en del av NONA!
Vår amerikanske søsterorganisasjon ONA står bak Online Journalism Awards i samarbeid med University of Miami, og de deler de ut to priser for «General Excellence in Online Journalism, Non-English«.
Her er kriteriene:
This category honors a non-English language Web site from anywhere in the world that successfully fulfills its editorial mission, effectively serves its audience, maximizes the use of the Web’s characteristics and represents the highest journalistic standards. The sites will be judged on excellence of content, interactivity, rich media, design, navigation and community tools. Entries may consist of one main URL.
Two awards – $3,000 prize each:
Small: 0-999,999 monthly uniques
Large: Over 1 million monthly uniques
Note: Entrants must provide the following information in their entry remarks to qualify:
Påmedlingsfristen er 30. juni, og prisene deles ut på ONAs årskonferanse i San Francisco i oktober.
I dag lanserer A-pressen og ABC Startsiden annonsenettverket MyAd, og om få dager kommer Edda med konkurrenten AdPower. Begge vil utfordre Googles dominans innenfor kontekstuelle tekstannonser i Norge. I dagens DN advarer generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund om at dette er en farlig vei å gå.
– Jeg har ikke sett denne typen annonser selv, men dette er en vanskelig tid for mediene. Det viser seg alltid at den presseetiske fanen ikke holdes like høyt i trange tider som i gode tider, sier Kokkvold til DN.
Konserndirektør Stig Finslo i Edda later til å selv ha sett slike annonser, og beroliger:
– Dersom de redaksjonelle artiklene løper etter annonsene, er vi inne i et prinsipielt farlig farevann. I dette tilfellet er det snarere annonsene som løper etter det redaksjonelle, sier Finslo til DN.
For den trente leser av nettaviser, er denne typen annonser mer regelen enn unntaket. Hovedgrunnen til dette er at de fleste nettavisene bare har klart å ta ordentlig betalt for annonser på førstesiden. Bannerannonsene på resten av nettstedet blir ofte gitt som bonus eller rabatt til annonsørene. Tekstannonser har gjort det mulig å få litt inntekter også på resten av nettstedet.
Utfordringen er at det bare gir litt inntekter. Mens avisene så langt har holdt fast på en prismodell der annonsøren betaler for å vise fram annonsene, betales det bare når brukerne faktisk klikker på de fleste tekstannonser. Risikoen for om annonsen virker flyttes altså fra annonsøren til avisen. I tillegg gir tekstannonser som presenteres sammen med et søkeresultat vesentlig bedre klikkrate enn en tilsvarende annonse som er plassert sammen med en redaksjonell artikkel.
På toppen av dette kom Google nykommerne i forkjøpet og lanserte nylig interessebasert visning av tekstannonser i sitt nettverk. Det betyr at hvilke annonser brukeren får se, ikke bare er avhengig av hva som er innholdet på den siden brukeren er inne på akkurat i øyeblikket, meg også av hva man har gjort på nettet tidligere. Google lærer deg å kjenne, og gir deg enda mer relevante annonser basert på dette.
Det er med andre ord litt feige lag når lokalavisene nå lager allianser for å utfordre Google. De har et mindre nettverk, mindre sofistikert teknologi, og mindre effektive annonseplasseringer å tilby annonsørene. Samtidig undergraver de den visningsbaserte annonsemodellen som gjør det mulig å finansiere en nettavis.
En trøst kan være at de posisjonerer seg i forhold til endrede brukervaner, der våre øyne ser ut til å søke mer mot tekst enn bilder og grafiske elementer på nettsider (mer om dette i boka Effektiv nettskriving). Men det blir ikke god butikk for avisene så lenge man bare tar betalt for distribusjon (klikk) og gir bort troverdighet (seriøs kontekst) gratis på kjøpet.
Når man ikke tar seg betalt for merverdien av kommersielle budskap i en redaksjonell kontekst, vil denne annonsetypen neppe være egnet til å finansiere journalistisk virksomhet. Det er det farligste med tekstannonser.
– Look to Schibsted! Norges største mediekonsern har fått stor internasjonal anerkjennelse for sin evne til å posisjonere seg i forhold til nettrevolusjonen. I fjor vant de også Oslo kommunes innovasjonspris. Men er de egentlig innovative? Tja, svare konserndirektør Birger Magnus på sitt eget spørsmål da han snakket til BI-studentene under Næringslivsdagene.
Toppledelsen har klart å utvikle et tradisjonelt mediekonsern dominert av Aftenposten og VG til først å bli en stor Skandinavisk, og senere Europeisk medieaktør. Noe nyskapning har de fått til gjennom egne nyetableringer, som Finn, eller gjennom oppkjøp av brysomme konkurrenter, som svenske Blocket.
Den lille staben i Blocket møtes hver dag for å diskutere nyskapning. I Finn er forholdene større, så nettbaserte verktøy brukes til kontinuerlig å foreslå og prioritere endringer.
Men selv om Bernt Olufsen har etablert ”Forandring er Verdens Gang” som slagordet for den kontinuerlige forbedringssprosessen i VG, slår Birger Magnus fast at det er en lang vei å gå for Schibsted før både mellomledere kan bidra på tvers av virksomhetene og ansatte flest er involvert i innovasjonsprosesser. Som eksempel nevnte han Aftenposten med mange hundre ansatte, der det ikke er mulig for alle å se helheten, og dermed mye vanskeligere å bidra med innovasjon og forandring.
– Der har vi ikke vært spesielt flinke. Vi må engasjere enkeltansatte slik at de kan være med å påvirke sine egen arbeidsprosessprosess, produktet de arbeider med, og forretningsmodellene. Her må vi lære av Toyota og andre store organisasjoner hvordan dette skal organiseres til at alle kan være med. Vi har ikke vært gode nok til å utvikle organisasjonen slik at de ansatte får virkeliggjort sin skapertrang, sa Magnus, som innrømmet at det var med blandede følelser han skulle snakke til BI-studentene som nyskapning og forandring.
Han understreket at toppledelsen må finne en balanse mellom å posisjonere, utvikle og prestere. Men akkurat nå handler det stort sett bare om det siste. Å tjene penger på kort sikt. Alt annet enn nett går med tap.
– Vår ambisjon er å få nettets andel av lønnsomheten i Schibsted til under 100 prosent, sa konserndirektør Birger Magnus.
Han innledet sitt foredrag med at det var i vanskelige tider at de mest radikale endringene kan komme: Nød lærer naken kvinne å spinne.
Men så ille er det tydeligvis ikke ennå.
– –
Disclaimer: Krumsviks forskning ved Universitetet i Oslo er finansiert av Stiftelsen Tinius, Schibsteds største eier. Han er også tilknyttet BI som ansvarlig for undervisningen i medieøkonomi ved masterprogrammet i Flermedial ledelse.
Flere dedikerte nettfolk i NRK skal lage mer nyheter på nettets premisser for å nå igjen Dagbladet.no på rankingen. ”Enda en kuvending” var DNs vinkling (i papiravisen fredag) på NRKs rokade av ressurser for å få mer trøkk på nett.
Klikk.nos Jan Thoresen opplever det som ”oppløftende å se at NRK har evne til å lytte til sine dyktige medarbeidere på nett”. Journalistens Helge Øgrim nyanserer bildet noe, men tolker situasjonen slik at ”mammuten NRK brått [går] motsatt vei og gravlegger mange års forsøk på å utløse nettmediets mange muligheter via en organisasjon som ble skapt for å lage radio og fjernsyn i overveiende enveis kommunikasjon med lyttere og seere.”
Ser man likevel nærmere på saken, blir det tydelig at mye innhold fortsatt skal produseres av NRKs nyhetsmaskin. Det er nettdesken som får økt bemanning. Og litt mer utviklingsressurser. ”Det lyder ikke som noe brudd med synergitanken i NRKs flermediale virksomhet, men mer som en nødvendig opprioritering og spissing av nyheter for nettet”, konstaterer Ragnhildo (IJ/BI).
Nå er det ikke så veldig mange år siden NRKs nettmedarbeidere hadde forbud mot å kontakte primærkilder, av frykt for å gå i beina på Dagsnytt og Dagsrevyen, så i den forstand kan fullmaktene som gis NRKs nye nettsjef representere et stort sprang internt i en organisasjon der nettet knapt har passert tekst-tv i den interne rangordningen, solid bak fjernsyn og radio. Men mange steg skal gås før produktet NRK.no framstår som noe mer enn en gjenbruksstasjon. Det vil fortsatt være en intern forventning om at promo- og programbladfunksjonen ivaretas, og mandatet fra politikerne forutsetter omfattende on-demand distribusjon av tradisjonelt kringkastingsinnhold.
Ønsket om å ta ut stordriftsfordeler av sentralisert nyhetsproduksjon, slik at et økende antall produkter i porteføljene kan gi et bredere tilbud i markedet uten tilsvarende økning av kostnader, forklarer hvorfor tradisjonelle kringkastere i så liten grad tar i bruk nettets nye redaksjonelle verktøykasse med de muligheter det gir for multimedial eller tverrmedial (cross media) formidling av nyheter, og i stedet går den flermediale (cross platform distribution) veien og tilpasser sitt tradisjonelle innhold til nye plattformer.
Noen store norske avishus valgte selvstendige juridiske enheter for utgivelse av nettaviser. Vi ser at disse i større grad har utviklet unikt innhold til nett. Noe gjenbruk av innhold fra papiravisene gir stordriftsfordeler også til disse, men markedsvekst har vært viktigere for de store avisene enn å effektivt skulle levere samme innhold i flere kanaler. Men om vi ser bort fra disse unntakene fra hovedregelen, fører integrert flermedial produksjon til at innhold i stor grad blir versjonert for ulike kanaler på nyhetsdeskene. Når unikt innhold produseres, har kanalene med høyest prestisje rangen. Dette fører til at tverrmediale konsept der flere kanaler spiller på hverandre i liten grad blir utviklet i nyhetsformidling, og multimedialt interaktivt innhold som tar hele nettets verktøykasse i bruk stort sett er fraværende.
Standardisert innhold som kan publiseres på flere plattformer blir idealet. Et minste felles multiplum.
Jan Thoresen betviler at det finnes noen vesentlig stordriftsfordel i en flermedial tilnærming, fordi innhold fra tradisjonelle kanaler må omarbeides vesentlig for å fungere godt på nett. Det er derfor et dilemma at samtidig som behovet for differensiering øker, avtar ressursene til å skape unike produkter hos de fleste.
Inntil videre vil NRK ha en fordel av faste og relativt forutsigbare totalinntekter i en tid der konkurrentenes mediehus vakler.
Øgrim og Brenna bogger om de norske etterdønningne etter Walter Isaacsons utspill om medienes skrantende økonomi.
Selv om alt kanskje var bedre før, er det mulig å argumentere for at forretningsmodellene for nettaviser og papiraviser ikke er så veldig forskjellige. I mange tilfeller vil abonnementsinntektene tilsvare kostnadene ved trykking og distribusjon. Papiravisene krever inn dette gebyret selv, mens det for nettaviser er telefonselskapet som tar betalt for distribusjon. I begge tilfeller er det annonsørene som dekker innholdsproduksjon og avkastning til eierne.
Jeg kan vanskelig se at journalistikkens legitimitet skal være forankret i hvem som sender faktura for distribusjon.
I mange år har det vært svært lønnsomt å utgi avis, ikke minst fordi de aller fleste aviser har hatt tilnærmet monopol i viktige deler av sine lokale annonsemarked. Selv om eierne har fått grei avkastning, har mange norske aviser brukt veldig mye av verdiskapningen på dobbeltarbeid og overinvestering i teknologi. Rett og slett dårlig drift. Og i år med motgang, har det vært standard prosedyre å forsvare hver eneste redaksjonelle stilling.
Men er det slik at alle redaksjonelle stillinger er like viktige for å oppfylle samfunnsoppdraget?
De siste årene har mange avisfolk fått trening i omstilling. Det kommer godt med nå som ostehøvlene må byttes ut med øks. Unødvendige funksjoner må bort en gang for alle, og det må gjøres klare valg om hvilken innholdsproduksjon som skal prioriteres, og hvordan de ulike publiseringsplattformene i porteføljen skal spille sammen.
Avisenes gullalder er over. Men det er fortsatt mye penger i systemet, og det er ledernes prioriteringene som avgjør hva som blir framtidas innhold. Ikke forretningsmodellen for de ulike kanalene. Nå vil det avsløres hva som faktisk er kjernevirksomhet, og hva som var luksus.
Til slutt gjentar jeg en anbefaing: Professor Robert G. Picard, en av verdens fremste medieøkonomer, holder tirsdag en gjesteforelesning på BI der han snakker om nyhetsindustriens framtid. Det er fortsatt noen ledige plasser!
Professor Robert G. Picard, en av verdens ledende medieøkonomier, holder to åpne forelesninger på BIs masterkurs i flermedial ledelse tirsdag 10. februar kl. 10.00. Du er velkommen til å høre på:
10.15 The Future of the News Industry
11.15 The Role of Organizational Values, Structures, and Processes in Innovation of Media Products
Se også Picards blogg: The Media Business. Påmelding via e-post til meg: arne dott krumsvik at bi dott no. Først til mølla…
NONA: nettverket for oss som jobber med nettmedier 